«Do you know what a beer costs in Norway?»

Mange synes det er fascinerende å snakke om hvor mye alkohol koster i Norge sammenlignet med i andre land. Prisen vi betaler for alkoholbruken vår burde kanskje overraske oss mer.

RAGNHILD KASKI, generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til

INGER LISE HANSEN, generalsekretær i Rusfeltets samarbeidsorgan – Actis

TRINE STENSEN, generalsekretær i Blå Kors

En fersk samfunnsøkonomisk rapport fra analyseselskapet Oslo Economics har regnet på hvor mye alkoholbruken vår koster samfunnet. Prislappen? Opp mot 100 milliarder kroner i året. Hele 77 milliarder kroner er knyttet til tapt helse og livskvalitet, og opp mot 24 milliarder er knyttet til sykefravær, lavere effektivitet på jobb og kostnader til helse- og velferdstjenester.

Det kan være vanskelig å se for seg hvor mye 100 milliarder faktisk er. For å sette det på spissen, tilsvarer det 10 ganger strømstøtten fra Støre-regjeringen hvert eneste år. Eller prisen det ville kostet å arrangere vinter-OL i Beijing 2022 tre ganger i året.

De største samfunnsøkonomiske utgiftene er knyttet til de som drikker. Spesielt de som drikker mye, men også de som drikker mer moderat og «vanlig». Fordi vi blir syke, og lever kortere og dårligere liv. Alkohol øker risikoen for alvorlige sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdom og demens – og stadig mer forskning viser at det ikke finnes noen trygg nedre grense.

Rapporten avdekker også en annen mørk side. For første gang har noen estimert hva belastningene og smerten som følger med det å være pårørende til noen som drikker koster samfunnet i kroner og øre. Dette er vanskelig å måle, men rundt en femtedel av de totale samfunnskostnadene, eller opp mot rundt 20 milliarder kroner, er anslaget.

100 milliarder forteller oss for det første at alkohol ikke er et lite problem forbeholdt de få. Det gjelder ikke bare fylliken i parken eller innerst i den mørke puben. Det er et stort samfunnsproblem. For det andre viser det faktum at en femtedel av kostnadene kan knyttes til personene rundt den som drikker at alkohol ikke bare rammer den som drikker. Det rammer bredt.

Test deg selv, hvor mye tror du de negative sidene ved alkohol påvirker samfunnet? 

90.000 barn vokser i dag opp med en mamma eller pappa som drikker for mye. For noen betyr det matpakker som ikke blir smurt. For andre betyr det brutte løfter. Eller foreldre som er for slitne eller påvirket til å kjøre til trening, hjelpe til med leksene eller bare å spørre hvordan det går med dem. Det er alvorlig, og for noen er det enda mer alvorlig.

Barn i familier hvor foreldrene drikker for mye, opplever ofte vold og trusler, ansvar og oppgaver som langt overgår hva man kan forvente av et barn, og frykt for foreldrenes helse og liv. De har økt risiko for negative livshendelser, seksuelle overgrep, mishandling og omsorgssvikt. Slikt forblir ikke i barndommen – men følger med dem resten av livet. For mange blir det definerende for livet, og hvor tungt det blir å leve.

Blant de pårørende finner vi også ektefeller og andre familiemedlemmer som opplever økt konfliktnivå hjemme, uro og bekymringer, og dårligere muligheter for å leve gode liv. Vi finner partnere som opplever problemer i parforhold og skilsmisse. Eller verre – partnere som opplever vold. Mindre alvorlig og episodisk vold mellom ektefeller og partnere øker i hyppighet blant de som drikker mye og menn med et høyt alkoholforbruk er mer tilbøyelige til å utøve partnervold.

Er du redd for at du eller en du er glad i drikker for mye alkohol? Se hvordan du kan hjelpe med alkoholproblemer.

Vi er vant til å tenke på alkohol som en velfortjent pust i bakken en fredags ettermiddag. Som et glass musserende for å feire en stor anledning, et godt glass rødt til Netflix eller akevitt til juleribben.

Derfor er rapporten Oslo Economics har utarbeidet på oppdrag fra organisasjonene Av-og-til, Actis og Blå Kors viktig. Den forteller oss prisen vi betaler for måten vi drikker på i Norge i dag. Den minner oss på at det er mange der ute som har store utfordringer med alkohol – de 13 prosent nordmenn som drikker så mye at de er i risikosonen for å utvikle et problem, eller de nesten 100 000 som har en alkoholbrukslidelse.

Og den viser oss hvor store ødeleggelser den alkoholbruken kan skape også for andre menneskers liv, ikke minst de titusener av barn som får barndommen, og senere voksenlivene sine preget av foreldres drikking.

Denne kronikken ble først publisert i VG februar 2022.