Er du bekymret for om et barn har det bra hjemme? Her er fem råd!

5 råd til hva du kan gjøre når du er bekymret for et barn

1. Se barnet

Barn forteller ofte hvordan de har det indirekte gjennom lek og væremåte. Kanskje er barnet overaktivt og har vansker med å styre følelsene sine, eller er altfor passivt. Det kan også være at barnet virker ensomt og trekker seg unna – det stille barnet. Vær åpen for at atferden til barnet kan si noe om hvordan de har det hjemme, og stol på magefølelsen din om du tenker at noe ikke stemmer.  

2. Vær til stede og skap trygghet

Vis ovenfor barn rundt deg at du er en som ønsker at barn skal ha det trygt og godt. Vis at du er tilgjengelig, og at du er klar for å være til hjelp om noen skulle trenge det. Når du skaper en trygg og god relasjon til barna, skaper du også over tid en trygghet til å snakke.  

Å stille konkrete spørsmål om barnets hverdag, kan styrke relasjonen deres og barnet kan kjenne seg sett. I tillegg kan du få mer informasjon om det du er urolig for.  

Eksempler: «Hvordan er lørdagene hjemme hos deg?» «Hvordan feirer dere bursdag?» «Hva gjør de voksne når de skal feire?» 

3. Snakk med barnet om det du ser

Vi voksne må ikke være redde for å snakke med barnet om deres erfaringer. Skal barnet tørre å snakke med deg, må du tørre å starte samtalen. Vi må vise at vi vet og tror på at vanskelige ting skjer, og ikke vente på at barnet skal fortelle.  

Start gjerne samtalen med konkrete ting du har sett eller hørt som gjør deg urolig. Det kan være «Jeg har sett at du holder deg en del for deg selv. Hvordan går det med deg?» Eller: «Jeg hørte deg nevne for vennen din at ting er vanskelig hjemme. Fortell meg om det!».

Her kan du også bruke spørsmål fra Barn av Rusmisbrukere og KORUS Sør.   

Fortell og vis at du bryr deg og ønsker å hjelpe. Hvis barnet ikke vil snakke, si at du er der hvis det skulle være noe. Våg å følge barnets tempo, og vær åpen om hva du tenker kan gjøres.  

4. Snakk med voksne rundt barnet

Det er viktig at du ikke sitter alene med bekymringen dersom du blir urolig etter samtalen med barnet. Snakk med andre voksne rundt barnet, som en lærer, en trener eller en helsesykepleier. Det er viktig å fortelle barnet at du snakker med noen, og hvorfor. Barnet må kunne stole på deg og vite at det kan si ting til deg. Du kan for eksempel spørre barnet: «Hva vil du at jeg skal gjøre med det du har fortalt meg nå?»  

5. Forbered deg

Du som voksen bør være forberedt på at barnet velger akkurat deg å åpne seg for. Da må du være klar til å ta imot. Barn trenger først og fremst en voksen som møter dem med respekt. De trenger at du viser for dem at du tåler å høre det de forteller, og at du ikke trykker på alarmknappen med en gang. Lytt og anerkjenn det barnet forteller. Fortell barnet at det var veldig modig at han eller hun fortalte det til deg.