– Den mentale helsen er der jeg har merket størst endring. Etter at jeg sluttet å drikke har jeg fått mer ro. Jeg er ikke så redd for å gå glipp av ting og er blitt mer selvsikker, sier Rebekka.

33-åringen fra Stavanger har aldri vært den som drikker mest eller oftest. Likevel kom hun til et punkt der hun kjente litt ekstra på hva alkoholen gjorde med kropp og psyke.

– Da jeg tok beslutningen om å slutte å drikke, kjente jeg en lettelse i kroppen. Jeg ga meg selv tillatelse til å si at «dette trenger jeg ikke». Og siden har jeg ikke sett meg tilbake.

Bevisst forhold til alkohol

Rebekka har alltid hatt det hun beskriver som et bevisst forhold til alkohol.

– Foreldrene jeg har vokst opp med, har alltid vært avholdsfolk, dels på grunn av tro og dels fordi de ikke har trivdes med alkohol.

– Jeg har også en biologisk familie hvor alkohol- og rusproblematikk har vært til stede. Selv om jeg aldri har opplevd alkohol i oppveksten, har jeg vært obs på den arvelige belastningen.

Da vennene i ungdomstiden skulle i gang med fest og russetid, ville Rebekka være med på det de andre gjorde.

– Det er jo det sosiale som er mest fristende. Jeg drakk ikke så ofte, og heller ikke så mye. Vi hadde det kjekt sammen.

Uheldig sammentreff

Frem til slutten av 20-årene hadde hun et helt avslappet forhold til alkohol, forteller Rebekka.

– I vennegjengen min var det ikke så mye drikking, og jeg tenkte ikke så mye på det i det hele tatt. Men da jeg var i 28–29 årsalderen, skjedde det ting som trigget noen problematiske følelser rundt alkohol.

33-åringen beskriver det hele som et uheldig sammentreff: Noe i livet manglet, samtidig som hun fikk påfyll av noe hun ikke trengte.

– Jeg hadde en jobb jeg ikke trivdes i og fikk ikke jobben jeg ønsket. Jeg manglet utløp for kreativiteten min og resultatet ble at jeg følte meg rotløs.

I samme periode møtte hun en gjeng hun begynte å feste sammen med.

– Flesteparten i den nye gjengen jobbet i utelivsbransjen, derfor begynte festen ofte sent og varte lenge.

– Trist følelse i kroppen

Rebekka begynte å kjenne på en rastløshet nesten hver gang hun drakk et glass alkohol. Var det en fest et sted, skulle noen ut?

– Når jeg først hadde tatt et glass, også de gangene det skulle være en rolig kveld, ville jeg få det til å bli fest. Jeg ble redd for å gå glipp av ting, ville få med meg alt det kjekke. Heller enn å være i øyeblikket, ble jeg distrahert av tanken på å finne en fest.

Dagen derpå var hun trist og deppa.

– Fylleangsten var ikke et resultat av at jeg hadde sagt eller gjort noe dumt. Jeg hadde bare en trist følelse i kroppen. I tillegg var jeg sint på meg selv for at jeg ikke var i form, det var det irriterende med at «nå ligger jeg her igjen».

Perioden med annerledes festing og stadig mer problematiske følelser knyttet til alkohol og bakrus, varte i ett og et halvt år – frem til nyttårsaften 2020.

Våknet med en beslutning

– På nyttårsaften det året var jeg sammen med gode venner som ikke drikker så mye. Vi snakket om dette med alkohol, om tanken på å kutte det helt ut, sier Rebekka, som også er takknemlig for en tilfeldig, men naturlig festbrems:

– Det var stygt vær, og det er jeg så glad for! Istedenfor å dra på byen da festen var ferdig, dro jeg hjem og la meg, tilnærmet edru.

Første januar 2021 våknet hun med en god følelse.

– Jeg gikk en tur, hørte på min første lydbok om temaet, og tok en beslutning om å slutte å drikke alkohol for godt.

Snart tre år senere har hun aldri kjent på behovet for å ta seg en drink.

– Jeg er sosial og har det fint på fest uten alkohol. I tillegg har jeg flere venner som ikke drikker, eller som drikker lite og sjelden, så jeg er heldig. Så langt har jeg kun møtt på to personer som ikke har hatt forståelse for valget mitt.

Gå gjennom – ikke rundt

I tillegg til å våkne frisk og rask, hjelper den alkoholfrie tilværelsen Rebekka å ta vare på seg selv – også når hun møter på noen av livets uunngåelige fartshumper.

– Jeg er blitt raskere til å ringe venner eller familie når det er noe, og går gjennom ting heller enn å gå rundt det. Det er bedre å grine det ut enn å ta det glasset. Og så har jeg gått til psykolog, det har vært en veldig god investering.

Hvis hun kjenner på en uro, kan løsningen være å gå seg en tur.

– Jeg går ofte en tur, og har også hørt på mange podkaster og lydbøker som har satt ord på noen av tingene jeg har følt på.

En kollega som hørte at Rebekka har sluttet å drikke, utbrøt: «Så tøff du er! Det hadde jeg aldri klart».

– Sånn tenkte jeg også før. Men det er ikke sånn at du må ha et alkoholproblem for å slutte å drikke. Du trenger ikke en gyldig grunn.