Er du redd et barn har foreldre som drikker for mye? Her er fem råd!
Nesten 1 av 10 barn opplever at mamma eller pappa drikker for mye alkohol. Mange av disse forteller det ikke til noen. Slik går du frem om du er utrolig for et barn.

Barn trenger voksne som ser dem, og nettopp du kan være en slik voksen for et barn som trenger det. Men hvordan kan man hjelpe et barn som sliter?
Ved å stille konkrete spørsmål om barnets hverdag og situasjon kan gjøre at barnet føler seg sett og ivaretatt, og gjøre det lettere for å åpne seg. Du kan for eksempel ta i bruk verktøyet 11 inngangsspørsmål til barn om rus, utviklet av Barn av Rusmisbrukere og KORUS Sør. Her får du flere gode spørsmål du kan stille barnet, som du kan bruke sammen med rådene under. Det viktigste når du er urolig for et barn, er at du tar magefølelsen din på alvor.
Her får du fem råd til hva du kan gjøre:
Barn forteller ofte hvordan de har det indirekte gjennom lek og væremåte. Kanskje er barnet overaktivt og har vansker med å styre følelsene sine, eller er altfor passivt. Det kan også være at barnet virker ensomt og trekker seg unna – det stille barnet. Vær åpen for at atferden til barnet kan si noe om hvordan de har det hjemme, og stol på magefølelsen din om du tenker at noe ikke stemmer.
Vis ovenfor barn rundt deg at du er en som ønsker at barn skal ha det trygt og godt. Vis at du er tilgjengelig, og at du er klar for å være til hjelp om noen skulle trenge det. Når du skaper en trygg og god relasjon til barna, skaper du også over tid en trygghet til å snakke.
Å stille konkrete spørsmål om barnets hverdag, kan styrke relasjonen deres og barnet kan kjenne seg sett. I tillegg kan du få mer informasjon om det du er urolig for.
Eksempler: «Hvordan er lørdagene hjemme hos deg? Og søndagene?» «Hvordan feirer dere bursdag?» «Hva gjør de voksne når de skal feire?»
Vi voksne må ikke være redde for å snakke med barnet om deres erfaringer. Skal barnet tørre å snakke med deg, må du tørre å starte samtalen. Vi må vise at vi vet og tror på at vanskelige ting skjer, og ikke vente på at barnet skal fortelle.
Start gjerne samtalen med konkrete ting du har sett eller hørt som gjør deg urolig. Det kan være «Jeg har sett at du holder deg en del for deg selv. Hvordan går det med deg?» Eller: «Jeg hørte deg nevne for vennen din at ting er vanskelig hjemme. Fortell meg om det!».
Her kan du også bruke spørsmål fra Barn av Rusmisbrukere og KORUS Sør.
Fortell og vis at du bryr deg og ønsker å hjelpe. Hvis barnet ikke vil snakke, si at du er der hvis det skulle være noe. Våg å følge barnets tempo, og vær åpen om hva du tenker kan gjøres.
4. Snakk med voksne rundt barnet
Det er viktig at du ikke sitter alene med bekymringen dersom du blir urolig etter samtalen med barnet. Snakk med andre voksne rundt barnet, som en lærer, en trener eller en helsesykepleier. Det er viktig å fortelle barnet at du snakker med noen, og hvorfor. Barnet må kunne stole på deg og vite at det kan si ting til deg. Vær åpen om det du tenker bør gjøres med det barnet fortalte. Du kan for eksempel spørre barnet: «Hva vil du at jeg skal gjøre med det du har fortalt meg nå?»
5. Forbered deg
Du som voksen bør være forberedt på at barnet velger akkurat deg å åpne seg for. Da må du være klar til å ta imot. Barn trenger først og fremst en voksen som møter dem med respekt. De trenger at du viser for dem at du tåler å høre det de forteller, og at du ikke trykker på alarmknappen med en gang. Lytt og anerkjenn det barnet forteller. Fortell barnet at det var veldig modig at han eller hun fortalte det til deg.
Alarmtelefonen
Ikke nøl med å ta kontakt med Alarmtelefonen for barn og unge om du trenger noen å lufte tankene med. Her kan du anonymt lufte dine tanker, og få tips og råd om situasjonen. Alarmtelefonen når du ved å ringe 116 111 eller +47 954 11 755 fra utlandet.
- Barn av Rusmisbrukere og KORUS Sør, Inngangsspørsmål til barn om rus, 2022.
- KORUS Sør, Samtaler med barn, 2020.