Per Anders Nordengen: – Det viktigste er å finne en balanse
Et sted mellom «full» og totalavholds – der mener teolog, forfatter og foredragsholder Per Anders Nordengen (71) at livet er lettest å leve.
- Per Anders Nordengen fremhever viktigheten av måtehold i livet, både når det gjelder alkohol og andre områder, og oppfordrer til å finne balanse fremfor å velge ytterligheter.
- Han er opptatt av hvordan vi bruker språk for å uttrykke følelser, og påpeker at mange unge i dag bruker ord som «angst» og «utbrenthet» der mindre alvorlige ord kunne vært tilstrekkelige, samtidig som han understreker verdien av å sette ord på følelser.
- Nordengen mener at vanskelige følelser som kjærlighetssorg og eksamensangst er normale, og oppfordrer til å styrke vår emosjonelle «ryggsekk» for å håndtere livets utfordringer bedre.
- Han peker på behovet for eksistensiell beredskap, som innebærer å være mentalt forberedt på kriser og store påkjenninger, gjennom refleksjon, samtaler og selvutvikling.
- Nordengen konkluderer med at balanse er nøkkelen til et godt liv, og at det handler om å finne ro i utrygghet og styrke evnen til å stå oppreist gjennom livets utfordringer.
Når Per Anders Nordengen befinner seg i festlig lag, kan han finne på å si: «Jeg er alkoholiker».
– Og da blir folk sånn: «Nei, det er du ikke.» For i Norge er du liksom enten alkoholiker eller ikke. Men på en skala fra én til ti, vil jeg si at jeg er alkoholiker på to, to og en halv: Jeg nyter den bittelille rusen som et glass eller to kan gi. Og for de fleste er det jo ikke et alternativ å kutte ut alkohol helt – der er i alle fall ikke jeg, sier han.
– Så jeg vil heller slå et slag for måtehold. Et godt måtehold. Vi nordmenn er jo litt kjent for å være enten-eller. Men jeg tror vi trenger å lære oss å være midt imellom. På alle livets områder, egentlig.
Ord og kunsten å bruke dem
Per Anders Nordengen, som er sønn av tidligere Oslo-ordfører Albert Nordengen, har vært innom mange av livets områder. Han er utdannet teolog og har jobbet som prest, i alt fra en farget menighet i Sør-Afrika til Nordstrand kirke i Oslo. Men han har også vært innom den private psykologtjenesten og reklamebransjen og et livssynsprogram på TV2, og har i senere år blitt forfatter av selvhjelpsbøker og en av landets travleste foredragsholdere.
Han henvender seg fortsatt innimellom til menigheten – han tar på seg en og annen begravelse, for eksempel – men snakker i dag vel så ofte i ikke-religiøse sammenhenger: på lederseminarer, for bedrifter, fagbevegelse, Kreftforeningen og ungdom på videregående, for eksempel. Da er det ikke Guds ord han taler. Da snakker han heller om ord som sådan – hva vi bruker dem til og hva vi legger i dem, kanskje særlig når vi snakker om hvordan vi føler oss og forstår oss selv.
Vanskelige følelser er normale
– Ta språkbruken til en del unge i dag: De er ikke slitne, de er «utbrente». De er ikke nervøse, de har «angst». Eller ta barnebarnet mitt på fem år, som jeg hentet i barnehagen en dag og da sa: «Morfar, jeg tror jeg er stressa.» Men du er ikke stressa som femåring. Det er noe du har lært av foreldrene dine, sier Per Anders Nordengen.
Han mener vel å merke ikke at det ikke er galt å snakke om og forsøke å artikulere hvordan man føler seg, uansett alder. Tvert imot.
– Jeg tror det er veldig godt å sette ord på ting, og det er kjempefint at unge mennesker er bevisste på det, men mange gjør altfor mange av følelsene sine til sykdom. Vanskelige følelser er helt normalt. Det er helt normalt å ha kjærlighetssorg. Det er helt normalt å være redd for eksamen. Det er bare at definisjonen av hva som er normalt, er blitt så innskrenket.
Det alminnelige er fantastisk
– Det er så mange mennesker som går rundt og tror at det de sliter med, er unormalt, eller tror at det de sliter med, er sykdom. Men hva er det å være frisk? Det er ingen som er helt friske. Det å være frisk er ikke å være helt på topp.
ar jeg det helt ålreit, har jeg det mer enn bra nok. Hvis det er en helt alminnelig dag – da er det en helt fantastisk dag, synes Per Anders Nordengen
Men det er klart: Livet kan være ganske slitsomt. Livet er ganske slitsomt, legger han til.
– Og vi har alle ganske mye i bagasjen, som vi bærer med oss. Tunge «livssekker». Men altfor mange lar seg bikke over, og lar seg falle, av den byrden. Kanskje vi burde trene opp evnen til å bære livssekken. Få sterkere rygg. Det tror jeg er det vi mangler i dag.
Han trener jevnlig på treningsstudio, og legger merke til hvor mange der som har «PT», altså personlig instruktør.
– Men man burde ha PT-time for psyken også, ikke bare fysikken. Mange bruker penger på å trene kroppen, men vi burde trene følelsene også. Begge deler. Men vi forsømmer den andre delen. Det er vår største helseutfordring.
Den emosjonelle utviklingen
Vi har hatt tre til dels overlappende utviklingstrekk i Norge, slik Per Anders Nordengen ser det:
– En materiell utvikling, siden 1950- og 60-tallet, som har vært helt utrolig, i alle fall siden vi fant oljen. Og så har vi hatt en digital utvikling, som jeg for min del må kjempe for å følge med på – men jeg må være med på den, jeg må ha flybilletten min der, sier han og peker på smarttelefonen sin.
– Men den tredje utviklingen, det er den emosjonelle utviklingen, og den har ikke folk helt fått styr på. Vi har fått styr på det materielle, men vi har ikke fått has på det viktigste, og det er hvordan folk skal leve med trøblete liv.
Eksistensiell beredskap
Man snakker mye om viktigheten av «beredskap» i dag, påpeker Per Anders Nordengen.
– Som samfunn må vi ha beredskap hvis internett går og hvis Putin trykker på en knapp, og jeg som enkeltmenneske må ha beredskap hvis det skjer noe, så hjemme hos oss har vi 20 liter vann og 10 liter knekkebrød og 20 batterier liggende. Men det viktigste er eksistensiell beredskap. Når – jeg sier «når», ikke «hvis» – jeg møter på det eksistensielle, som er store påkjenninger, som er sykdom, kriser og død, må jeg være forberedt. Vi skal ikke gå og bekymre oss, men være forberedt.
Og hvordan blir man det? Det blir man, mener han, av å tørre å tenke tanken at «hva som helst kan skje hvem som helst hvor som helst». Av å lese om kriser og om livet. Og ikke minst av å snakke om det: det kan være å gå i terapi, som han selv gjør, det kan være å snakke med en god venn, en voksenleder på skolen, en lokal prest – «de sitter jo der og venter på samtaler, de.»
Ingen fasit, bare tankevekkere
– Alle mennesker burde være forberedt på at hva som helst kan skje. Vi må bli trygge i utryggheten. Finne en ro i egen usikkerhet, sier Per Anders Nordengen.
– Det gjør det mye lettere å leve.
Men det er lettere sagt enn gjort, så klart. Og han har «ikke noen fasitsvar» å komme med, understreker han, verken som foredragsholder eller samtaleveileder, han har «bare noen tankevekkere, liksom».
– Jeg er ikke noen spesialist, men jeg har lang livserfaring, jeg har møtt mange mennesker, jeg har jobbet med ting i mitt eget liv, avslutter Per Anders Nordengen.
– Og jeg mener at det viktigste, på alle områder i livet, er å finne en balanse. Balanse mellom jobb og privatliv, balanse mellom å stresse og å ta det med å ro, balanse mellom å drikke meg full og være totalavholds. Balanse til å stå oppreist gjennom alt. Jeg tror det er noe der.
