Hun har skrevet bok om lykke, og har forsket på feltet i over 20 år. Men lykkeforsker Ragnhild Bang Nes synes fortsatt det er vanskelig å forklare akkurat hva lykke er:

-Jeg aner ikke! ler hun som svar på spørsmålet.

Det er chili i kaffekoppen hennes, og akkurat nå ser hun rett ut mot trær og himmel og utsikt fra Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo der hun jobber. For lykkeforskeren selv er nettopp øyeblikk som dette en kilde til lykke: Tett på natur, og der sansene aktiviseres.

For andre kan det være helt annerledes, understreker hun: -En av kollegaene mine, for eksempel, mener at lykken er god vin. For ham handler det om smaksopplevelser, det å kjenne den gode smaken som perfeksjonerer et godt måltid. For meg har aldri slike raffinerte smaksopplevelser vært like viktig. Vi er forskjellige.

Fra brusende eufori til mening og mestring

Og det er kanskje nettopp det – at vi er forskjellige og finner glede i ulike opplevelser – som gjør lykken så vanskelig å definere, mener lykkeforskeren.

Mange av oss tenker nok også på ulike opplevelser når vi tenker på lykke.

-En del assosierer nok lykke med en sånn intens, euforisk, brusende glede. Kortvarige, intense lykkeøyeblikk, tror lykkeforskeren.

Også hun tror helt klart på verdien – og helsegevinsten – av slike «lykkeglimt». Samtidig synes hun det er viktig å snakke om lykke som mer enn det:

– Vi kan også tenke på lykke som det å fungere godt. Det å mestre livet, å strekke seg, det å holde på med meningsfulle aktiviteter. Og virke på vårt beste. Lykke som den mer dype, vedvarende følelsen av å ha det bra, og en virkelig erkjennelse av å ha det godt i livet sitt, sier hun.

Født lykkelig – eller bli lykkelig?

I arbeidet sitt som forsker er det dette siste hun er mest opptatt av. «Livskvalitet» og «trivsel» er ord hun bruker hyppigere enn «lykke».

Som forsker på feltet folkehelse og livskvalitet i over 20 år, har hun jobbet med å finne ut av hva som skal til for at flest mulig kan leve gode liv. Som for eksempel: Hva kan politikere gjøre for å sikre trygghet og forutsigbarhet og mulighet til å ta egne valg for de aller fleste av oss? Politikk er definitivt viktig for lykken.

Samtidig finnes det noen «lykkeknep» som alle kan ta i bruk. Uansett hvilket utgangspunkt man har: – Det er ikke sånn at man bare er født lykkelig eller ikke. Det finnes mange gode grep man kan ta selv.

31 ulike veier til lykke

I boka hun ga ut for tre år siden, «Lykkekuren. Bli lykkeligere på 31 dager», kommer hun med 31 helt konkrete slike grep. Det er øvelser – eller invitasjoner, som hun kaller det, for å få det bedre.

Slike lykkeøvelser kan ha like god, eller endatil bedre effekt enn det antidepressive medisiner har, skriver hun i boka.

-Det finnes mye kunnskap om hva som skal til for å få det bedre. Og det å vite om det – om ulike aktiviteter eller teknikker man kan ta i bruk – kan være et nyttig verktøy man kan ta med seg når livet butter imot, forklarer lykkeforskeren.

Alle tipsene stammer fra forskning om lykke og livskvalitet, og er ment som lavterskel råd man kan bruke i eget liv. Eksempelvis kan det å bruke hendene, og å få noe til å gro, være en god kilde til lykke for mange. Eller det å tenke gjennom hva som har vært bra med dagen som har vært før man kryper til køys.

Å finne «sin vei» til lykken

Fordi våre kilder til lykke er personlige, må også rådene bygge på at vi er forskjellige. Vi opplever lykke forskjellig utfra om vi er unge eller gamle, hva slags gener vi fikk med oss fra foreldrene våre, og hva slags personlighet vi har.

Derfor legger Bang Nes opp til ulike refleksjonsøvelser i boka. For eksempel: Er det noe du virkelig liker å bruke tiden på, som får det til å krible inni deg? Hvor finner du flyt? I hvilke aktiviteter?

Siden hva som gir hver og en av oss den følelsen av flyt varierer, er det viktig å bruke litt tid på å finne ut av hva som gir akkurat deg den følelsen. Det kan være for eksempel ved å bruke litt tid på å skrive og reflektere over det på egenhånd. Målet er å bli bevisst sine egne kilder til lykke. Vet man det, kan man også legge inn mer av det som er bra for akkurat seg i livet sitt.

Selv får Ragnhild Bang Nes den følelsen i naturen. Å gå tur med hunden sin i skog og mark, eller i nærmiljøet, gjør at hun kan være helt til stede. Eller de to timene hun er på «Hannes hems» i nabolaget hver tirsdag, der yogalæreren Hanne tar dem med på meditasjon og guidet kropps-scanning.

-Mens sønnen min, som vil bli kokk, får den følelsen på kjøkkenet. Da er han helt oppslukt, forteller hun.

Fem universelle «lykkeknep»

Men finnes det noen «lykke-knep» som kan fungere for alle? Ja! sier Bang Nes. Knepene hun oftest anbefaler kalles «hverdagsgledens fem».

-Dette er fem grep som kan være nyttig for å øke hverdagsgleden for de aller, aller fleste, sier hun.

Alle de fem grepene er lavterskel aktiviteter som det skal være enkelt å få inn mer av i hverdagen sin. Raskt ramset opp utgjør de: Å knytte bånd, å være aktiv, å være oppmerksomt til stede, å fortsette å lære, og å gi.

Klarer man å legge inn litt av disse i hverdagen sin, blir sjansen større for at man får det bedre. Vi har faktisk forsket på dette i et stort eksperiment med nesten 1000 deltakere, sier lykkeforskeren

Hun er opptatt av at rådene skal være lavterskel og lette å følge. Det er ikke nødvendig å begynne å løfte vekter for å legge inn mer aktivitet i hverdagen. Hva med å for eksempel ta en tur ut i skogen eller danse mens man lager middag? foreslår lykkeforskeren.

-Og man trenger liksom ikke å invitere hele arbeidsplassen på femretters middag hjemme i stua for å knytte bånd. Det kan være nok at man småprater litt med kollegaen sin. Eller hilser eller smiler til noen man treffer i kantinen eller på bussen.

I dette ligger også en gladnyhet til dem som kan synes det er vanskelig å utvikle nære, dype vennskap. Såkalt «løse bånd» kan være like viktig for å ha det bra, understreker lykkeforskeren.  Det å slå av en prat med baristaen i kaffebaren eller kassadamen i butikken, kan ha minst like god effekt for livskvaliteten din som en prat med en nær venn.

Råd når alkoholen blir en «lykketyv»

Rådene kan også være fine å følge for dem som ønsker å gjøre livsstilsendringer. Som for eksempel hvis man bruker alkohol som en metode for å dempe stress, og vil finne en alternativ vei å håndtere stresset på.  

For selv om alkohol kan være en kilde til lykke i moderate mengder – som for Bang Nes sin kollega –  kan det også bli det hun kaller en «lykketyv». En undersøkelse utført av Ipsos for Av-og-til har vist at mange nordmenn bruker alkohol nettopp for å dempe stress. Så mange som 2 av 5 nordmenn har drukket alkohol enten for å dempe stress eller fordi de har vært nedstemt og lei seg.

-Det som er fint med akkurat disse fem grepene er at de er aktiviteter som gir glede og kan få tankene over på et annet spor. Og når man har det bra, skilles det også ut signalstoffer i hjernen som motvirker stress og stresshormoner. De fem er en sikker vinner for de fleste, forklarer Bang Nes.

Hun understreker at det gjerne kan være andre aktiviteter enn de fem. Det viktigste er at man tenker gjennom hva man kan fylle tomrommet etter det man tar bort med.

-Man må være forberedt på at hvis man er vant til å sette seg ned og ta en øl med Kari hver fredag, så må man finne ut av hva man skal fylle ut den tiden med i stedet, sier lykkeforskeren.

Strevde med hvit januar

Selv testet hun konseptet «Hvit januar» (en måned uten alkohol) i fjor. Det var krevende, innrømmer hun.

-Jeg drikker ikke så mye alkohol i utgangspunktet. Men det var litt vanskelig. Jeg tror jeg bare tenkte mer på det enn jeg ville gjort ellers.

Like fullt har hun stor sans for å sette av en konkret tidsperiode hvis man vil gjøre en livsstilsendring. Det kan være en måte å bryte vaner og rutiner på, og få sett på sitt eget liv med litt nye øyne. Hun har også hatt en måned på kun råkost en gang. Den måneden endret hele måten hun levde. På slutten av måneden merket hun at kroppen fungerte helt annerledes – og bedre!

Også «Lykkekur»-boka hennes er bygget opp etter samme prinsipp: Sett av en måned der du bestemmer deg for å teste noen grep for å få det bedre. For hver dag i måneden kommer et nytt, enkelt råd du kan følge.

At det kan være vanskelig å komme i gang selv om rådene er lavterskel, kan lykkeforskeren gjerne være enig i.

-Det er slitsomt å gjøre endringer i livet sitt. Det krever rett og slett at vi øver og øver og øver.

Ragnhild Bang NES

Hennes beste råd for å lykkes er å flette endringene inn i hverdagen slik at man forplikter seg:

– Vi må på en måte bygge det inn i strukturen, inn i rutinene våre. Henge opp lapper på kjøleskapet for å minne oss på det. Eller lage avtaler med andre. Hvis det handler om å trene, for eksempel, så kan det være for eksempel å gjøre en fast avtale med en venn om at hver mandag klokka 7 så går vi på tur. Eller hva det måtte være.

Det aller viktigste er å sette i gang, og starte et sted. Selv er lykkeforsker Ragnhild Bang Nes akkurat ferdig med en runde med mycoplasma-infeksjon og forkjølelse. Da er det en real bøyg å dra i gang treningsrutinen igjen.

– Jeg er ute av form. Det er tungt å sette i gang. Men: Jeg har jo vært gjennom dette hundre ganger før. Jeg vet jo egentlig at det er bare å starte litt og litt – og så ruller man, sier hun.