– Mørketiden i oppveksten var tung for meg. Jeg var ofte deppa, sier Alexander.

Det lille fiskeværet Kjøllefjord i Finnmark har 68 dager uten sol hvert år. Her vokste Alexander opp sammen med mor, far og søster. Hjemme var det trygt og godt, men ute ventet mørke skyer som etter hvert også snek seg inn under huden.

– Jeg ble mye mobbet for vekten min, noe som ga meg psykiske helseutfordringer. Da jeg var tolv år, hadde jeg utviklet en spiseforstyrrelse. Jeg begynte å trene, samtidig som jeg kastet opp maten. Dette ble en ond sirkel jeg lenge skulle kjempe med.

Plutselig populær

Alexander forteller at han deltok på fester fra ung alder. 

– Dagfester var ikke uvanlig i Kjøllefjord. Jeg smakte alkohol allerede da jeg var 12-13 år, og var sammen med folk som drakk mye. Jeg var vitne til vold og trusler, som også jeg ble utsatt for.

De ubehagelige opplevelsene fra mobbingen og festene satte seg i kroppen, og ble en del av et voksende mørke. Alexander ville bort fra Kjøllefjord.

–  Da jeg flyttet hjemmefra for å gå på videregående skole i Karasjok, ble jeg plutselig sett på som tynn og populær. Det ga en form for kortvarig anerkjennelse, men også streng kontroll knyttet til trening og mat.

Tante på skulderen

I senere tid, gjennom samtaler og behandling, har Alexander forstått at mobbingen i barndommen bidro til både lav selvfølelse, sosial angst, selvhat og depresjon.

– Spiseforstyrrelsen var et ønske om kontroll i en situasjon der jeg følte meg maktesløs. I perioder prøvde jeg også å kompensere med alkohol som en måte å dempe de vonde følelsene på. Det fjernet dem ikke, men gjorde dem mindre til stede i øyeblikket.

I perioder med mye festing har Alexander dratt nytte av en viktig rettesnor: Tanten som han hadde et nært forhold til.

– Jeg har alltid hatt min tante på skulderen. Når det har holdt på å gå over stokk og stein, har jeg hørt stemmen hennes: «Er det dette du har lyst til, Alexander?»

Setter ord på vonde tanker

Kjøllefjord, Karasjok, Harstad, Kirkenes. Uansett hvor Alexander flyttet, hadde han mørket med seg på lasset.

– Etter hvert begynte jeg for alvor å kjenne på angst, usikkerhet og depresjon. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle håndtere følelsene, og gjorde mange dårlige valg.

– I denne perioden kom musikken inn i bildet. Jeg begynte å uttrykke meg og fikk utløp for de vonde følelsene gjennom å sette ord på dem.

I takt med at rap-tekstene ble flere, vokste ambisjonene.

– I 2011 flyttet jeg til Oslo for å satse, jeg ville ta over hele Norge med musikken min. Men du kan si jeg fikk en realitetsorientering. Jeg hadde mange dårlige perioder mens jeg bodde der.

Psykolog og Matthew Perry

De siste årene har inkludert både opp- og nedturer. Samlivsbrudd og flytting. Behandling med angstdempende medisiner. Men også: Sønnen Markus, ny jobb, nytt forhold og en bonusdatter han elsker som sin egen.

Etter en destruktiv periode i 2023, bestemte Alexander seg for å få den hjelpen han fortjener.

– Endelig fikk jeg henvisning til psykolog. Nå har jeg blitt diagnostisert med PTSD og ADHD, og jobber med traumebehandling over tid.

I tillegg til jobb og familieliv, skriver han på albumet «Matthew Perry» som tar for seg hans egen reise med mental helse som tema.

– Jeg har alltid kjent meg igjen i Matthew Perry i «Friends». Først i klovnen, men også da utfordringene hans ble kjent for verden. Jeg ble oppriktig trist da han gikk bort.

– Våg å ta tak

Kjenner du på mørke og vonde tanker før jul, er Alexanders oppfordring å anerkjenne følelsene.

– Våg å ta tak i det du sliter med. Det er noe av det viktigste jeg har lært underveis. Ikke sitt alene med tankene, ta kontakt med folk du stoler på. Og prat, prat, prat, prat, prat!

Selv om han vokste opp i et trygt og kjærlig hjem, skulle Alexander ønske familien hadde snakket mer om tanker og følelser i oppveksten. Men han klandrer ikke foreldrene for utfordringene han har stått i.

– Jeg har et veldig godt forhold til både foreldrene og søsteren min den dag i dag. Det sterke og støttende båndet er noe jeg holder fast ved, spesielt i utfordrende tider, og det har hjulpet meg mye.

– Jul skal ikke være fyll og fest

Hjemme hos Alexander og samboeren er julestemningen på plass. Juletreet er pyntet, julekaker er bakt, og hver dag i desember har de åpnet en luke i kalenderen der Ada (11) har skrevet noen fine ord.

– Mørketiden er absolutt lysere her i Tromsø, og jeg synes julen er en veldig, veldig fin tid, sier Alexander, som prøver å bringe videre den fine familietiden han husker fra sin egen oppvekst.

– Julen i barndommen var fylt med lys, duften av mat og den gode følelsen av å være sammen som familie. Selv om livet har tatt meg i mange retninger, er dette kjære minner.

Som halvt finsk, disker han opp med finsk juleskinke og ovnsbakt kålrotstappe på julaften. Når det kommer til alkohol, anbefaler han å begrense inntaket.

– Jeg mener at en liten boks øl eller to foran barna går fint, men det stopper der. Julen skal ikke være fyll og fest.

Fotokreditering: Marius Fiskum og privat