Fire menn snakker om alkohol og livet

Endetarmen er dessverre ikke laget for å innta alkohol. Når man drikker tas det meste opp av tarmene nærmere magesekken. Der er slimhinneoverflaten større, i motsetning til i rumpa, hvor arealet med slimhinner er mye mindre. Det er begrenset med plass, og avhengig av hvordan du velger å føre inn alkoholen er det usikkert hvor mye som tas opp i blodet, og hvor mye som går i do.

Hvis du virkelig ønsker effekt bør spriten være sterk, men da dukker den største ulempen opp: slimhinnen kan etses opp og bli betent. Risikoen for alkoholforgiftning er også stor.

Munnen er en overlegen metode for å få alkohol inn i kroppen. Det er enklere, tryggere og mer hygienisk. Selv om sprit i rumpa er praktisk mulig er det større sannsynlighet for sykehusbesøk enn beruselse.

Skadet av «rumpesprit»: En japansk mann i 20-årene havnet på akutten etter å ha tilført 1,8 liter brennevin i endetarmen. Mannen ble funnet omtåket og sløv, og fikk behandling for blødning, kraftig betennelse og slimhinneskade. Årsaken til hendelsen var at mannen, som slet med angst og eksamensnerver, hadde lest på nett at alkohol i rumpa var en effektiv metode for å sovne raskt. Kilde: Self-administered alcohol enema causing chemical proctocolitis | OAEM

Vodka-briller: I 2010 advarte myndigheter i USA og Storbriannia mot en ny, farlig festtrend. Fenomenet gikk ut på å helle vodka i øynene for å bli beruset. Den farlige metoden skal angivelig ha sitt opphav fra nattklubber i Las Vegas, og servitrisers kreative forsøk på å dra inn ekstra tips. – Man kan miste synet, advarte øyelege. Kilde: Heller vodka i øynene på fest: – Man kan miste synet

Sprit-tampong: En rekke tilfeller av sykehusinnleggelser i USA avdekket i 2011 en ny trend: Amerikanske tenåringer førte tamponger dyppet i sprit inn rektalt eller vaginalt, i håp om å bli raskere påvirket. Resultatet var blant annet alkoholforgiftning, irritasjon og bevisstløshet. Kilde: Tenåringer blir fulle på vodka-tamponger

36 % av menn sier de drikker alkohol ukentlig. Bare 24,6 % kvinner svarer det samme. Forskjellen mellom kjønnene har forholdt seg forholdsvis stabilt siden 2012.

Kilde: Helsedirektoratet (2025) «Hvor ofte drikker menn og kvinner alkohol?», i rapporten «Tall om alkohol». Klikk for lenke til kilde.

Menn er oftere på fylla enn kvinner, og fyll er assosiert med større risiko. Stolpene under viser hvor ofte kvinner og menn har drukket 6 eller flere enheter alkohol i løpet av det siste året. I gjennomsnitt ser vi at menn dobbelt så ofte som kvinner drikker mer enn seks enheter ved samme drikkeanledning i løpet av året.

En studie av ungdoms drikkemotiver kan hjelpe oss med å forstå hvorfor mange drikker. Den viser at det er tre dominerende drikkemotiv:

Sosiale motiver
Man drikker for å gjøre sosiale situasjoner morsommere, for å føle tilhørighet og styrke relasjoner.

For å forsterke positive følelser
Man drikker for å føle rusen, for å føle spenning eller forsterke en stemning.

Som en mestringsstrategi
Man drikker for å redusere stress, tristhet, angst eller ubehag.

Det er det siste drikkemotivet som er forbundet med størst risiko for å utvikle store problemer med alkohol.

En norsk studie undersøkte motivene bak hvorfor vi drikker rødvin, hvitvin og musserende. Her ble rus utelatt som faktor, og andre årsaker ble belyst.

Interesse for vin
Høy interesse for vin og vinkultur er den største årsaken til at folk drikker vin.

Kulturelle aktiviteter
Høy interesse for opera, teater, konsert og museum henger sammen med hyppigere vindrikking.

Mat og måltider
De som er interessert i mat drikker mer rød- og hvitvin, men det hadde ingen effekt på musserende.

Status og selvbilde
Personer som er opptatt av hvordan de fremstår og sosial status (for eksempel om man er opptatt av å imponere andre, vise synlige merkevarer) drakk oftere hvitvin og musserende.

Smak
Studien klarte ikke å finne sammenheng mellom interesse for smak og vin.

Oppsummert er det tydelig at det sosiale er svært viktig for motivene bak å drikke vin. En svakhet ved denne studien er at ønske om rus verken ble undersøkt eller nevnt.

En anerkjent studie innen psykologien viser at forventningene våre om rus styrer hvordan vi handler. Her var placebo-effekten sentral. Forskerne delte respondentene inn i fire grupper:

1. De tror de får alkohol, de får alkohol.
   • Tester en kombinasjon av forventning + promille.
2. De tror de får alkohol, de får alkoholfritt.
   • Tester forventningseffekten alene.
3. De tror ikke de får alkohol, de får alkohol.
   • Tester effekten av promille når man tror man drikker alkoholfritt.
4. De tror ikke de får alkohol, de får alkoholfritt.
   • Kontrollgruppe (ingenting spesielt testet).

Hovedpoenget her er at det skilles mellom psykologiske forventninger og fysisk alkoholpåvirkning. Alle fikk en nøytral vodka-tonic drikk der alkoholen ikke kunne smakes. I denne studien ble derfor ikke mengden man drakk styrt av smak, men av forventingene våre.

Resultater

De som trodde de fikk alkohol, drakk mye mer enn de som fikk alkoholfritt, uavhengig av hva de hadde i glasset.

De som fikk alkohol, men som trodde det var alkoholfritt, oppførte seg ikke særlig fulle. Det vil si at promille uten forventninger fører til at man oppfører seg mindre beruset.

Dette fenomomenet kalles «Alcohol Expectancy Theory». Forskningen forteller oss at forventninger styrer:

• hvor mye folk drikker
• hvordan de oppfører seg når de tror de har drukket
• hvorfor noen drikker for å “få effekt”
• hvorfor noen blir mer aggressive, sosiale eller seksuelle i rus

Vin i hjernescanner: I en studie fikk deltagere smake på vin i en hjernescanner (fMRI-scanner). Vinen ble presentert med ulike prislapper. For eksempel ble en vin til 5 dollar presentert som en vin til 45 dollar og omvendt.

Man oppdaget at deltagerne rapporterte at dyr vin smakte best, bedre enn når den samme vinen ble presentert som billig. Forskerne fant også ut at belønningssentrene i hjernen hadde høyere aktivitet når deltagerne drakk dyr vin. Det var altså en reell endring i opplevd nytelse, ikke bare i rapporteringen.

Blindtest: I en annen studie som gjennomførte hundrevis av blindtester på vin fant man ut at det ikke var noen sammenheng mellom prisen på en vin og hvordan folk syntes det smakte. Forskerne fant det motsatte, at folk likte billig vin best. Vi kan derfor anta det er forventninger til vinen, status og kontekst som bidrar til den gode vinopplevelsen, ikke bare smaken.

Menn har i gjennomsnitt drukket 6 enheter eller mer 12 ganger i løpet av et år. De fleste er ganske beruset etter 6 enheter, og smak har sannsynligvis lite å si på den syvende enheten.