Hvordan påvirker alkohol hjertet?
Noen tror litt rødvin kan være sunt for hjertet, men all alkoholinntak øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom. Risikoen minsker for hvert glass du kutter.

- Hjerte- og karsykdommer er verdens største helseutfordring, og alkohol er en betydelig risikofaktor som bidrar til økt dødelighet og sykdomsutvikling globalt og i Norge.
- Nyere forskning viser at selv små mengder alkohol øker risikoen for hjerneslag, hjertesvikt og hjerteflimmer – beskyttende effekter av vin er en myte som skyldes misvisende studier.
- Alkohol påvirker kolesterol, blodtrykk og vekt negativt, og øker risiko for alvorlige tilstander som hjertesvikt og hjerteinfarkt; effektene er spesielt skadelige for eldre.
- For pasienter med eksisterende hjerte- og karsykdommer kan alkohol samvirke uheldig med medisiner og øke risiko for komplikasjoner – avholdenhet anbefales ofte som behandling.
- Forebygging gjennom redusert alkoholinntak er effektivt, og internasjonale retningslinjer, som Canadas, anbefaler null alkohol for best mulig hjertehelse.
Hjerte- og karsykdommer er den største helseutfordringen i verden og krever over 20 millioner liv hvert år 1. Over de siste tiårene har andelen mennesker som lever med hjerte- og karsykdom doblet seg, og alkohol har vært en stor bidragsyter 2. Verdens Helseorganisasjon anslår at 2.6 millioner dødsfall skyldes alkohol i 2019 3.
Også i Norge er hjerte- og karsykdom fortsatt en stor helseutfordring, selv om dødeligheten har falt med over 70% de siste 50 årene 4. Denne nedgangen skyldes i stor grad bedre medisinsk behandling og forebygging av viktige risikofaktorer som høyt kolesterol og høyt blodtrykk.
Likevel er hjerte- og karsykdommer omtrent like dødelig her til lands som alle kreftformer til sammen.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Karoline Bjarnesdatter Rypdal, som er hjerteforsker ved Oslo universitetssykehus. Hun er også kjent som @Hjerteforsk på Instagram. Klikk her for å sjekke ut profilen.
(Foto: Privat/Instagram)
Vin eller annen alkohol er ikke sunt for hjertet
Tidligere har mange trodd at et lite glass vin kunne beskytte hjertet. Det er feil, viser nyere forskning. Mens noen studier har vist lavere risiko for hjerteinfarkt blant folk som drikker litt, ser det annerledes ut når man ser på hjerneslag, hjertesvikt og andre hjerte- og karsykdommer. Når det gjelder disse sykdommene fant forskerne at alkohol gir økt risiko, uansett hvor lite man drikker.
Misvisende resultater i tidligere studier
Studier som fant lavere risiko for hjerteinfarkt blant de som drikker små mengder alkohol, har ikke tatt høyde for at disse menneskene også har andre sunne vaner. De som drikker moderat, har ofte bedre kosthold, trener mer, har sterkere sosialt nettverk og høyere inntekt, sammenlignet med de som ikke drikker. Dermed blir resultatene misvisende.
Når forskerne bruker metoder som isolerer alkoholens direkte helseeffekt, forsvinner den antatte beskyttende virkningen av alkohol 5. En slik metode kalles «mendelsk randomisering». Denne metoden gir bedre svar på hva som faktisk fører til sykdom, sammenliknet med observasjonsstudier som bare viser at noe opptrer samtidig. I Mendelsk randomisering sammenliknes mennesker som av genetiske årsaker tåler alkohol dårlig og derfor drikker lite, med personer som ikke har denne genetiske varianten. Slik oppstår et naturlig eksperiment som gjør det mulig å skille alkoholens direkte helseeffekt fra andre påvirkninger.

Hjerterisikoen øker med alkoholinntaket
Lavest risiko for hjerte- og karsykdommer har de som ikke drikker i det hele tatt, ifølge de nyeste studiene. Ved økende alkoholinntak, øker også viktige risikofaktorer som blodtrykk og overvekt 6.
Det samme bekreftes av tvillingstudier: Studier av eneggede tvillinger, som har samme genetiske utgangspunkt, og kommer fra samme miljø, viser at tvillingen med høyest alkoholinntak har høyest risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette er blant annet demonstrert av norske forskere 7.
Resveratrol har blitt studert mye, blant annet fordi man har trodd det kan forlenge livet. Til nå finnes det likevel ingen sikker dokumentasjon på at resveratrol har gunstige helseeffekter.
Mange har også vært interessert i om polyfenoler i rødvin, særlig stoffet resveratrol, kan ha helsefremmende effekter. Resveratrol har blitt studert mye, blant annet fordi man har trodd det kan forlenge livet. Til nå finnes det likevel ingen sikker dokumentasjon på at resveratrol har gunstige helseeffekter. Dessuten inneholder ett enkelt glass rødvin altfor lite resveratrol til at det kan ha noen praktisk betydning for helsen 8.
Basert på de nyere studiene har Canada i sine oppdaterte anbefalinger for alkoholkonsum fra 2023 anbefalt null alkoholinntak, og er tydelige på at selv små mengder alkohol vil øke total risiko for sykdom og død 9.
Hjerte- og karsykdommer kan forebygges ved å drikke mindre alkohol
Vi vet at mellom 80 og 90 prosent av alle hjerte- og karsykdommer kan forebygges. Det er gode nyheter! Men hva betyr dette egentlig, og hvilken rolle spiller alkohol?
De fleste alvorlige hjerte- og karsykdommer skyldes åreforkalkning eller aterosklerose. Dette kan føre til akutte hendelser som hjerteinfarkt eller hjerneslag, som er viktige årsaker til at mange dør tidlig. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at så mye som 80 prosent av slike tilfeller kunne vært unngått med forebygging 10.
Grunnen er at sykdommene utvikler seg over tid, påvirket av kjente risikofaktorer som høyt blodtrykk, diabetes, overvekt og høyt kolesterol. Alkohol øker disse risikofaktorene, og tilfører dessuten ekstra skade på hjertet og blodårene gjennom giftvirkninger i kroppen. I tillegg kan alkohol gi dårligere søvn, noe som også svekker hjertehelsen.
Å være bevisst på eget alkoholforbruk er derfor en viktig del av å forebygge hjerte- og karsykdom.
Ta vare på hjertet ditt

Hvilke hjerte- og karsykdommer forårsakes av alkohol?
Hjertesvikt og alkohol
Langvarig høyt alkoholforbruk kan føre til hjertesvikt. Dette kalles også alkohol-indusert hjertesvikt, og skyldes at alkohol skader hjertet direkte 11. I gjennomsnitt må en person drikke over 80 gram alkohol per dag i fem år for å utvikle sykdommen, dersom ingen andre risikofaktorer er til stede. Hvis personen i tillegg har andre risikofaktorer, som arv eller usunn livsstil, kreves det mindre alkohol før hjertet tar skade.
Alkohol virker giftig på hjertet og øker stressnivået i hjertemusklene. Når alkohol brytes ned i kroppen, dannes også det giftige stoffet acetaldehyd. Acetaldehyd øker belastningen på hjertet ytterligere. Samtidig aktiverer alkohol kroppens stressreaksjoner («fight-or-flight»), noe som fører til høyere puls og økt blodtrykk.
Den viktigste behandlingen for alkohol-indusert hjertesvikt er å slutte å drikke alkohol. Ved total avholdenhet kan hjertefunksjonen faktisk bli helt normal igjen.
Hjerteflimmer og alkohol
Atrieflimmer, også kalt hjerteflimmer, skyldes elektriske forstyrrelser i hjertet. Dette gir uregelmessig puls og øker faren for komplikasjoner, spesielt hjerneslag. I Norge har rundt 100 000 personer diagnosen, men studier viser at så mange som 3–4 % av befolkningen egentlig har sykdommen. Tallet er altså sannsynligvis høyere enn det vi kjenner til 12.
Det første hjerteflimmeranfallet kan utløses av mye forskjellig, som alvorlige infeksjoner, stress eller hard trening. Alder og livsstil disponerer for hjerteflimmer, som høyt blodtrykk, overvekt, røyking, og lite fysisk aktivitet. Alkohol er en kjent risikofaktor for hjerteflimmer, selv små mengder med alkohol, som en øl eller et glass vin øker risikoen. Alkohol kan både utløse nye anfall, og øker risikoen for komplikasjoner som blodpropp, sykehusinnleggelser og tidlig død. Risikoen øker jo mer alkohol man drikker 13, 14.
De nyeste europeiske retningslinjene anbefaler derfor maks tre alkoholenheter per uke, helst mindre, for pasienter med atrieflimmer 15. Forskning viser også at det å kutte helt ut alkohol etter diagnosen reduserer risikoen betydelig for nye flimmeranfall 16 og hjerneslag 17.
Kolesterol og alkohol
Kolesterol er et viktig fettstoff i blodet som kroppen trenger til alle celler. Vi skiller ofte mellom det «gode» HDL-kolesterolet og det «dårlige» LDL-kolesterolet. Ideelt sett bør HDL være høyt og LDL være lavt. Risikoen for hjerte- og karsykdommer øker gradvis med stigende kolesterolnivå. Hvis totalkolesterolet ditt er høyere enn 5 mmol/L, regnes det som «lett forhøyet».
Alkohol kan påvirke kolesterolnivåene negativt. Ved regelmessig høyt alkoholinntak oppstår ofte en ugunstig fettprofil (dyslipidemi). Dette kjennetegnes ved økte triglyserider, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdommer og fettlever (18). Alkoholholdige drikker inneholder mye energi og sukker, som forklarer hvorfor triglyseridene stiger. Alkohol i små mengder kan riktignok øke det «gode» HDL-kolesterolet noe, men effekten overskygges raskt hvis man av og til drikker mye alkohol på én gang. Ved slike episoder øker også det «dårlige» LDL-kolesterolet og triglyseridene tydelig. Samlet sett er alkohol derfor negativt for kolesterolprofilen og øker risikoen for hjertesykdom.
Åreforkalkning, hjerteinfarkt og alkohol
Når en kransåre til hjertet går tett, oppstår et hjerteinfarkt hvor hjertemuskelceller dør på grunn av oksygenmangel. Åreforkalkning kan starte allerede i tenårene, en livsstil med høyt kolesterol, røyking, høyt blodtrykk, diabetes og alkohol i større mengder bidrar til prosessen.
Et stort hjerteinfarkt øker sjansen for hjertesvikt og risiko for død. Etter både infarkt og angina trengs det livsstilsendringer og fysisk aktivitet. Hjerteinfarkt og angina utløses av fysiske anstrengelser eller sterke følelsesmessige opplevelser. Hjerteinfarkt kan også utløses av rusmidler som kokain, marihuana og alkohol.
Det friske hjertet
Selve hjertet er en hul muskel med fire kamre som fungerer som en pumpe i et lukket kretsløp. Blod som kommer fra lungene med nytt oksygen pumpes fra venstre hjertehalvdel videre rundt i kroppen via pulsårene, og blodet kommer tilbake til høyre hjertehalvdel via venene og sendes videre til lungene for å kvitte seg med Co2, før det sendes rundt i kroppen på nytt.
Elektrisk og finjustert
Hjerterytmen er en del av nervesystemet som ikke er viljestyrt. De elektriske signalene i hjertet som gir hjerteslagene styres i et avansert system av sinusknuten, AV-knuten, og stresshormoner fra binyrene. Nervesystemet henter kontinuerlig informasjon om oksygennivå, blodets pH-verdi, vår sinnstilstand også videre, og finjusterer slik at hjertet leverer det som trengs i situasjonen.
Pulsen
For optimal funksjon, må alle hjertemuskelcellene trekke seg sammen synkront etter elektriske impulser. Dette gir pulsslagene. Vanlig hvilepuls er gjerne 50-70 slag i minuttet, mens under fysisk anstrengelse kan en ung frisk person få puls på 200 slag i minuttet. Makspulsen man klarer å komme opp i, synker ved alder. Trening, særlig på høy intensitet, gjør at hvilepulsen blir lavere, fordi treningen gjør hjertet blir i stand til å pumpe mer effektivt.
Blodtrykket
Litt forenklet bestemmes blodtrykket av hvor trange eller vide blodårene er, hvor mye blod hjertet pumper ut, mengden væske og salt i kroppen, og hvor elastiske blodårene er. Blodtrykk på under 120/80 mmHg regnes som optimalt. Blodtrykket skal stige under fysisk anstrengelse, og falle om natten når vi sover. Når det finjusterte kretsløpet fungerer som det skal, klarer hjertet å levere oksygenrikt blod til hver celle i kroppen ut til alle organene kontinuerlig hvert sekund, hele døgnet, hele livet.
Les mer om blodtrykk og alkohol her (lenke kommer).
Ønsker du mer informasjon om alkohol sin påvirkning på blodtrykket? Klikk her (lenke kommer).
Eldre, alkohol og hjertehelse
Eldre er spesielt sårbare for alkoholens negative effekter på hjertet. Tidligere forskning tydet på at moderat alkoholinntak kunne gi eldre noe beskyttelse mot hjerte- og karsykdom, men nyere analyser viser at dette bildet ikke stemmer.
En stor britisk studie fulgte 135 000 personer over 60 år i 12 år og viste at selv små mengder alkohol økte risikoen for tidlig død og hjertesykdom hos eldre (19). Risikoen økte tydelig med økt alkoholinntak. De som drakk minst (under 20 gram per uke) hadde lavest risiko.
Årsaken til at alkohol er ekstra skadelig for eldre, er at hjertet allerede er svekket av alder. Eldre har oftere høyt blodtrykk, hjerterytmeforstyrrelser og begynnende hjertesvikt. Når alkohol i tillegg belaster hjertet, øker risikoen for alvorlig sykdom og komplikasjoner. Derfor vil også beskjedne mengder alkohol kunne påvirke eldres hjertehelse negativt.

Hva om jeg allerede har en hjerte- og karsykdom?
Et høyt alkoholinntak øker altså risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdom, men alkohol påvirker også dem som allerede lever med sykdommen. De fleste pasienter med en hjerte- og karsykdom tar en eller flere medisiner, og de bør være obs på at en kombinasjon av medisiner og alkohol kan være uheldig. Spesielt gjelder dette hvis man drikker mye.
Kan man drikke alkohol når man tar blodtrykksmedisin?
Et stort antall nordmenn bruker blodtrykksmedisin. Er du en av dem, bør du være forsiktig med alkohol, særlig hvis du bruker blodtrykksmedisin som beta-blokkere. Alkohol kan senke blodtrykket på kort sikt, og i kombinasjon med beta-blokkere som senker hjerterytmen kan dette føre til blodtrykksfall, hodepine, svimmelhet og besvimelse. Det vil si at du for eksempel kan oppleve at det «svartner» for øynene dine når du reiser deg fort opp. Samtidig kan det å redusere alkoholinntaket ha en positiv effekt på blodtrykket. Snakk med legen din om alkohol dersom du tar medisiner.
Hjerteforskerens råd
Karoline Bjarnesdatter Rypdal har følgende råd til personer som ønsker å drikke alkohol, men er bekymret for egen hjertehelse.
Få mer nyttig og interessant kunnskap om hjertet på Karoline Bjarnesdatter Rypdal sin instagramprofil @Hjerteforsk.
1. Lindstrom, M. m.fl. (2022) Global Burden of Cardiovascular Diseases and Risks Collaboration, 1990–2021. *Journal of the American College of Cardiology*, 80(25), s. 2372–2425. Klikk for lenke til kilde
2. Arora, M. m.fl. (2022) The Impact of Alcohol Consumption on Cardiovascular Health: Myths and Measures. *Global Heart*, 17(1), s. 45. Klikk for lenke til kilde
3. Verdens helseorganisasjon (WHO) (2024) Alcohol. Klikk for lenke til kilde
4. Folkehelseinstituttet (FHI) (2024) Dødsårsaker i Norge 2023. *Dødsårsaksregisteret*. Klikk for lenke til kilde
5. Holmes, M.V. m.fl. (2014) Association between alcohol and cardiovascular disease: Mendelian randomisation analysis based on individual participant data. *BMJ*, 349, g4164. Klikk for lenke til kilde
6. Visseren, F.L.J. m.fl. (2021) 2021 ESC Guidelines on cardiovascular disease prevention in clinical practice. *European Heart Journal*, 42(34), s. 3227–3337. Klikk for lenke til kilde
7. Brown K. m.fl. (2024) ‘Resveratrol for the Management of Human Health: How Far Have We Come? A Systematic Review of Resveratrol Clinical Trials to Highlight Gaps and Opportunities’, International Journal of Molecular Sciences, 25(2), s. 747. Klikk for lenke til kilde
8. Ystrom, E. m.fl. (2023) Alcohol consumption and lower risk of cardiovascular and all-cause mortality: the impact of accounting for familial factors in twins. *Psychological Medicine*, 53(9), s. 4130–4138. Klikk for lenke til kilde
9. Paradis, C. m.fl. (2023) Canada’s Guidance on Alcohol and Health: Final Report. Ottawa, Ont.: Canadian Centre on Substance Use and Addiction. Klikk for lenke til kilde
10. World Heart Federation. (u.d.). Prevention. Klikk for lenke til kilde
11. Domínguez F. m.fl. (2024) ‘Alcoholic cardiomyopathy: an update’, *European Heart Journal*, 45(26), s. 2294–2305. Klikk for lenke til kilde
12. Kjerpeseth L.J. m.fl. (2021) ‘Prevalence and incidence rates of atrial fibrillation in Norway 2004–2014’, *Heart*, 107(3), s. 201–207. Klikk for lenke til kilde
13. Overvad T.F. m.fl. (2013) ‘Alcohol intake and prognosis of atrial fibrillation’, *Heart*, 99(15), s. 1093–1099. Klikk for lenke til kilde
14. Lim C. m.fl. (2021) ‘Effect of alcohol consumption on the risk of adverse events in atrial fibrillation: results from the CODE-AF registry’, *Europace*, 23(4), s. 548–556. Klikk for lenke til kilde.
15. Van Gelder I.C. m.fl. (2024) ‘2024 ESC Guidelines for the management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS)…’, *European Heart Journal*, 45(36), s. 3314–3414. Klikk for lenke til kilde
16. Voskoboinik A. m.fl. (2020) ‘Alcohol abstinence in drinkers with atrial fibrillation’, *New England Journal of Medicine*, 382(1), s. 20–28. Klikk for lenke til kilde
17. Lee S-R. m.fl. (2021) ‘Lower risk of stroke after alcohol abstinence in patients with incident atrial fibrillation: a nationwide population-based cohort study’, *European Heart Journal*, 42(46), s. 4759–4768. Klikk for lenke til kilde
18. Besseminders, K. m.fl. (2011) ‘Severe Hypertriglyceridemia Influenced by Alcohol (SHIBA)’, *Alcohol and Alcoholism*, 46(2), s. 113–116. Klikk for lenke til kilde
19. Ortolá, R. m.fl. (2024) ‘Alcohol Consumption Patterns and Mortality Among Older Adults With Health-Related or Socioeconomic Risk Factors’, *JAMA Network Open*, 7(8):e2424495. Klikk for lenke til kilde
Relaterte saker
Var dette nyttig?
Takk for din tilbakemelding!
Takk for din tilbakemelding!
Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.