Hva er sammenhengen mellom blodtrykk og alkohol?
Alkohol påvirker blodtrykket og utgjør en kjent risikofaktor for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. Selv små mengder alkohol har vist seg å kunne øke risikoen.

Et normalt blodtrykk er nødvendig for at kroppen skal fungere best mulig. Blodtrykket sørger for at organene får oksygenet og næringsstoffene de trenger gjennom blodet. Et kronisk høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Høyt blodtrykk kalles hypertensjon, og er faktisk en vanlig tilstand. Høyt blodtrykk gir en ekstra belasting på hjertet fordi det må pumpe blod med større motstand.1
Over tid må hjertet pumpe hardere mot det høye trykket, noe som kan føre til at hjertemuskelen blir tykkere og svakere, samt at det gir en belastning på blodårene som kan påvirke utviklingen av åreforkalkning eller aterosklerose, noe som igjen øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Karoline Bjarnesdatter Rypdal, som er hjerteforsker ved Oslo universitetssykehus. Hun er også kjent som @Hjerteforsk på Instagram. Klikk her for å sjekke ut profilen.
(Foto: Privat/Instagram)
Blodtrykket skapes i hjertet, når hjertemuskelen med stor kraft pumper blod ut fra venstre hjertekammer og videre ut i pulsårene. Blodtrykket sørger for at blodet når ut til kroppens organer og vev. Vi måler vanligvis blodtrykk i millimeter kvikksølv (mmHg), og oppgir både det systoliske trykket – overtrykket – som er trykket i pulsårene når hjertet slår, og det diastoliske trykket – undertrykket – som er trykket i pulsårene mellom hjerteslagene, når hjertet hviler.
Hvis blodtrykket er for høyt over tid, kan det gjøre stor skade på indre organer, og i ytterste konsekvens føre til alvorlig sykdom som hjerneslag, hjerteinfarkt og hjertesvikt. Høyt blodtrykk gir dessverre ingen umiddelbare symptomer, og oppdages ofte først etter lang tid. Derfor har det fått det skremmende tilnavnet «the silent killer».
I 2024 oppdaterte European Society of Cardiology (ESC) retningslinjene for blodtrykksbehandling og definerte tre kategorier blodtrykk:3
Optimalt blodtrykk: Systolisk trykk under 120 mmHg, Diastolisk trykk under 70 mmHg
Forhøyet blodtrykk: Systolisk trykk 120–139 mmHg, Diastolisk trykk 70–89 mmHg
Høyt blodtrykk (hypertensjon): Systolisk trykk 140 mmHg og høyere, Diastolisk trykk 90 mmHg og høyere
En viktig endring i blodtrykksretningslinjene er innføringen av kategorien «forhøyet blodtrykk». Tidligere ble et overtrykk mellom 120-140 mmHg og et undertrykk mellom 70-89 mmHg definert som normalt. Dette er nå definert som forhøyet blodtrykk, siden nyere studier har vist at blodtrykk innenfor disse verdiene er koblet til høyere sykdomsrisiko.
Optimalt blodtrykk defineres som overtrykk på under 120 mmHg og undertrykk på under 70 mmHg. Når overtrykket passerer 140 mmHg og undertrykket 90 mmHg, er vi over i kategorien hypertensjon. Hvis du går for lenge med hypertensjon står du i fare for å utvikle mange sykdommer, men det er spesielt hjerte- og karsykdom vi er bekymret for.
Alkohol øker blodtrykket
Når du drikker alkohol, påvirker dette blodtrykket ditt på forskjellige måter avhengig av hvor mye alkohol du drikker. Jo mer du drikker, dess større påvirkning har alkoholen på blodtrykket.2 Man kan dele alkoholens påvirkninger på blodtrykket inn i akutte effekter og langtidsvirkninger.
Hvis du kun drikker små mengder, for eksempel ett glass vin, skjer det lite med blodtrykket etter inntaket. Likevel kan pulsen stige, noe som betyr at hjertet slår raskere selv etter et lavt alkoholinntak.
Når du drikker større mengder alkohol, altså flere glass, vil blodtrykket først synke de første timene etter at du har drukket. Denne blodtrykksreduksjonen kan vare opptil et halvt døgn. Imidlertid snur det, og blodtrykket stiger igjen. Blodtrykket dagen etter større menger alkohol ender opp høyere enn det normalt ville vært.
Det betyr at regelmessig høyt alkoholinntak, som gjentatte ganger hever blodtrykket dagen etter, på lengre sikt kan bidra til kronisk høyt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. De akutte effektene stabiliserer seg og blir til kroniske virkninger på blodtrykket. Derfor er det viktig å være oppmerksom på egne alkoholvaner med tanke på blodtrykket.
Fordi man normalt ikke kan føle om man har et høyt blodtrykk, må man teste blodtrykket for å få mer informasjon. Ta kontakt med fastlegen din om du ønsker å teste blodtrykket.
Ingen trygg nedre grense
Det er blitt påvist at selv et lavt konsum gir målbar forskjell på blodtrykket. Det finnes dermed ingen trygg nedre grense for alkoholens påvirkning på blodtrykket.4 Imidlertid er risikoøkningen ved svært lavt konsum veldig liten. En enhet alkohol en gang iblant vil antageligvis ikke føre til hypertensjon hos friske mennesker. Det er mengden over tid, og særlig hvor mye man drikker på en gang som avgjør sjansen for skade.
«Fylla» mest skadelig for hjertet
Å drikke veldig mye alkohol ved én enkeltanledning har en stor påvirkning på blodtrykket, og er dermed ekstra skadelig for hjertet. Fylla kalles gjerne «binge drinking» i forskningslitteraturen. Det kan føre til en brå blodtrykksstigning som er skadelig for hjertet. Befolkningsstudier har vist at ungdom og unge voksne som ofte drikker mye alkohol ved enkeltanledninger har høyere blodtrykk og økt risiko for å utvikle hypertensjon tidlig i livet.5 Så selv om man ikke merker noe til hjerteproblemer når man drikker tidlig i livet, kan det legge grunnlag for mer alvorlige hjerte- og karsykdommer senere.
Hvilke sykdommer kan høyt blodtrykk forårsake?
Høyt blodtrykk over tid kan gjøre stor skade på hjerte- og karsystemet, og kan også være spesielt skadelig for nyrene. Hjertesvikt, hjerneslag og nyresvikt er eksempel på tilstander som dirkete kan forårsakes av høyt blodtrykk. Organskade merker man først når det har gått veldig lang tid, det er derfor viktig å sjekke blodtrykket jevnlig. European Society of Cardiology anbefaler at voksne måler blodtrykket ved hvert legebesøk, gjerne en gang i året.
Ofte stilte spørsmål om blodtrykk og alkohol (FAQ)
Høyt blodtrykk (hypertensjon) betyr at blodet presser for hardt mot blodårene over tid. Dette gir ekstra belastning på hjertet, som må pumpe med høyere motstand, noe som kan skade blodårer og organer. Det øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Fordi høyt blodtrykk sjelden gir symptomer, kalles det ofte «the silent killer».
Selv små mengder alkohol kan øke pulsen. Ved større mengder synker blodtrykket først noen timer, men stiger deretter, ofte til et høyere nivå enn normalt. Regelmessig eller gjentagende høyt alkoholinntak kan bidra til kronisk høyt blodtrykk. Det finnes ingen trygg nedre grense for alkoholens påvirkning på hjertehelsen.
Høyt blodtrykk merkes sjelden uten måling. Den eneste sikre måten er å teste blodtrykket, for eksempel hos fastlegen. European Society of Cardiology anbefaler at voksne får målt blodtrykket minst én gang i året.
Hvis man bruker blodtrykksmedisin som beta-blokkere skal man være veldig forsiktig med alkohol. Dette er fordi alkohol kan senke blodtrykket på kort sikt, og i kombinasjon med beta-blokkere som senker hjerterytmen kan dette føre til blodtrykksfall, hodepine, svimmelhet og besvimelse. Snakk med legen din om alkohol dersom du tar medisiner.
Få mer nyttig og interessant kunnskap om hjertet på Karoline Bjarnesdatter Rypdal sin instagramprofil @Hjerteforsk.
Lenker åpnes i ny fane.
- Miland, Å.O. m.fl. «Blodtrykk». Store medisinske leksikon. Hentet 8. august 2025. Klikk for lenke til kilde.
- Tasnim, S. m.fl. (2020). Effect of alcohol on blood pressure. Cochrane Database of Systematic Reviews, 7(7), CD012787. Klikk for lenke til kilde.
- McEvoy, J.W. m.fl. (2024). 2024 ESC Guidelines for the management of elevated blood pressure and hypertension: Developed by the task force on the management of elevated blood pressure and hypertension of the European Society of Cardiology (ESC) and endorsed by the European Society of Endocrinology (ESE) and the European Stroke Organisation (ESO). European Heart Journal, 45(38), 3912–4018. Klikk for lenke til kilde.
- Cecchini, M. m.fl. (2024) «Alcohol Intake and Risk of Hypertension: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis of Nonexperimental Cohort Studies», Hypertension, 81(8). Klikk for lenke til kilde.
- Algharably, E. A., m.fl. (2024) «Understanding the impact of alcohol on blood pressure and hypertension: From moderate to excessive drinking», *Pol Heart J*, 82(1), s. 10–18. Klikk for lenke til kilde.
Relaterte saker
Var dette nyttig?
Takk for din tilbakemelding!
Takk for din tilbakemelding!
Vi leser alle henvendelser, men kan dessverre ikke svare deg.