Angst, depresjon og alkohol

Finnes det noen sammenheng mellom psykiske lidelser som angst og depresjon – og alkoholbruk? Hva er i så fall sammenhengen, og hva fører til hva?

Det kommer stadig mer forskning i forbindelse med alkohol og helse. Alkohol øker risikoen for å utvikle over 200 sykdommer. Det finnes ingen sikker nedre grense for hva som er trygt å drikke. Hvert glass du kutter, gjør godt for helsa.

Kort om angst og depresjon

Angst er en følelse av uro, anspenthet og forventning om at noe farlig kan skje. Ofte er det en helt irrasjonell frykt som ligger til grunn.

Å frykte ulike situasjoner har vært naturlig og nødvendig for at mennesker opp gjennom tidene skulle overleve farlige situasjoner. Det er først når denne frykten eller bekymringen blir sterk, hyppig og/eller vedvarende, at den kan kalles en angstlidelse.

Depresjon er en psykisk lidelse der man føler seg nedfor og tappet for energi over tid, noe som kan gjøre hverdagen ekstra utfordrende og føre til nedsatt fungering. Symptomene kan variere fra milde til svært alvorlige.

Psykologiforeningen skriver at mellom seks og 12 prosent av befolkningen har depresjon til enhver tid, og at en undersøkelse har vist at hver sjette person blir deprimert i løpet av livet.

Sterk sammenheng mellom angst og depresjon

Til tross for at angstlidelser og depresjon er to ulike diagnoser, har de mange likhetstrekk. Blant annet knyttet til symptomer som nervøsitet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker og søvnforstyrrelser. Mange av de som opplever en angstlidelse opplever også å bli rammet av en depresjon på et tidspunkt.

En fjerdedel av oss vil bli rammet av depresjon i løpet av livet, og det er ganske vanlig å ha angst i kombinasjon med depresjon.

Alkohol og angst – en dårlig kombinasjon

Alkohol virker beroligende for mange, og følelsen av redusert stress, bekymringer som blir mindre og en økt sosialt trygghet er en kjent virkning av alkoholinntak.
Årsaken er at etanol, som er alkoholens virkestoff, påvirker nervesystemet på samme måte som andre rusmidler. Når vi drikker øker nivåene av lykkestoffer som dopamin og endorfiner øker, som virker beroligende, demper nervøsitet og hemninger og gir økt velværefølelse. Disse fordelene er imidlertid kortsiktige.

Når man slutter å drikke og leveren bryter ned etanolen, oppstår det et underskudd på de nevnte lykkestoffene – fordi kroppen har satt sin egen produksjon på pause. Det kan føre til angst. Alkohol vil med andre ord kanskje dempe angst, nervøsitet og hemninger i de timene man er påvirket, men etterpå vil angsten kunne øke.

Det er heller ikke alle som opplever en beroligende effekt av alkohol. For noen som i utgangpunktet allerede sliter med en angstlidelse, kan alkohol også forsterke uroen fordi vi feiltolker signaler lettere når vi er påvirket – og kan oppleve omgivelsene våre som mer «truende» enn vi ville oppfattet dem uten å være påvirket.

(Ipsos 2021)

Mer utsatt med sosial angst

Sosial angst gir økt sannsynlighet for alkoholmisbruk. Selv om forskerne er usikre på akkurat hva det er som gir denne sammenhengen, så bekrefter en studie fra 2019 at personer med angstlidelser er mer utsatt for å få et alkoholproblem enn andre. Særlig gjelder dette for de med sosial angst.

Med sosial angst føler man seg usikker i sosiale sammenhenger og misliker sterkt helt dagligdagse situasjoner der en potensielt kan møte på ukjente mennesker. Mange gruer seg mye og bruker unormalt mye tid på å se for seg ulike skrekkscenarier. For å dempe angsten velger noen å bruke alkohol.

Fare for høyere toleranse

Dersom det blir et mønster å ty til alkohol for å håndtere angstproblemer og slappe av, vil man kunne utvikle alkoholavhengighet. En mulig tilleggsutfordring vil være at toleransen for alkohol stadig blir større, noe som over tid vil føre til at du må drikke mer for å kjenne på tilsvarende beroligende følelse. På lang sikt vil dette mønsteret av alkoholbruk påvirke din psykiske (og fysiske) helse på en ytterligere negativ måte, fordi du konsumerer større mengder alkohol.

Alkohol og depresjon

Vi er vant til å se skuespillere i filmer håndtere vanskeligere følelser og tunge perioder med alkohol, og det å «drukne sorgene» er et kjent begrep vi er vant til å høre. Men hvordan er det i den virkelige verden? Er det noen sammenheng mellom depresjon og alkohol?

Tydelig sammenheng

Svaret på spørsmålet over er ja, og det er gode grunner til å være forsiktig med alkohol om man har utfordringer med depresjon og depressive symptomer.

Forskning viser at det er en tydelig sammenheng mellom høyt alkoholforbruk og depresjon og depressive symptomer, og at de to utfordringene statistisk ofte opptrer sammen. Studier viser blant annet at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon har et samtidig rusproblem. 

Det er imidlertid vanskelig å si med sikkerhet hvordan alkoholbruk og depresjon påvirker hverandre. Det er det flere årsaker til.

For det første er det vanskelig å si om det er alkoholproblemene eller et forhøyet alkoholforbruk som utløser depresjon eller depressive symptomer, eller om depresjonen gjør at man drikker mer alkohol. Andre igjen foreslår at det kan være et samspill mellom de to – og at symptomer og alkoholmisbruk begge kan utløse hverandre. Det er også en utfordring at depresjon er en tilstand som oppstår over tid – med den konsekvens at det kan være flere faktorer å ta hensyn til når man skal forklare lidelsen, og vanskelig å isolere hvilke faktorer hva som har forårsaket den.

Noen studier gir oss en pekepinn på hvordan alkohol og depresjon henger sammen.

Alkoholbruk påvirker depresjon og depressive symptomer

Det er en sannsynlig årsak/virkning-sammenheng mellom alkoholmisbruk og avhengighet og alvorlig depressiv lidelse – hvor det er alkoholproblemet som forårsaker lidelsen, antyder noen studier.

I tillegg til å utløse sykdom, kan alkoholbruk også forverre symptomer blant de som allerede er rammet av depresjon, eller som er genetisk disponert for depressive lidelser. Selv milde til moderate mengder alkohol kan forverre depresjonen.

Det ser også ut til at alkohol kan forstyrre en pågående depresjonsbehandling, og at depressive stordrikkere oppnådde et dårligere resultat av depresjonsbehandling enn andre.

Depresjon og depressive symptomer kan lede til et alkoholproblem

I tillegg til at alkohol kan forårsake depresjon og depressive symptomer, finnes det også indikasjoner på at sammenhengen kan gå andre veien – og at depresjon og depressive symptomer kan lede til utfordringer med alkohol.

Å selvmedisinere med alkohol betyr at personer som opplever symptomer, for eksempel nedstemthet og depressive symptomer, bruker alkohol for å lindre symptomene. Én studie publisert i det amerikanske akademiske psykologitidsskriftet «Jama Psychiatry», fant at pasienter med affektive lidelser (som bla. depressive symptomer) som «selvmedisinerer» med alkohol – har en tredoblet risiko for å utvikle alkoholavhengighet. Studien fant også at de samme personene som selvmedisinerte hadde en tredoblet risiko for å ha en vedvarende alkoholbrukslidelse som ikke gikk over, sammenliknet med de som ikke selvmedisinerte med alkohol. Spesielt interessant var det at studien fant at den økte risikoen for alkoholmisbruk gjaldt både for personer med alvorlige så vel som milde symptomer – noe som indikerer at selv selvmedisinering av milde og moderate affektive symptomer øker risiko for avhengighet til alkohol.

Alvorlige konsekvenser

Dersom man opplever psykiske utfordringer, som depresjon eller depressive symptomer, er det som vist over gode grunner til å vurdere å kutte ned på alkoholbruk.

I en undersøkelse blant 200 000 nordmenn i 40-årene fant Folkehelseinstituttet også at risikoen for tidlig død dobler seg dersom man både har psykiske problemer og et høyt alkoholforbruk.

«Alkoholbruk og psykiske problemer hver for seg bidrar til mange, og til dels de samme negative helseutfordringene. Konsekvensene for helsen på kort og lang sikt kan være ekstra stor om vi blir utsatt for begge to», sier forskningsleder Degerud om funnene i studien.