Rusbrus: Når alkohol smaker som brus

Søt smak, klare farger, og alkohol. Rusbrus har blitt en av nordmenns mest populære alkoholdrikker, særlig blant unge. På ti år har salget doblet seg. Og drikken er stadig i endring, men fortsatt kontroversiell.

fire unge voksne med skolesekk som prater sammen og smiler

Brus som gir rus. Navnet er beskrivende og nesten banalt. Samtidig er det en samlekategori for mye drikke som ikke er øl, vin eller brennevin. Rusbrus sin popularitet bare øker – vi drikker mer og mer av det – salget er doblet på 10 år. Likevel har det helt siden det ble lansert på 90-tallet blitt mye diskutert.

Diskusjonene kommer av at rusbrus, med sin søte smak og sitt fargerike uttrykk som minner om godteri, appellerer til yngre konsumenter sammenlignet andre alkoholholdige drikker som øl og vin. Og i likhet med den alkoholfrie brusen kan man nå få lette varianter. Mange har vært bekymret for at rusbrus fører til at ungdom og unge voksne drikker mer alkohol.

Rusbrus er ikke kontroversielt fordi alkoholen er sterkere, men fordi den er lettere å drikke, lettere å like, lettere å undervurdere, og derfor lettere å drikke for mye av.

Hva er rusbrus?

Rusbrus er en alkoholholdig drikk tilsatt ulike smaker, gjerne basert på vin eller nøytralt brennevin.2 Den er ofte søt, men finnes i flere lette varianter med økende popularitet. I dagligvarebutikker selges rusbrus, i likhet med øl, med maks 4,7 prosent alkohol. Vinmonopolet har ikke en egen kategori for rusbrus, men du finner lignende drikker med høyere alkoholinnhold kategorisert som for eksempel aromatisk vin, fruktvin, sider eller øvrig brennevin.

Rusbrus i dag

Rusbrus selges på dagligvarebutikker over hele Norge. Unge voksne omtaler det som mer lettdrikkelig, med spennende smaker og fine farger som øker stemningen. Eldre vinanmeldere har karakteriserer det som «dominert av sukker, kunstig aroma og alkohol av lav kvalitet».3

I 2014 ble det solgt over 13,8 million liter rusbrus. I 2024 var tallet over 28,7 millioner. Det vil si at salget er doblet seg de siste ti årene. Og da teller vi ikke med drikke som kunne blitt kategorisert som rusbrus på vinmonopolet.1 Utviklingen er at vi drikker mer og mer av det og sannsynligvis vil tallene vise at vi drakk enda mer av det i 2026.

En graf som viser økningen i rusbrusomsetningen i Norge. Grafen viser at konsumet har økt jevnt siden lansering. Toppen er i 2024 med 28,7 millioner vareliter med rusbrus solgt.

Hard seltzer – rusbrus med færre kalorier

Rusbrus er en allsidig drikk. Den søte godteridrikken finnes fremdeles, og er fortsatt populær, men rusbrus treffer også en trend i samfunnet med lettere drikker med lavere kaloriinnhold. Akkurat som vi i Norge drikker veldig mye lettbrus, er også lett rusbrus populært. Hard seltzer er kanskje den vanligste og mest populære lette rusbrusdrikken.

«Seltzer» er vann med kullsyre og en smakstilsetning i form av frukt eller bær. Snakker man om «hard seltzer» er det også tilsatt alkohol.  Drikken kjennetegnes av at det er tilsatt lite sukker, et lavt kaloriinnhold og man smaker lite alkohol. Det fremstilles som lett, rent, friskt og nesten «sunnere» enn tilsvarende drikker med samme alkoholinnhold.

Selv om man inntar færre kalorier er alkoholen like skadelig som drikker med mer sukker.

Rusbrusens historie

Rusbrusen vi kjenner i dag har sitt opphav og inspirasjon fra ulike drikkevarer rundt om i verden som har blitt kommersialisert og masseprodusert.

Sangria og spritzer

Det sies at sangria, en slags vin-punch, er blant det eldste opphavet til rusbrus. For flere tusen år siden blandet grekere og romere vin med vann og urter for å bekjempe bakteriene i vannet og gjøre smaken på vannet bedre.  

Dette ga igjen sitt opphave til den tyske drikken schorle som lages ved å blande juice eller vin med kullsyreholdig vann eller limonade. Beslektet er også spritzer, en drikk fra den tyske delen av Østerrike. Denne lages ved å blande hvitvin og kullsyrevann. Både schorle og spritzer sies å ha oppstått for flere hundre år siden, laget for å gjøre vin friskere og mer lettdrikkelige i varme måneder.

Wine coolers og alcopop

Inspirert av sangria og spritzer oppsto Wine coolers i USA på rundt 1970-tallet. En drikk basert på strandfester og ungdomskultur. Oppskriften var nesten det samme som i Europa: frukt, vin og mineralvann.

Rusbrusen direkte opphav skal ha vært alcopopsen Two Dogs6. Etter en uvanlig god sitronhøst i Australia i 1993 ble flere tonn sitroner kjøpt billig og satt til gjæring. Gjæringen ledet til en alkoholholdig sitrondrikk som ble veldig populær og videre kopiert i mange forskjellige varianter. I 1996 kom alkopopsen til Norge.

Bilde av en butikkhylle med et fargerikt utvalg av rusbrus
FARGERIKT: Butikkhyllene er fargerike og fristende, nesten som godterihyllene (Foto: Av-og-til).

Rusbrusen i Norge

Frem til 1996 var rusbrus ulovlig i Norge, men dette året ble salgsforbudet opphevet. Det ble kalt fruktdrikk av SSB, og regnet som en brennevinsbasert drikk som måtte selges på Vinmonopolet – ikke i dagligvarehandelen. Rusmiddeldirektoratet omtalte på den tiden rusbrus som «designerdrikker», fordi alkoholinnhold, emballasje, etikett og smak syntes å være innrettet mot ungdom.6

Den først rusbrusen som ble solgt i Norge ble kaldt Hooch, men det tok ikke lang tid før det kom en rekke ulike varianter på markedet.

Etter mye debatt ble det i 2003 lovlig å selge rusbrus i dagligvarebutikkene. Det begynte med at ESA påklaget Norges måte å håndtere salget av rusbrus, og 15. mars 2002 kom dommen fra EFTA-domstolen. Bakgrunnen er at øl og rusbrusprodusentene ble forskjellsbehandlet; drikker med samme alkoholinnhold var ikke tilgjengelig samme sted.

EFTA-domstolen i Luxembourg påpeker at dagens norske regelverk virker diskriminerende, fordi mens ølet er produsert i Norge, blir svakvinen, cideren og rusbrusen stort sett importert fra andre EØS-land.

NRK, 15. mars 2002

Dommen snudde rusbrusmarkedet på hodet. Vinmonopolet, som fram til 2002 solgte flere millioner liter rusbrus i året, mistet nesten hele dette salget på et øyeblikk.

Når rusbrussalget ble flyttet til butikk kunne også barer og andre utsalgssteder med skjenkebevilling for øl selge rusbrus, noe som gjorde drikken svært tilgjengelig på veldig kort tid, og salget skøyt til værs.