Fra barns undring til tenåringens valg
Det kan være lurt å ikke vente med å snakke om alkohol til poden er tenåring. Her får du tips til hvordan du kan ta alkopraten i løpet av barnets ulike livsfaser.
Samtalen om alkohol kan gjerne tas så snart barnet ditt er modent nok til å forstå hva det er. Du trenger altså ikke vente til han eller hun blir tenåring. På denne måten signaliserer du til barna dine at dette er noe som ikke er så farlig å snakke om. Og jo oftere og mer naturlig du snakker med barnet ditt om alkohol, jo lettere blir det for dere å holde den gode dialogen gjennom ungdomsårene.
For når tenårene ankommer møter ungdom mer motstand enn de gjorde da de var yngre. De får kritiske blikk på gata, de evalueres og karaktersettes i skolen, og de er sin egen strenge dommer i hverdagen. Da er det ekstra viktig at de ikke møter det samme dømmende og skeptiske blikket hjemme.
– Alkohol er til stede overalt i samfunnet, og samtaler om alkohol kan starte når som helst, mener Sunniva Elisabeth Christiansen.
Christiansen er overlege ved rusbehandling for ungdom på St. Olavs hospital, og universitetslektor ved Regionalt Kompetansesenter for barn og unge- psykisk helse og barnevern. Her er hennes tips til å snakke med både barn, ungdom som ikke har begynt å drikke alkohol og ungdom som har begynt å eksperimentere med alkohol.
Å snakke med barn om alkohol
Ifølge Christiansen kan det hjelpe å ta utgangspunkt i det barnet observerer, og gi svar de kan forstå gitt sitt utviklingsnivå.
– Kanskje har barnet ditt sett fulle mennesker? Forklar hva som skjer og hvordan alkohol virker på kroppen, og hva barnet kan gjøre hvis fulle mennesker tar kontakt med dem. Dersom det serveres alkohol på julaften, kan du gjerne takke nei og si at det ikke passer å drikke i dag, eller takke ja, og drikke maks to glass. Vær gjerne tydelig på at du ikke ønsker mer enn det – slik kan alkohol-kulturen i familien internaliseres i måteholden retning.
Å snakke med ungdom som ikke har drukket alkohol
Christiansen oppfordrer foreldre til å være nysgjerrig, og å vise interesse for hvordan ungdommen, klassen og vennekretsen deres forholder seg til alkohol.
– Ha gjerne alkohol som tema over middagsbordet. Hva tenker ungdommen selv om å drikke alkohol? Hva vet ungdommen om alkoholens gleder og farer? Snakk gjerne om ulike situasjoner som kan dukke opp, og øv på hvordan man kan håndtere dem, som for eksempel hvordan svarer du nei hvis noen spør om du vil drikke, hva gjør du hvis venner blir fulle og hva gjør du hvis noen drikker altfor mye?.
– Hvis du ikke aksepterer at ungdommen drikker, bør rammer og konsekvenser ved alkoholbruk tydeliggjøres overfor ungdommen. Styrken på konsekvensene bør ikke være sterkere enn at ungdommen kan kontakte deg ved kriser, uansett hvem som er full.
Å snakke med ungdom som har begynt å eksperimentere med alkohol
Nå du skal snakke med ungdommen om at han eller hun har drukket alkohol, bør samtalen skje i «fredstid» der begge er i rimelig balanse, mener Chistiansen.
– Ta utgangspunkt i din egen holdning: aksepterer jeg det her, eller ikke? Fellesnevner er å formidle sin bekymring, og fortsatt være nysgjerrig. Still gjerne spørsmål som hva skjedde, hvordan var det, hva kjente du i kroppen, hva gjorde de andre og hvordan var det etterpå, påpeker Christiansen.
– Hvis du aksepterer alkoholbruken, som ofte er mest aktuelt hos eldre ungdom, kan samtalen dreie mot i hvilken grad du aksepterer det, hva du ikke aksepterer og konsekvensene hvis det skjer.
Christiansen forteller at dersom du ikke aksepterer alkoholbruken, kan samtalen dreie seg om å avtale konsekvenser, samt endring av rammene ungdommen må forholde seg til.
– Det kan også være verdt å ta på alvor ungdommens grunner til å drikke, og eventuelt sette disse opp mot umiddelbare farer ved å drikke alkohol. For de fleste ungdommer virker argumenter som at man kan gjøre noe flaut i fylla som andre ser, bedre enn at man kan ødelegge muligheten til ditt og datt i fremtiden – selv om foreldre gjerne kan snakke om det perspektivet i tillegg.
