Kim og Chloé Kolstad: – Det lønner seg å være samsnakka

Mange husker Kim Kolstad best i rollen som Jens August Anker-Hansen i «Hotel Cæsar». I hele 16 år spilte han rollen som den bortskjemte rikmannssønnen. Også datteren hans, Chloé-Fleur, har blitt et kjent fjes etter sin rolle som prinsesse i dramakomedien «Kjære landsmenn».

Til tross for suksessfulle karrierer som skuespillere, er det nå et annet prosjekt som tar opp mye av tiden til far og datter-duoen, nemlig podkast.

– Ideen om podkast startet for fem år siden. Da jeg og pappa var på bilturer pleide vi alltid å skravle om alt og ingenting, og en dag vi kjørte i bilen falt det meg inn at det kanskje hadde vært interessant for noen andre å høre på også, forteller Chloé.

Men det var ikke før halvannet år siden at ideen ble til virkelighet. I 2023 kom den første episoden av «Generasjonspodden». Det var ikke tilfeldig at de ventet såpass lenge.

– Jeg ville vente til jeg følte meg moden nok, forteller 20-åringen og fortsetter:

– Da jeg var yngre ville jeg, som veldig mange andre ungdommer, løsrive meg litt fra foreldrene mine. Det innebar blant annet å drikke med vennene mine og poste om det på sosiale medier. Men jeg vokste det nok av meg litt raskere enn andre på min alder.

Chloé forteller at hun nå ønsker å skape noe som er viktig for andre, og håper at «Generasjonspodden» kan være nettopp det.

– Forhåpentligvis kan vi inspirere ikke bare foreldrene som hører på, men også barna til å ha bedre samtaler seg imellom.

I podkasten diskuterer faren og datteren temaer som opptar dem, inkludert kroppspress, eksistensiell angst og alkohol. I episodene vender de stadig tilbake til betydningen av kommunikasjon, og det er nettopp åpenhet og ærlighet som ofte blir essensen i samtalene deres.

Snakker sammen om alt

Selv om det er viktig, er det vanlig at samtaler om alkohol kan være utfordrende for både foreldre og ungdom.

For Kim og Chloé har en åpen og ærlig dialog vært avgjørende for å bygge tillit og forståelse, noe de forteller har vært en naturlig del av Chloés oppvekst.

– Jeg tror foreldre setter fundamentet for god kommunikasjon tidlig, i hvordan foreldre svarer barna sine. Når et barn spør «hvorfor er det treet så høyt» eller «hvor mange fugler er det på himmelen», så bør man svare barna på en ordentlig måte, sier hun og fortsetter:

– Se for deg hvordan du ville svart og møtt deg selv. Unngå å le av barnas spørsmål. Jeg tror de fleste ønsker å få en forbindelse med foreldrene sine, men det er vanskelig hvis de ikke føler seg hørt.

Chloé tror det er mye av grunnen til hvorfor hun klarer å snakke om alt med pappaen sin i dag.

– Pappa har alltid gjort det tydelig at vi er likepersoner, og at han tar meg seriøst. Jeg har blitt møtt på en fin måte. Så da jeg ble tenåring ble det mye enklere for meg å være helt ærlig tilbake, deler hun.

Åpenhet om alkohol styrket tilliten

Kim forteller at han selv ikke er så glad i alkohol, og at han nesten ikke drikker i det hele tatt. Det at alkohol ikke har hatt stor tilstedeværelse i hjemmet, tror han kan ha påvirket barna.

– Hadde jeg vært hard på flaska selv, så hadde det jeg sa ikke hatt så stor betydning. Jeg tror mange, uten å være helt bevisst over det, følger regelen «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør». Men måten det funker på er omvendt, for barna dine vil gjøre sånn som du gjør.

Da datteren ble tenåring, ble det viktig for Kim å gi Chloé informasjon, og svare på spørsmål hun hadde om alkohol.

– Jeg hadde selvfølgelig vært mer komfortabel om hun ikke drakk i det hele tatt, men samtidig så visste jeg at hun var ungdom, og at ungdom gjør det ungdom gjør når foreldrene ikke er der.

– Derfor ville jeg gi henne mest mulig informasjon slik at hun kunne ta informerte og gode valg når jeg ikke var til stede. Problemet med skremselspropaganda er at hvis barna finner ut at du har løyet om en ting, er det lett å tro at du har løyet om alt. Med andre ord må informasjonen være ekte, ellers når ikke budskapet fram.

Chloé kommer med et eksempel. Hun forteller at for noen år tilbake kjøpte hun alkohol fra en sprittaxi, og fortalte det til faren i ettertid.

– I stedet for å reagere med sinne, så sa han at han var lei seg for at han ikke hadde fortalt meg om farene ved å kjøpe alkohol fra sprittaxi. Han sa at det må jeg aldri gjøre igjen, fordi det kan være livsfarlig, forteller hun.

– Og da tok jeg han veldig seriøst, og forsto alvoret i det han sa. Han møtte meg på en fin måte, som ikke gjorde det skummelt å si ifra.

Kim påpeker at det er viktig å være ærlig med barna sine.

– Og her er tilnærmingen til dialog veldig konkret. Vær ærlig om det som kan oppleves som positivt. Når man da forteller om ulemper og farer med alkohol, vil det bli trodd på.

Historien som satt spor

Chloé er takknemlig for at hun alltid visste at hun kunne ringe pappaen sin.

– Det er så verdifullt. Man har hørt nok skrekkhistorier om folk det går skikkelig galt med, fordi man ikke tør å be om hjelp.

Kim trekker fram en historie som moren hans pleide å fortelle han da han var ung, som har gjort inntrykk på han.

– Hun fortalte mange ganger en historie om noen barn som hadde en veldig streng oppdragelse. Og en del av det handlet om at de aldri fikk lov til å leke med fyrstikker. En dag mens foreldrene deres var ute av huset, så barna sitt snitt til å finne frem fystikkene for å leke med dem – de var tross alt alene! Resultatet var at huset tok fyr. Barna ble så redde for at de hadde gjort noe galt, at de gjemte seg under sengene sine, i stedet for å komme seg ut av huset.

Han forteller at den historien har satt seg.

– Det er veldig få ting jeg kan si sånn helt generelt, fordi alle familier er forskjellige. Men det jeg er helt sikker på, er at mer kommunikasjon er bedre enn mindre kommunikasjon. Mer sannhet er bedre enn mer løgn.

– Og det vil alltid lønne seg å være samsnakka, avslutter han.

Du finner Generasjonspodden på Spotify og Apple Podcasts.