– Vold er effektivt. Det stopper kjeften. Det avslutter konflikter. Du får det som du vil.

Per Isdal, PSYKOLOG

Han vet hva han snakker om, psykologen som i en årrekke har jobbet med noen av de aller mørkeste temaene i samfunnet.

– Men det er som å tisse i buksa når du er kald, for det hjelper umiddelbart – men det skaper mer problemer. For deg selv, og for andre.

Han har jobbet med mennesker som har utøvd og blitt utsatt for vold, blant dem mennesker som har utført ekstreme handlinger mot andre i nære relasjoner, som drap, vold og seksuelle overgrep.

Hvem er disse mennene og kvinnene som har det i seg å være voldelige?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Å diagnostisere eller putte voldsutøvere inn i én egen gruppe er ikke mulig. Det er mange som kan utøve en eller annen form for vold. Så er det forskjell på å ta livet av noen, komme med alvorlige trusler, og å komme med degraderende utspill som å skrike til kjæresten sin at hun er dum, lat, en jævla fitte eller en udugelig hore, som er former for psykisk vold.

– Barn får dessverre se mye

Sannsynligheten for å utøve vold er høyere for mennesker som selv har opplevd vold i oppveksten.

– Volden er lært som en måte å håndtere følelser og situasjoner på, sier Isdal.

Et anslag viser at 10 prosent av norske familier opplever voldshendelser. Da er ikke psykisk vold med i beregningen. For barn er det ødeleggende, og kan lede til blant annet stress, traumer og atferdsproblemer.

I situasjoner med vold i parforholdet er alkohol ofte innblandet. Det samme er tilfellet med ferier, hvor volden også øker.

– Risikoen øker i ferier og helligdager. Det er sårbare tider, fordi vi er så voldsomt mye mer sammen. Når du legger til alkohol er det spesielt problematisk. Da får du dårligere evne til å lytte til andre, tenke gjennom ting, vurdere alternativer og konsekvenser og så videre. Det rett og slett svekker det apparatet som vanligvis får oss til å holde oss i skinnet, sier Isdal.

Hvilken type vold finnes?

Det finnes flere former for vold. Her er noen former for vold beskrevet, hentet fra «Dinutvei.no».

Les om flere typer vold.

Vold oppstår rundt alkohol

Alkohol er sterkt forbundet med aggressiv oppførsel. At alkohol er involvert når vold utøves betyr ikke at det er nødt til å handle om store mengder eller fyll. Isdal peker på at selve handlingen ved å drikke alkohol kan endre oss, og hvordan en del med en øl i hånda våger å be opp den søteste jenta, våger å si det de egentlig mener, eller gå opp på scenen for å synge, selv om de ikke er fulle.

– Det trenger ikke være alkoholen i seg selv, men hva vi tenker når drikker. Om du føler deg tråkket på, og sitter med en øl i hånden, tanker som at «nå får det faen være nok, når er det på tide å plassere skapet på rett sted, nå skal den andre få kjenne», det er en sånn type tenkning den sosiale situasjonen med alkohol kan skape.

For en del barn opplever de også en kombinasjon, både ubehagelige opplevelser knyttet til rus og vold.

– Barn med en mamma eller pappa som drikker mye, kan også oppleve mer aggresjon, krenkelser, vold – og det bidrar også til å gjøre rusen enda mer skremmende for barn. Ikke minst for fremtidig voksenhet. Det kan skape en frykt for rus i seg selv, som bare det å høre en boks bli åpnet eller se en øl, fordi det er en forventing om at med rus kommer også aggresjon.

Kontrollerer følelsene sine med vold

I 1987 var han som nyutdannet psykolog med på å starte klinikken Alternativ til vold. En ny måte å tenke forebygging mot vold på, og blant de første av sitt slag i Europa. I 2017 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av Kongen for sitt arbeid.

– Da vi startet var det mange som reagerte sterkt, av ulike årsaker. Noen mislikte at vi skulle inn i det private rom, inn i familier og jobbe med endring der. Det var tabu. Andre mente voldsmenn ikke fortjente behandling. Noen mente voldsmenn var psykopater som var umulige å hjelpe, andre at det var et krenkende angrep på menn å sykeliggjøre et slik problem.

Målet deres var å forhindre og redusere vold gjennom å behandle de som stod i fare for, eller allerede hadde utøvd vold.

– Å utøve vold er en måte å håndtere følelser på, og å få kontroll når man ikke kan kontrollere seg selv.

Ifølge Isdal har er det også et mønster for å løse konflikter og egne følelser på, som har potensial til å utvikle seg til å bli en vane.

– For eksempel i situasjoner når du føler deg liten, og så håndterer du det med vold, for å få de andre til å føle seg enda mindre. Eller «nå føler jeg meg redd», så håndterer jeg det med vold for å gjøre deg enda reddere.

Vold er mye mer enn bare slag

Som en del av arbeidet hans siden 80-tallet, er Isdal blant annet kjent for å ha bidratt til en bredere forståelse for hva vold faktisk er.

Ifølge han er vold «enhver handling som gjennom å skade, skremme, krenke eller såre forsøker å påvirke andre. Den fysiske volden kan være slå, holde, dytte, riste – hele veien opp til drap».

– Når det gjelder den psykiske volden kan den være mer omfattende. Som degradering og ydmykelse, å si at noen er dum, feit, ubrukelig.

Meningen med volden er å kontrollere omgivelsene. Men det er ikke alltid at den som utøver vold mener at de har utført vold selv, mener psykologspesialisten.

– Ofte er også den fysiske volden bare en liten del av det regimet eller mønsteret. Det er en aktiv handling, ment for å skremme eller påvirke andre. Men vold er ofte ikke enkelthandlinger, men et mønster som brukes for å styre og påvirke andre over tid.

Latent vold er også et begrep han bruker, for å beskrive frykten for at noe kan skje – som fører til at man er på vakt. I frykt for at volden skal gjenta seg, forsøker man å finne strategier for å å unngå at det skjer.

– Ingen vil ødelegge sin egen familie

Da Isdal var med og startet «Alternativ til vold», var de to psykologer i Stavanger. I dag er teller klinikken 15 sentere over hele landet, og over 100 psykologer.

– Slik jeg ser det er vold et psykisk problem. Som får fortsette og utvikle seg videre, selv om folk synes det er dumt, feil og galt – og selv om det fører til mye skam. Litt som med et alkoholproblem er det mye bagatellisering, benektelse – man lyver for seg selv.

– De aller færreste, eller ingen mennesker, ønsker å være onde eller å skade andre eller å ødelegge sin egen familie. Men så gjør det det likevel.

I arbeidet legger de vekt på å forsøke å finne alternative måter å håndtere følelser på, og å se konsekvensene av handlingene.

– Arbeidet har blant annet handlet om å gjøre menneskene bak klar over hvorfor de utøver vold, og hjelpe dem med å se noen av konsekvensene handlingene deres fikk for dem de var glad i. Det er noe de ofte ikke er så gode til å se.

Også å våge å ta tak i problemene, og å være ærlig og voksen – er noe Isdal jobber med.

– Kanskje du ikke skal drikke med dem

Han har opplevd det utallige ganger. At de som kommer til ham for hjelp allerede har ødelagt så mye, fordi de ikke våget å ta tak i problemene tidligere.

– Du har sikkert hørt at «har du slått en gang, vil du alltid gjør det igjen». Det er ikke sant. 40 prosent av de som slår, gjør det aldri igjen. For hver voldshandling, synker prosentandelen som aldri gjør det igjen. Vold har en kraft i seg til å kunne bli en vane, sier Isdal.

Det betyr også at et menneske ikke per definisjon er voldelig, men hvilken evne har mennesket til å stoppe opp, ta det på alvor og lære noe av det, spør Isdal.

– Du må tenke gjennom hvordan måten du oppfører deg på går utover de du faktisk er glad i. Og så må de våge å be om hjelp, men det er det mange som ikke får til. Det er først når det går til helvete, med samlivsbrudd etter ti år som gift og ødelagte familier at de ber om hjelp. De har ikke tatt innover seg at det har blitt et mønster. En vane. Og de kan ha ødelagt alt, sier Isdal.

Når det gjelder alkohol og aggresjon, mener han det er viktig for den som drikker å se seg selv.

– Hvis du har sett mer enn en gang at du tenderer til å bli aggressiv eller voldelig når du drikker, så burde du kanskje ikke velge å drikke når du er sammen med familien. Det hadde vært til stor hjelp om folk evnet å se det, og hvordan de påvirket dem rundt, sier Isdal.

Han er tydelig på at alkoholen også får fram det vi har inni oss.

– Du har de som drikker og alltid blir superglade og omsorgsfulle. Og så har du de dom drikker og blir bitre og sinte. Det handler om hva vi i utgangspunktet har inni oss.