Vokste opp med alkoholmisbruk – dette er langtidskonsekvensene for barna

Angst, relasjonsutfordringer og dårlig selvbilde er noen av konsekvensene barn av alkoholiserte foreldre kan oppleve i voksenlivet. – Selv om alkoholikere får hjelp til misbruket sitt, betyr ikke det at den pårørende blir frisk, forteller Ida Braarud Jensen.

Å vokse opp med foreldre som har alkoholproblemer, kan prege deg hele livet. Det vet Ida Braarud Jensen, som har et nært familiemedlem som misbrukte alkohol i hennes oppvekst. I dag driver hun sin egen bedrift, hvor hun bruker egne erfaringer i rollen som pårørendeveileder for andre i samme situasjon.  

– Alkoholikere kan få hjelp til misbruket sitt, og det finnes ulike behandlingstilbud og terapi slik at de kan få et bedre liv. Selv om den avhengige får hjelp, betyr ikke det at den som har stått dem nær blir frisk, sier Ida.  

Hun forteller at voksne som har vokst opp med alkoholmisbruk i nære relasjoner kommer til henne for å snakke om vanskelige opplevelser.  

– Det vi opplevde av redsel, dårlig selvfølelse, utrygghet og andre vanskelige følelser som barn, tar vi med oss videre i voksenlivet og det kan være vanskelig å komme seg ut av det på egenhånd.  

Hvilke langtidskonsekvenser kan det få å vokse opp med foreldre som drikker for mye? 

– Flere forteller om ulike former for angst og mange opplever at de har vanskelige relasjoner til venner, partner og familie. Mange sliter også med et dårlig selvbilde, fordi de i oppveksten ble valgt bort til fordel for alkoholen. For mange er det en aha-opplevelse at reaksjoner på situasjoner i voksenlivet kan komme fra opplevelser i barndommen.  

For å forstå helheten og for å håndtere følelsene og reaksjonene bruker Ida verktøy som hjalp henne ut av det hun kaller for «med-avhengigheten».  

– Vi skriver triggerdagbok og lager strukturer for hvordan vi skal møte vanskelige følelser og reaksjoner i hverdagen. 

Hva forteller de som kommer til deg at de synes er vanskelig i dag? 

– De som er foreldre forteller at de synes det er vanskelig å sette grenser for barna sine. De har selv levd med foreldre som har vært veldig strenge, og vil ikke påføre egne barn det samme ubehaget. Derfor velger de heller å være kompis, enn å sette tydelige grenser. Noen forteller også det motsatte. Hvis de har vokst opp med foreldre som hadde veldig flytende oppdragelse, ønsker de å ha tydelige rammer og regler for egne barn. Det kan være vanskelig å finne en mellomting.  

Hva bør foreldre og andre voksne se etter av tegn på utrygghet hos barn?  

– Det er litt ulikt hvordan barn reagerer på voksnes alkoholbruk. Noen blir veldig pågående og søker oppmerksomhet, mens andre trekker seg tilbake. Det kan være lurt å se etter forandringer hos barnet. 

Er det en forskjell fra barn til barn på hvor mye de tåler? 

– Jeg tenker at noen barn gir uttrykk for at de tåler mer, på den måten at de ikke sier ifra. Alle barn søker trygghet hos voksne, og hvis barnet har den tryggheten i bunn skal det kanskje litt mer til før de blir utrygge. Mange mener at barna maser når foreldrene skal kose seg, jeg mener at man bør se på det som et rop om oppmerksomhet fordi barna ikke liker forandringen som skjer hos de voksne. 

Hva med litt eldre barn? Er det greit å drikke mer sammen med dem? 

– Eldre barn ser også opp til foreldrene sine, men selv 16-åringer kan bli utrygge når foreldrene forandrer seg. Selv om de oppleves som modne blir de frastjålet muligheten til å være barn om de må ta seg av voksne som har drukket for mye. Derfor mener jeg at voksne bør ta ansvar, og ikke drikke for mye før barna er over 18 og kan komme seg unna på egenhånd.  

Har du noen råd til foreldre som ønsker å drikke litt sammen med barna i sommer? 

– Vær en trygg voksen, og vær til stede for barnet ditt. Sett barna først!