Hvilken hjelper er du? Slik gjør du en forskjell for barn som strever

90 000 barn i Norge vokser opp med en mamma eller pappa som drikker for mye alkohol. Mange av dem savner én trygg voksen som ser dem, bryr seg og tør å gjøre en forskjell. Kanskje er det deg?

Barn og unge

Foto fra filmen Stargate – en julefortelling. Fotograf: Daniel McStay.

Publisert: 11 oktober 2025

Når barn opplever utrygghet hjemme, kan det bety mye å møte en voksen som ser dem.

Det kommer godt frem i kinoaktuelle Stargate – en julefortelling. Her møter vi søstrene Ronja og Melissa, som har en pappa med alkoholproblemer. Heldigvis finnes det flere gode hjelpere i livene deres: naboen Aronsson, vaktmesteren på skolen og Tommy på juletreutsalget.

På hver sin måte gjør de hverdagen lettere for jentene, og sørger for at de ikke blir stående helt alene når pappa er utilgjengelig.

Barn trenger trygge voksne

Rapporten Barna som ble påvirket viser hvor avgjørende trygge voksne kan være for barn som lever med rusproblemer hjemme, og hvor stort savnet er når de ikke har en slik støtteperson.

En av hovedkonklusjonene er tydelig: Flere voksne må tørre å se, og tørre å spørre.

Les også

Rapport: Barna som ble påvirket

Det handler ikke alltid om å gripe inn dramatisk eller ta på seg ansvaret for å «redde» hele situasjonen. Ofte er det små handlinger som kan bety mye – et varmt smil, bekreftende ord eller en invitasjon til å gjøre noe hyggelig.

Ulike måter å være en hjelper på

Her er noen ulike «hjelperroller» voksne kan ta. Kanskje du kjenner deg igjen i én av dem? Eller kanskje du kan være flere?

Humørsprederen: Den som får barnet til å le og se humor i hverdagen.
Den som alltid har plass til en til: Enten det er rundt kjøkkenbordet til middagen, i bilen på vei til trening eller en ekstra soveplass på hytteturen.
Den som spør og lytter: Som er oppriktig interessert i hva som rører seg i barnets verden, enten det dreier seg om Minecraft, Youtubere eller fotball.
Den som gir en pause: Som inviterer med på små pustehull som en tur i skogen, en fotballkamp eller en kopp kakao.
Den som holder rutiner: Som stiller opp på trening, med leksehjelp eller andre faste avtaler.
Den som tåler stillhet: Som bare er der, til stede for barnet, uten å stille så mange spørsmål.
Den som bekrefter: Som alltid har et godt smil og sier hyggelige ting som “Så fint å se deg”, “Så gøy det var å være sammen med deg i dag”, “Håper vi ses snart igjen!”
Den som ser faresignalene: Som oppdager endringer i atferd og tar dem på alvor, selv om ingen har sagt noe høyt.
Den som viser vei: Som kjenner til og deler informasjon om hvor barnet eller familien kan få hjelp – uten å gjøre det skremmende eller overveldende.
Den som tør å bry seg «for mye»: Den som ikke trekker seg unna av frykt for å trenge seg på, men heller spør én gang for mye enn én gang for lite.
Den som tar affære: Som følger en vond magefølelse og kobler på hjelpeapparatet, enten det er skolen, barnehagen eller barnevernet.

Det finnes ikke en fasit på hvordan man kan være en hjelper. Det viktigste er at du viser at du bryr deg, og at du legger eget ubehag til side og gjør noe dersom du er bekymret for et barn.

Spørsmål som åpner samtalen

Jobber du med barn eller vet du om barn som har det vanskelig hjemme, kan det være viktig å være mer direkte.

KORUS Sør har i samarbeid med Barn av Rusmisbrukere utarbeidet 11 spørsmål som kan hjelpe deg med å få barn til å åpne seg om hvordan de har det hjemme.