Stemningsrapport fra en sommerdag i sørvest

Travle gjestehavner, yrende båtliv, nye steder å fortøye – og nye mennesker å møte både til lands og til vanns. Også denne sommeren er full av historier, når du bare oppsøker dem.

Solen kommer og går, slik den ofte gjør i Stavanger. Noen dager konkurrerer regnet med sjøen om hvem som kan gjøre folk våtest. Selv i måneder uten r hender det at ufrivillig bading i vannrett regn kvalifiserer til begrepet folkesport. Men sommer er det like fullt, og det finnes også dager der det er lett å tro på den.

Skinnende mahognidrøm

Som denne dagen, der himmelen er sommerblå ispedd vennlige skyer, og sjøen inviterer til båtliv for å besøke øyer, holmer og skjær. På en sånn dag, hvis du kjører over broen til Engøy og vipper blikket mot venstre, kan du få øye på et lite stykke Stavangerhistorie som ligger fortøyd innerst på Halvorstraen. En drøm i mahogni, trebåten M/Y Amica fra 1947. Den ligger fornøyd og dupper foran et renovert naust fra 1800-tallet. På brygga byr eieren, Alf Sevild, på kaffe. Han kan fortelle en ting og to om både trebåten og livet på sjøen.

 

– Båten har vært i familien siden 1950-tallet, så det er veldig mange som kjenner til den her i området.

– Bestefaren min var skipsreder og Amica var representasjonsbåt. Det betyr også at den ble laget for å drikke drinker i, det viser at det er stor forskjell på før og nå, sier Sevild, som i samme vending også kan fortelle at bestefaren ble hentet på kontoret hver dag i båt med egen sjåfør.

Hjemme best

Oppvekst i en maritim familie har gjort sjøliv til både hobby og levebrød for Sevild. Han har seilt langs hele norskekysten og til Svalbard, men også i utenlandske farvann. Likevel er han ikke i tvil om hvor han trives best.

 

– Det finnes ikke flottere steder å seile enn her i Stavangerområdet. Her er kysten lett tilgjengelig. Ryfylkebassenget er skjermet og rolig, holmene sørger for en snill mottakelse også når det er vind. Vi er også heldige som har Ryfylke Friluftsråd som tilrettelegger for båtlivet på en helt unik måte, sier han.

På dager med lite vind tar Sevild gjerne sjøveien fra Engøy til Kvitsøy. Er det mer vind venter fjordene, med Lysefjorden som en favoritt med alle sine holmer og skjær, småbruk, gressende geiter i fjellsidene og mange historier å fortelle på veien.

Et lite univers

Sevild har jobbet 25 år med ungdom. Han startet som ekstravakt ved ungdomssenteret på Lindøy og etter hvert tok han også med ungdommen til sjøs. Der ble floskelen ”i samme båt” fylt med ekte innhold.

– På en båt blir verden mindre. Det er begrenset plass og ressurser, sammen med et stort felles ansvar. Den er et lite univers der verden fungerer hvis du kan klokken og gjør de oppgavene du er satt til, sier han.

Etter nye regler ble hindringene for mange til at Sevild kunne fortsette seilasene med ungdom om bord. Men han har nye prosjekter på gang, både på flytende og fast grunn.

Streng på sjøen

Sevild tar en slurk av kaffen. Så lenge han er på sjøen er den flytende dietten streng.

– På spøk kaller jeg det en yrkesskade, men jeg har seilt store båter med tjue mann om bord langs norskekysten. Uten å drikke en dråpe alkohol. Og jeg fortøyer heller båten hos venner og sover over enn å kjøre hjem med høy promille. Alle med båt større enn tretti fot bør være edru sjåfør, uansett hva loven sier.

Amica blinker i solen. Snart kommer en sky. En ærfuglfamilie har det travelt med å være ærfuglfamilie. Alt er som det pleier i Stavanger. Og fortsatt er det mye igjen av sommeren.

 

 

Relaterte saker

Er du en av dem som feirer Sankthans i båt?

Promille utgjør en risiko på hele båtturen

Ny på sjøen? Dette bør du tenke på