Tre familier forteller: – Slik er jula hos oss

Familien Monsen-Wiggins feirer litt norsk og litt amerikansk jul

Fortalt av Hege Monsen-Wiggins:

«Annethvert år pleier vi – altså jeg, mannen min Wiley og sønnene våre William (13) og Fredrik (8) – å dra til USA for å feire jul sammen med amerikanske slektninger, men slik blir det dessverre ikke i år. Her i Norge har vi norsk julaften med pinnekjøtt, og så gjør vi alltid litt ekstra ut av morgenen første juledag. De tradisjonelle julemåltidene er viktige både i USA og her i Norge. I USA blir det servert kalkun og ’glazed ham’, men heldigvis liker vi alle også godt pinnekjøtt.

Vi er så heldige å få komme til dekket bord hjemme hos foreldrene mine på julaften, der moren min står for matlagingen. Når jeg kommer inn til lukten av pinnekjøtt og lyden av julemusikk i bakgrunnen, da er det jul.

Til julematen serveres det vin eller øl og akevitt til de voksne. Alle rundt bordet er innforstått med hva som er greit og ikke foran barna, så det er ingen som drikker mye. Jeg har selv vokst opp med foreldre som har drukket vin til maten. Det har vært en naturlig del av måltidet og jeg har aldri opplevd dem synlig beruset. Denne holdningen har jeg tatt med meg videre.

Ellers i julen er det tiden sammen med familien som er det viktigste. Barna får pakker, mens vi voksne i stor grad tenker at vi kan kjøpe oss det vi trenger selv. Jeg er fleksibel på antall kakesorter, eller hva som må være i hus før jul. Det viktigste er å være sammen. Men når vi er i USA går ’Home alone’ på repeat.»

«Alt for barna» er mottoet hjemme hos Familien Morsdal

Fortalt av Lasse Morsdal:

«Jeg vokste opp på en gård i Vesterålen der vi laget alt selv. Så på julaften her i Sandnes blir det pinnekjøtt med godt hjemmelaget tilbehør. Jeg elsker å spise mat, så da må jeg også elske å lage den.

Vi har fire barn; Conrad (12), Aron (10), Celiz (6) og Helen (2). Jeg og fruen, Mariann, har samme verdier når det kommer til familie, samvær, kosthold og trening. Vi drikker ikke når vi er sammen med barna. Det er ikke noe stress for oss, det er koselig, og vi vil være friske i toppen når vi skal stå opp tidlig og leke eller gå på fotballbanen. Hos oss er det alt for barna!

Det har hendt at vi har drukket ett glass vin på julaften eller nyttårsaften, men stort sett blir det alkoholfri øl eller sukkerfri brus. Hvis jeg en sjelden gang skal spille poker med kamerater forteller jeg barna at jeg skal drikke alkohol.

Vi er opptatt av kosthold og unngår sukker, salt og animalsk fett i det daglige. Mat skal være hjemmelaget, synes vi. Men kos er lov, og i julen blir det godteskåler stående fremme hele tiden.

Ellers ser vi frem til jul. I år har Celiz fått ta hull i ørene som julegave. Derfor måtte vi dra ned og ta dem noen uker før, sånn at hun kan sette i nye øredobber på julaften.»

Hos Familien Engen Breili har de ingen fast julemiddag

Fortalt av Astrid Engen:

«Vi feirer julaften hjemme på Fossum, i år blir det sammen med mormor. Den eneste tradisjonen som er fast, er at juletreet aldri blir pyntet før på lille julaften. Det er døtrene våre Marie (snart 8) og Ida (5 1/2) som pynter, og jeg har absolutt ingen utseendemessige ambisjoner for hvordan det skal se ut.

Vi har eksperimentert litt med julemiddagen opp gjennom årene, og har ikke landet på en fast tradisjon. Noen år har vi hatt dansk fleskestek, i fjor hadde vi faktisk biff og fløtegratinerte poteter. I år ble det foreslått hjemmelaget hamburger, men der satte jeg foten ned, det får bli på nyttårsaften. Kanskje blir det ribbe, vi får se hva vi har lyst på. Men desserten er fast, vi har alltid krumkakeskåler som vi fyller enten med frosne jordbær eller selvplukkede multer, og krem.

Noe av det jeg husker godt fra julen som liten er at vi fikk julebrus. Det drikker jeg gjerne ennå til julematen, så det må vi ha. Jeg pleier også drikke én øl, og siden jeg drikker det så sjelden må det være kvalitet. Samboeren min Kristian vil helst ha Cola til julematen.

Drømmejulen for øvrig er å være på hytta ved Lemonsjøen med masse snø og skigåing. Slik har det ikke vært de siste årene, men det kan jo hende at det slår til i år?»