Kjerstin smiler til kamera

Kjerstin Ofstad Drager: – Føler jeg skuffer de andre hvis jeg ikke drikker.

Da influenser og interiørblogger Kjerstin Ofstad Drager trappet ned på alkoholkonsumet, begynte hun å føle på et sosialt press, men bare i sitt eget hode.

– Jeg er veldig spontan – det er en del av min diagnose, sier Kjerstin Ofstad Drager (41).

– Så i fjor våknet jeg opp etter en fest og hadde så angst at jeg bare tok en avgjørelse: Sånn her orker jeg ikke å ha det mer. Nu, jävlar. Nu kör vi.

Kjerstin Ofstad Drager, som kommer fra Trondheim og er utdannet journalist, har de siste årene jobbet i markedsføringsbransjen, som medgründer av innholds- og designbyrået Vild. Men hun er kanskje mest kjent for den engelskspråklige Instagram-kontoen @house_in_oslo, som har over 200 000 følgere. Huset det er snakk om, er en 110 år gammel murvilla i hagebystil, i skrenten opp mot Ekeberg, hvor hun bor med mann og fire barn, og svigermor i etasjen over. Instagram-kontoen dokumenterer hennes arbeid med å totalrenovere villaen, et prosjekt hun anslår å være ferdig med … i 2040. Underveis deler hun sine innredningsløsninger, fargevalg og også innimellom personlige sminke- og shoppingtips, eller «interior, fashion and everything colorful», som hun oppsummerer det på Instagram. Men i november i fjor startet hun også en separat, norskspråklig konto, @kjerstin_i_oslo, hvor hun deler et enda mer personlig prosjekt: å kutte ut alkohol.

Kjerstin foran huset sitt
I denne gamle murvillaen bor Kjerstin med mann og fire barn, og svigermor i etasjen over.

Kjerstin Ofstad Drager har gjennom livet slitt med angstproblemer og med diagnosen OCD, eller tvangslidelser, og som del av hva hun kaller sin «mental health journey» (hun veksler ganske uanstrengt mellom engelsk og norsk, i sosiale medier så vel som i dagligtale), bestemte hun seg før forrige julebordsesong for å slutte å drikke. Selv om hun ikke hadde hva hun vil karakterisere som et alkoholproblem.

Fryktelig lykkerus

– Jeg vil si jeg er en veldig typisk nordperson – for ikke å bruke uttrykket «nordmann», for jeg hater at «mann» er bakom alt. Jeg er helt mot «snømann» også. Det heter snøperson, begynner hun.

– Men du vet: det er helgefylla, typisk. Jeg drikker ingenting i hverdagene, men når jeg er ute på fest … som ikke er ofte lengre, for jeg har mange barn… men de gangene jeg er det, så synes jeg det er vanskelig å stoppe. Fordi jeg har det så gøy. Så jeg er gjerne sist i seng, det innrømmer jeg.

Det handler ikke så mye om alkoholen i seg selv, men om alt rundt. Man er avslappet, det er god stemning … Jeg har bare likt den viben veldig godt.

Framfor alt, innser Kjerstin Ofstad Drager, har hun likt utskillelsen av dopamin, «lykkestoffet» i hjernen som blant annet alkohol kan frigjøre.

– Jeg er nevrodivergent, ikke sant, og da er det to stadier for meg: Enten er jeg «flat» eller så er jeg «høy». For jeg blir høy på dopaminet, jeg har det så gøy når jeg er ute, får fryktelig mye lykkerus, og så blir bare gapet enda større dagen etter. Alle kan jo få en viss angst av bakrus, men jeg tipper nok at min er verre enn gjennomsnittet, for jeg har generell angst og lave nivåer av dopamin til vanlig, og når den lykkerusen er over, blir nedturen desto større. Da er jeg bare helt tom.

I testeperioden

Så hun bestemte seg for å holde seg edru, gjennom julebordsesongen og venninnekveldene som fulgte på nyåret.

– Og jeg har kost meg med min Brooklyn Special Effects, jeg, sier hun og sikter til alkoholfri lagerøl.

– Det eneste jeg har kjent på, er et sosialt press. Det er det vanskelige, at jeg føler jeg skuffer de andre hvis jeg ikke drikker. At man blir den kjipe som drar ned stemningen. Men jeg har ikke opplevd det. Det kommer bare innenfra, fra mitt eget hode. Det er bare noe man føler på, og jeg tror ikke jeg er alene om å føle på det. Men ingen av mine venner har noen gang latt meg sitte med den følelsen.

Etter hvert har hun imidlertid tillatt seg å ta et glass vin eller champagne – på en og annen jobbreise, i representasjonsmiddager med mye skåling og lite alkoholfrie alternative alternativer.

Kjerstin ser inn i kamera, med fargerik sminke og store øredobber

– Så jeg er litt i testeperioden, Det er liksom sånn jeg går inn i det. Jeg vil ikke være bundet. Jeg kommer til å ville holde meg unna så langt jeg kan, men hvis det er noen som har en sykt god vin, kan det hende jeg tar et glass, sier hun.

– Det er også viktig for meg å teste om jeg kan drikke et glass vin uten å få kjempesterk angst dagen etterpå. Og det går helt fint. Ikke noe mer angst enn jeg ville fått uansett, i alle fall.

– Investering i et bedre liv

Kjerstin Ofstad Drager understreker at hennes mentale helsereise handler om mer enn å redusere alkoholforbruket.

– Men jeg har fått en veldig positiv opplevelse av det. Det er en investering i et bedre liv, ikke bare for meg, men for mannen min og familien min, sier hun.

– Jeg vil klare å bestemme å selv hvor mye jeg skal drikke. Jeg vil ikke kjenne at jeg må ha alkohol for å ha det gøy. Det er målet mitt. Jeg vil ikke miste noen dager av 2026 til bakrus. Og jeg tror ikke jeg har behov for noen gang å være full igjen.