– Jeg brukte alkohol for å klare å være sosial

– I begynnelsen var det ikke noe som skilte seg ut. Jeg drakk ikke mer enn vennene mine, og vi drakk heller ikke så ofte. Det var noen bursdagsfeiringer og en sjelden tur på byen.

Sosial angst

Noe skjedde likevel i møte med alkoholen. Eller, mer spesifikt, i møtet mellom alkoholen og den sosiale angsten Eli Marie hadde slitt med siden hun var 16 år. Fra 20-årsalderen eskalerte drikkingen.

– I ettertid ser jeg hvordan jeg brukte alkoholen for å kunne være sosial. Det var en frihetsfølelse der jeg endelig kunne være meg selv, uten angsten. Alkoholen tok den bort.

Å drikke ble en rask løsning for å bedre vonde følelser.

Alkohol betydde mest

Både familie og venner reagerte på alkoholforbruket til Eli Marie.

– Mange tok det opp med meg, men ofte var det når jeg allerede var full. Da ble jeg bare irritert og sint, det føltes som et angrep, at noen skulle bestemme over meg.

– Jeg mistet mange venner, men der og da så jeg ikke på det som noe problem. Det er vondt å si i dag, men jeg tenkte at det var det samme hvor jeg var, hva jeg gjorde og hvem jeg var sammen med. Så lenge jeg hadde alkoholen, var jeg fornøyd. Jeg trodde hundre prosent på at alkohol var noe jeg trengte.

Tungt og vanskelig

Etter hvert begynte Eli Marie å forstå at det var den sosiale angsten som var det egentlige problemet. Men én ting er å forstå et problem – en helt annen ting er å håndtere det.

– Det kjentes som noe veldig tungt og vanskelig å skulle ta tak i. Gjennom prosessen med å skulle håndtere alkoholproblemet, fikk jeg høre at jeg aldri ville kunne røre alkohol igjen dersom jeg sluttet. Da ville jeg heller fortsette. Det å slutte for alltid virket altfor stort.

Men i 2016 tvang det seg fram en endring. Eli Marie, som fram til da aldri hadde vært redd for å bli syk eller dø, ble lagt inn med akutt betennelse i bukspyttkjertelen. Høyst sannsynlig var betennelsen utløst av alkoholen.

Jobbet med seg selv

– Å bli syk på den måten var en traumatisk opplevelse. Jeg visste ikke at alkohol kunne gjøre at jeg sto i fare for å dø på grunn av betennelse i et organ, sier Eli Marie, som la bort alkoholen i ett år som en følge av betennelsen.

Det ble viktig for henne å finne ut hvordan hun kunne leve uten å bruke alkohol som flukt.

– Jeg begynte å jobbe med meg selv og de underliggende problemene. Det første året brukte jeg mye tid på å være alene, for å finne tilbake til meg selv og hvem jeg var uten alkoholen.

I avholdsperioden tenkte Eli Marie også mye på om hun måtte legge bort alkoholen for alltid, slik mange mente hun burde som alkoholavhengig. Men var det virkelig så svart-hvitt?

– Etter lang tid uten alkohol, ønsket jeg å se om jeg klarte å drikke noen glass vin og stoppe der. Jeg klarte å stoppe etter noen glass, og slik har det fortsatt. Jeg har ikke vært full siden 2016.

Avhengig over tid

– Det er viktig for meg å vise at folk er forskjellige, også når det kommer til å håndtere et alkoholproblem, sier Eli Marie, som i dag skriver bok om veien ut av alkoholavhengighet og hvordan hun i dag kan ha et sunnere forhold til alkohol.

– Alkoholikere kommer i mange former. Det er mange steg, og grensen mellom å ha et problem og ikke ha det, er veldig tynn. Du merker ikke når du blir avhengig, det er en tankegang som bygger seg opp over tid.

Slik definerer 30-åringen det å ha et alkoholproblem:

– Hvis alkoholen skaper problemer for deg som du ikke ville hatt uten alkoholen. Det kan være problemer relatert til helse, økonomi, jobb eller i relasjoner. Så lenge alkoholen skaper problemer, har du et problem, som igjen kan utvikle seg til en avhengighet om man ikke tar tak i det.

Strenge regler

I dag har Eli Marie strenge regler for seg selv, som skal forhindre at hun havner tilbake der hun var. Hun jobber for å ivareta seg selv og sin psykiske helse, og skriver lister hun benytter som motivasjon for å fortsette arbeidet.

– De to viktigste tingene på listen er min egen helse og mamma. I ettertid har jeg tenkt mye på hvor fælt det var for henne å se datteren sin sånn. Men i stedet for å kjenne på skam eller skyld, synes jeg det er viktig å ta inn over seg hva man har utsatt andre for, og bruke det som motivasjon for ikke å gjøre det igjen. Mamma er min aller viktigste støttespiller.

Eli Marie sier hun skulle ønske hun hadde klart å se faresignalene tidligere, slik at situasjonen i dag kunne vært en annen.

– I dag kan jeg aldri ta et glass vin uten å planlegge. Hvis jeg drikker tre glass vin en kveld, må jeg vente en god stund før jeg drikker igjen. Jeg må ha disse reglene, ellers ville jeg ikke klart å komme dit jeg er i dag.

– I dag drikker jeg aldri for å dempe noe. Jeg drikker aldri hvis jeg er lei meg. Da må jeg heller finne ut hva som har trigget de negative følelsene.

Nå håper hun flere klarer å redusere alkoholforbruket, før det går galt.

– Vis omsorg

– Jeg er ikke motstander av alkohol, men flere bør tenke over mengden de drikker og også reflektere over hvorfor de drikker. Drikker du for å dempe noe, eller for å klare å være i en situasjon? Da er det rødt flagg. Det underliggende problemet vil være der helt til du tar tak i det, det forsvinner ikke med alkoholen.

Dersom du skal snakke med noen som drikker for mye, mener Eli Marie det er viktig å vise omsorg.

– I stedet for å legge vekt på hvor mye personen drikker, kan du få samtalen til å handle om hvordan personen har det? Hva er grunnene til at personen drikker? Jeg tror det er mye bedre å snakke om psykisk helse, følelser og tanker, heller enn forbruket. Vis omsorg, heller enn å angripe personen.

Det å ikke drikke så ofte eller mye kan også være til inspirasjon for andre, sier hun.

– Alkohol er så inngravert i samfunnet vårt, men man må ikke alltid drikke fordi alle andre gjør det. I stedet for å skulle endre hele samfunnet, går det an å begynne med seg selv. Jeg blir sjelden møtt med negativitet fordi jeg har juice i vinglasset, og har flere ganger opplevd at folk blir inspirert av det.

Følg gjerne Eli Marie på Instagram-kontoen @eli_helt_aerlig, der hun deler sine erfaringer om psykisk helse og alkohol.