Risør, 2010. Det er sommerferie. Jan Erik har stått opp klokken 04 for å fiske. Bærer med seg øl og dram i en bøtte ned til sjøen. Han fisker og drikker alene. Plutselig hører han en stemme. «Drikker du øl nå, pappa?» Det er datteren Sandra på åtte som spør. Spørsmålet brenner seg fast. Han er avslørt.
– Mitt eget valg
Fredrikstad, 2020.
– 17. juli er det ti år siden jeg slutta. Det blir en merkedag, sier Jan Erik.
Planen var å feire dagen i inkabyen Machu Picchu i Peru sammen med de nærmeste. Akkurat det satte koronapandemien en stopper for, men dagen er fortsatt en viktig markering i Jan Erik sitt liv.
– Den dagen i 2010 var jeg helt ferdig. Kollapset på gulvet i garasjen og kom til konklusjonen om at nok var nok. Dette var helt frivillig og det var mitt valg. Jeg hadde nok vært klar over det en god stund, at noe måtte gjøres. Nå ringte jeg til behandlingsstedet Vangseter og ba om hjelp.
Hverdagsliv i rus
Jan Erik hadde drukket tett i mange år. Likevel forteller han at han til en viss grad fungerte i jobb- og familieliv.
– Jeg dro alltid på jobb, leverte barn, laget mat, gjorde husarbeid, måkte snø, skiftet dekk. Fordi jeg sluttet tidligere på jobb enn samboeren min, laget jeg middag og vasket hus før hun kom hjem. Men jeg gjorde alt i en eller annen form for rus. Man blir vel nesten aldri helt edru når du drikker så mye som jeg gjorde, sier han.