Risør, 2010. Det er sommerferie. Jan Erik har stått opp klokken 04 for å fiske. Bærer med seg øl og dram i en bøtte ned til sjøen. Han fisker og drikker alene. Plutselig hører han en stemme. «Drikker du øl nå, pappa?» Det er datteren Sandra på åtte som spør. Spørsmålet brenner seg fast. Han er avslørt.

– Mitt eget valg

Fredrikstad, 2020.
– 17. juli er det ti år siden jeg slutta. Det blir en merkedag, sier Jan Erik.
Planen var å feire dagen i inkabyen Machu Picchu i Peru sammen med de nærmeste. Akkurat det satte koronapandemien en stopper for, men dagen er fortsatt en viktig markering i Jan Erik sitt liv.

– Den dagen i 2010 var jeg helt ferdig. Kollapset på gulvet i garasjen og kom til konklusjonen om at nok var nok. Dette var helt frivillig og det var mitt valg. Jeg hadde nok vært klar over det en god stund, at noe måtte gjøres. Nå ringte jeg til behandlingsstedet Vangseter og ba om hjelp.

Hverdagsliv i rus

Jan Erik hadde drukket tett i mange år. Likevel forteller han at han til en viss grad fungerte i jobb- og familieliv.

– Jeg dro alltid på jobb, leverte barn, laget mat, gjorde husarbeid, måkte snø, skiftet dekk. Fordi jeg sluttet tidligere på jobb enn samboeren min, laget jeg middag og vasket hus før hun kom hjem. Men jeg gjorde alt i en eller annen form for rus. Man blir vel nesten aldri helt edru når du drikker så mye som jeg gjorde, sier han.

En detaljert logistikk krevdes for å få alt til å gå opp.

– Hvis jeg ble bedt om å hente på trening eller noe annet om kvelden ble alt ødelagt. Da ble jeg i dårlig humør eller stille, og la meg gjerne tidlig, sier Jan Erik.

Utviklet angst

Hjernen ble etter hvert sliten av alkohol, logistikk og løgner. Selv om Jan Erik drakk for å finne «godfølelsen» opplevde han stadig oftere å få angstanfall.

– Jeg ble hentet av ambulanse flere ganger. Det kjentes ut som jeg skulle dø, jeg trodde kanskje jeg hadde fått hjerteinfarkt. Fastlegen min ga meg medisiner mot angst. I dag tenker jeg det er rart at ingen spurte hvor mye jeg drakk, sier han.

Deilig å våkne opplagt

Etter datterens avsløring av drikkingen til Jan Erik i Risør, dro familien videre på telttur i Femundsmarka. Der falt resten av korthuset til Fredrikstadværingen, som hadde pakket med for lite alkohol.

– Det var en helt forferdelig uke. Da vi kom hjem ble det krangling, samboeren min dro rett på stranda og sa at hun ikke orket å være med meg akkurat nå. Da kom kollapsen som snudde alt, forteller han.

Jan Erik er den første til å innrømme at det har vært tungt å gi opp alkoholen. Men han er også den første til å bekrefte at det var verdt det.

– Det er en fantastisk deilig følelse å våkne frisk, rask og opplagt klokken 7:30 en søndag. Før var det en evig bakrus. Å være for edru var et helvete. Nå er jeg klar i toppen og fokusert hele døgnet.

Sjåfør for døtrene

Han stiller mer enn gjerne opp som sjåfør for døtrene som i dag er 18, 26 og 29 år.
– Jeg kan ikke nekte dem å drikke, det blir å kaste stein i glasshus. Men jeg kan kjøre og hente dem når som helst. Det er en god følelse.

51-åringen er takknemlig for å være edru, selv om det har kostet mye.

– Jeg tenker at jeg stoppet det tidlig nok. Sandra var åtte år den gangen, det er ikke sikkert hun ville ha ønsket å komme på besøk til meg så mye lenger hvis jeg fortsatte. I dag har vi et fantastisk godt forhold.

Selger alkohol

Siden 2013 har Jan Erik jobbet som selvstendig næringsdrivende. Som driver av sin egen Joker-butikk selger han øl over disk.

– Å selge alkohol er en del av pakken. Men jeg reagerer på at tobakk og snus må dekkes til og gjøres så lite attraktivt som mulig, mens alkohol kan stå åpent og lyse mot dem som kommer inn i butikken. Jeg ser ungdom helt ned i 13-årsalderen som peker ut og snakker om den og den kule boksen.

I sommerferien observerer han en del lite hyggelige historier.

– Jeg ser familier som ikke fungerer sammen på ferie. Mor og far er høylytte, barnet tusler bak. Det er kort lunte og kjefting. Hvorfor tar de ikke like godt ferie hver for seg? Om kveldene drikker de, lar barna være oppe litt lengre, drikker mer for å finne godfølelsen. Det er trist, sier han.

– Dønn ærlig

Sammen med beslutningen om å gi opp drikkingen, kom beslutningen om å gjøre det med hundre prosent ærlighet.

– Jeg er dønn ærlig. Å snakke om alkohol er fortsatt tabu, men jeg påberoper meg retten til å snakke om det, fordi jeg har sett det fra begge sider. Uansett hva du drikker må du være ærlig om det. Hvor mange glass er et par glass? Hvis du mener det er så lett å slutte, bør du faktisk prøve det, sier Jan Erik.