Foreldres alkoholbruk og risiko for barna – dette sier forskningen

Omtrent 90.000 norske barn vokser opp med foreldre som misbruker alkohol. I tillegg opplever langt flere barn at foreldre drikker for mye innimellom. Hvordan påvirkes barn egentlig av dette?

Jente sitter i sofakroken og ser inn i kamera med et forsiktig smil.

Barn av foreldre med alkoholproblemer opplever oftere vanskelige livshendelser og følelsesmessige påkjenninger. Men også enkelthendelser med for mye alkohol får konsekvenser for barna og deres eget alkoholbruk.1

Risikofaktorer ved vanlig beruselse

Risikofylt rusmiddelbruk blant ungdom er vanligere blant unge som har sett foreldrene sine beruset på alkohol. Det er ikke bare den intensive, problematiske alkoholbruken hos foreldrene som fører til dette, forskning viser også at barn som har opplevd mer «vanlig» beruselse hos foreldrene utviklet et risikofylt drikkemønster.2 3

Gjør det noe å se foreldrene sine beruset engang iblant?

Blant barna som har sett foreldrene beruset mange ganger, så forskerne en sterkere sammenheng med ungdommens eget rusbruk, enn de som har opplevd dette noen få ganger. Men også de som kun har sett foreldrene fulle noen få ganger, har større tilbøyelighet for å få et risikofylt bruk enn de som ikke har sett foreldrene beruset i det hele tatt.

Konsekvenser for barna

Internasjonal forskning har vist en sammenheng mellom et høyt alkoholbruk hos foreldrene og barnas økte risiko for:4

  • Alkoholbruk og lav debutalder
  • Skade ved ulykker (benbrudd, forgiftning og sykehusinnleggelser)
  • Mer tannproblemer
  • Utagerende adferd, voldelig atferd
  • Konsentrasjonsvansker
  • Skolevansker
  • Omsorgsovertakelse

I tillegg ser vi fra forskning i Norge5 at barn med foreldre med et problematisk alkoholbruk ofte opplever:

  • Brutte løfter
  • Uforutsigbarhet – handlingsmønster og stemning i hjemmet er avhengig av alkoholmisbrukerens dagsform
  • Betydelig skamfølelse, spesielt overfor venner
  • Vold, trusler om vold eller verbal trakassering mot barnet eller andre i familien
  • Overtakelse av ansvar og oppgaver i hjemmet som overskrider det barnet bør ivareta
  • Isolasjon og taushet, både innen familien og utad
  • Lojalitetsforvirring – hvem skal de holde med?
  • Frykt for tap av foreldre ved død, skilsmisse, lange sykehusopphold osv.
  • Store og usagte forventninger om å ta hensyn til foreldrenes dagsform

Hvor mye er egentlig greit?

Hvert år spør Ipsos, på vegne av Av-og-til, mellom 500 og 1000 barn hvordan de opplever voksnes alkoholbruk. Her svarer de aller fleste barna at det er greit at de voksne drikker 0, 1 eller 2 glass når de er sammen med barn.

Det er ingen automatikk i hvordan barn reagerer på voksnes alkoholbruk og om erfaringene vil prege dem senere i livet. Det er mange faktorer som spiller inn som kan forsterke eller øke risikoen for at barn blir påvirket av foreldrenes drikking. Barnet som er berørt kan oppdage at de voksne forandrer seg lenge før den voksne innser eller definerer sin alkoholdrikking som et problem.

Farene ved alkoholdrikking hos foreldre

Når vi drikker alkohol, reduseres egenskaper man trenger som forelder. Eksempler på dette er:

  • Kritisk sans
  • Konsentrasjonsevne
  • Hukommelse
  • Oppmerksomhet
  • Feilkontroll
  • Psykomotoriske ferdigheter
  • Høyere tankeprosesser

Samtidig øker:

  • Aggresjon
  • Risikovillighet
  • Hevet stemningsleie
  • Impulsivitet
  • Risiko for pustestans
  • Risiko for bevisstløshet

Eksperimenter viser at fulle foreldre har nedsatt oppmerksomhet og viser dårligere kontrollstrategier overfor barn man har omsorg for. Det kan være at ting som leggerutiner, skjermtid og måltider blir mindre viktige.7

Jente i rosa skjorte ser inn i kamera.