Slik har korona påvirket drikkingen vår
Pandemien har fått store konsekvenser for hvordan vi forholder oss til alkohol og drikkemønstrene våre. Det viser en ny rapport fra Rambøll Management Consulting.
Fredag 14. mai lanserte Av-og-til rapporten «Alkohol og korona – En risikofaktor under pandemien», utarbeidet av Rambøll Management Consulting.
Overordnet konkluderer rapporten med at alkohol har blitt en større risikofaktor under pandemien, og at det går ut over både sårbare og ikke sårbare grupper i befolkningen.
Her er en oppsummering av hovedfunnene i rapporten:
1. Alkohol er en større risikofaktor under pandemien
Nedstengingen under koronapandemien har endret måten vi lever på, hvordan vi jobber, går på skole og møter andre mennesker. Mange har opplevd mangel på sosial omgang, konflikt i familien eller å miste jobben.
Dette er påkjenninger og utfordringer som kan medføre at flere støtter seg til alkohol og rus for å komme seg gjennom hverdagen. Konsekvensene for de med et allerede høyt alkoholkonsum kan forverres i kombinasjon med andre utfordringer, mens andre vil kunne oppleve dette som et problem for første gang.
2. Det kan ha blitt en større skjevfordeling i alkoholkonsum
Til tross for at nordmenns totale alkoholkonsum ikke ser ut til å ha blitt særlig påvirket av koronapandemien så har måten vi konsumerer alkohol endret seg.
De som drakk mest før pandemien, drikker enda mer nå. Det gir grunn til bekymring. Dette er en gruppe som allerede før pandemien brukte alkohol på en slik måte at det fikk negative konsekvenser for dem selv og de rundt dem.
3. Flere drikker i hverdagen, alene og i hjemmet
Mange av arenaene hvor det vanligvis drikkes mye alkohol har vært stengt. Det betyr at mye av drikkingen har blitt flyttet hjem. Det gjør at man mister reguleringen man får når man drikker med andre, og muligheten for at venner og arbeidsgivere skal oppdage at det er i ferd med å gå galt blir mindre.
4. Unge voksne, menn, barn og unge er sårbare for alkohol under pandemien
Den mest sårbare gruppen er barn og unge. De har i større grad blitt eksponert for voksnes drikking, og vært mer avhengig av foreldre med rusproblemer. Også unge voksne og menn er sårbare. Dette er grupper som allerede hadde et høyt alkoholkonsum og som er blant de med størst utfordringer knyttet til pandemien. Blant annet isolasjon, tap av arbeid og begrensede sosiale nettverk.
5. Vi vil kunne se flere personer utvikle alkoholproblemer
Det er mye som tyder på at flere vil utvikle eller forverre et alkoholproblem i etterdønningene av pandemien. Rapporten forteller oss at det med stor sannsynlighet er flere som sliter med mentale utfordringer knyttet til isolasjon, personlig økonomi, stress og uro nå enn tidligere. Dette er typiske belastninger som øker risikoen for alkoholmisbruk.
Ønsker du å lese hele rapporten? Last den ned her.
- Folkehelseinstituttet (FHI)
- Rådet for psykisk helse
- Rustelefonen
- UNICEF
- Blå kors, Poliklinikk Oslo
- Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)
- Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)
- Alarmtelefonen
- Helsesykepleierne
- Behandlingssenteret Vangseter
- Barn av rusmisbrukere (BAR)
- Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, AKAN
- Mental Helses hjelpetelefon
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir
- Studentskipnaden i Oslo Helse, SiO Helse
- Universitetet i Bergen, Pandemisenteret
- Sonja Mellingen, leder ved allmennpsykiatrisk poliklinikk i Bergen
- Kirkens SOS
- Landsforening av Helsesykepleiere
- Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk Vest, BUP vest
- OsloMet/SIFO-senteret
- Knut Røed, forsker ved Frischsenteret
- Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, SEIF
- Reform Ressurssenter for menn
- Bodø Krisesenter
- RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet
- Vinmonopolet
- Oslo kommune, Helseetaten