– Ser man noe man er bekymret for, må man ta grep

Vi har alle et moralsk ansvar for å hjelpe barn som opplever omsorgssvikt. Men visste du at du også kan ha en juridisk plikt til å ta grep?

– Mange er nok ikke klar over at de har en avvergingsplikt, sier Gry Stordahl som er prosjektleder for kampanjen plikt.no ved Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS).

Hun oppfordrer alle til å ha en lav terskel for å si ifra om det er noe man er urolig for i sommer.

– Stol på magefølelsen din. Snakk enten med den det gjelder eller andre, så du kan håndtere situasjonen videre. Det kan være vanskelig, men viktig at vi tør, påpeker hun.

Få vet om avvergingsplikten

En undersøkelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomførte i 2018, viste at 74 prosent av oss ikke har hørt om avvergingsplikten.

– Det er ikke så enkelt å forklare avvergingsplikten med få ord, for det er en ganske kompleks paragraf med lite rettspraksis. Kort sagt handler avvergingsplikten om at vi alle, enten privat eller vi er i jobb, har en samfunnsplikt til å bry oss og å forhindre visse alvorlige lovbrudd, sier Stordahl.

Fem spørsmål du kan stille deg for å vurdere om du har avvergingsplikt 
  1. Er handlingen listet opp i straffelovens paragraf 196? Avvergingsplikten gjelder blant annet i situasjoner der det kan skje mishandling i nære relasjoner, voldtekt, seksuelle overgrep mot barn eller drap. Se oversikt over volds- og seksuallovbrudd du har plikt til å avverge på plikt.no.
  2. Kommer handlingen til å skje? Det kan være du vet helt sikkert, men det holder at du mener det er sannsynlig. Du har også avvergingsplikt hvis det er fare for at det som har skjedd skal gjenta seg.
  3. Er det fortsatt mulig å forhindre at handlingen skjer? Hvis mulig, forsøk å forhindre at handlingen skjer. Hvis handlingen allerede har skjedd, har du også plikt til å forhindre skader eller andre følger av den.
  4. Kan jeg avverge uten å utsette meg selv, mine nærmeste eller noen uskyldige for fare? Plikten gjelder ikke dersom du må sette deg selv eller andre i fare for liv, helse og veldferd for å kunne avverge.
  5. Kan jeg avverge uten fare for selv å bli tiltalt eller siktet? Ingen har plikt til å anmelde seg selv, eller utsette seg selv, sine nærmeste eller noen uskyldige for “tiltale eller siktelse” for å kunne avverge. Du kan likevel ha plikt til å søke å avverge på andre måter enn gjennom anmeldelse til politiet.

En juridisk plikt til å bry seg

Faktisk kan man risikere fengsel eller bot om man ikke forsøker å avverge noen bestemte forhold. Og avvergingsplikten trumfer taushetsplikten for de som har det. Avvergingsplikten skal med andre ord veie tyngre enn taushetsplikten, hvis du mener det er sannsynlig at et barn eller en voksen utsettes for alvorlig vold eller overgrep.

– Mange opplever å se barn som sliter fordi foreldrene drikker for mye alkohol. Kan avvergingsplikten gjelde i slike situasjoner også?

–  Vi har alle en moralsk plikt til å hjelpe dem som blir utsatt for urett og noe de kan ta skade av. Høyt alkoholforbruk medfører i noen tilfeller også omsorgssvikt, overgrep og vold. Avhengig av hva som skjer, kan opplysningsplikten til barnevernet eller avvergingsplikten utløses. Ser du noe du kjenner er ugreit og problematisk, kan det derimot være gode grunner for å si ifra, uavhengig av om du har en lovpålagt plikt til det eller ei. Husk at ikke alle har mulighet for å kunne si ifra selv.  Er barn eller unge i en sårbar situasjon, er det viktig at voksne er oppmerksomme på det, og bruker avvergingsplikten hvis den skulle gjelde. Oversikt over hvilke lovbrudd denne plikten gjelder for, finner du på plikt.no.

– Hva bør man gjøre da?

– Det finnes gode tips på nettet om hvordan man skal gå fram, for eksempel på plikt.no eller på avogtil.no. Har du anledning, snakk med dem det gjelder og vis at du bryr deg, også hvis det skulle være et barn.

– Ta kontakt med fagpersoner for å drøfte situasjonen

– Er det ikke mulig å få til en dialog eller å skjerme et barn fra det som skjer, må man vurdere å ta det videre. Du kan ringe for eksempel Alarmtelefonen for barn og unge på 116 111 å drøfte situasjonen. Det kan du gjøre anonymt som privatperson. Du kan også ringe barnevernet anonymt og drøfte situasjonen som bekymrer deg, sier Stordahl.

Relaterte saker