Psykolog: Slik kan foreldres alkoholmisbruk endre barn

Med alkoholmisbruk rundt seg vil barn på forskjellige måter streve med å prøve og tilpasse seg det som skjer.

Bilde av to barn, jenta ser mot kamera seriøst, gutten snur seg bort fra kamera.

– Mange barn kan virke upåvirket og tilsynelatende ha det bra. Men vi vet at dette kan være en fasade som dekker over tunge tanker og følelser, sier Fanny Duckert, klinisk spesialist og professor i psykologi.

Hun forteller at man innen forskning og behandling ser en del rollemønstre som går igjen.

– Ingen av rollene som barna inntar trenger å virke tydelige for folk rundt. Men barnet selv kan bli fastlåst i mønstre som blir svært tyngende for dem selv og vanskelig å komme seg ut av, sier Duckert.

Utmattende for barna

Professor Fanny Duckert har skrevet boken «Bare ett glass til», som tilbyr hjelp til folk som ønsker å kutte ned på alkoholforbruket sitt. Her skriver hun også blant annet om kostnadene for mye alkohol kan ha for de i nær familie.

Portrettbilde av Fanny Duckert, som kikker rett inn i kamera.

– Prisen mange av barna betaler etter å ha levd med uforutsigbarheten alkoholmisbruk medfører, er at de kan bli veldig anspente og påpasselige i dagliglivet. Dette blir utmattende i lengden, og tapper dem for energi og krefter, påpeker hun.

Fanny duckert

Varsomme for konflikter 

Duckert forteller at barn som har vokst opp med alkoholmisbruk i familien ofte kan bli svært varsomme for konflikter og usikkerhet. 

– Mange av dem har altfor mye erfaring med å bli skuffet og at løfter brytes. Derfor kan en del etter hvert også miste troen på at problemer kan løses ved at man snakker sammen og samarbeider, forklarer hun.  

Noen av barna kan også slite med å etablere balanserte forhold med nærhet og intimitet senere i livet.  

– Alt de har opplevd kan gjøre at en del har dårligere kontakt med egne reaksjoner og følelser. De kan få vanskeligere med å skille mellom egne og andres behov, forklarer Duckert.  

Tre rollemønstre hos barn som opplever alkoholmisbruk

I boken «Bare ett glass til», peker Duckert spesielt på tre rollemønstre som går igjen blant barn som har vokst opp med alkoholmisbruk i familien.  

1. Den ansvarlige:  

Dette er barnet som veldig tidlig begynner å bli selvstendig og ta mye ansvar. Duckert omtaler disse barna som «miniatyr-voksne». Dette kan være det eldste barnet i familien, men også yngre barn kan innta denne rollen. Typisk er at de tar over mange av de daglige gjøremålene i familien – slik som å lage mat, rydde og ta ansvar for småsøsken – og for de voksne. 

Den ansvarlige kan imponere mange utenforstående voksne med væremåten sin og evnen til å vise omsorg for andre. Faren for disse barna er at ansvaret blir for tungt å bære i det lange løp, selv om de virker sterke og velfungerende. Livet kan bli et pliktløp hvor barnet lærer seg å sette andres behov foran sine egne.  

2. Lynavlederen 

Lynavlederen omtales av Duckert som barnet som har tatt på seg ansvaret for å unngå konflikter og bråk, eller for å samle familien gjennom å tiltrekke seg oppmerksomhet. Dette barnet kan ofte være en spilloppmaker, eller virke utagerende på andre måter. Hensikten er å avlede oppmerksomheten over på seg selv heller enn det vonde som skjer i familien. Når barnet merker at atmosfæren blir anspent eller at det kan bli krangling mellom de voksne, får barnet oppmerksomheten flyttet over på seg gjennom ulike typer utagering.  

Utfordringen er at denne rollen kan fungere som en tvangstrøye for barnet. Han eller hun vil ofte ha lav toleranseterskel for konflikter og spenninger, og kan velge raske og overfladiske løsninger i konfliktsituasjoner.     

3. Den utmeldte er ifølge Duckert barnet som prøver å distansere seg så mye som mulig fra det som skjer hjemme.  

Dette barnet søker seg raskt ut til venner sine hjem, til ungdomsgjengen eller til andre voksne. Han eller hun sier gjerne ingenting om problemene hjemme, og kan virke som de ikke påvirkes av det vanskelige som skjer. Dette fordi de også prøver å ignorere og distansere seg fra sine egne reaksjoner på den vonde situasjonen hjemme. Ofte fører dette til at barna ikke har kontakt med egne reaksjoner generelt, og at de kan bli «numne» og få en manglende evne il å oppleve flere typer følelser. Dette kan bli et stort hinder for dem senere i livet når de skal etablere nære forhold til andre mennesker.  

Kan du kjenne deg igjen i denne teksten?

Sørg for at du får bearbeidet det på måten som er riktig for deg. Her kan du få hjelp.