For kun få år siden var lege Marianne Natvik i godt selskap med det jevne lag av nordmenn: Hun kunne svært lite om overgangsalderen.

Selv hadde hun vært opptatt av kvinnehelse i mange år, til og med jobbet som lege på kvinneklinikk og som fastlege. Men det var ikke før hun sa ja til å kurse andre leger om overgangsalder at hun innså hvor stort kunnskapshullet hennes var:

­– Og det provoserte meg litt, sier hun.

– Jeg syntes det var litt rart at jeg kunne så lite. Jeg ble litt provosert på kvinners og legers vegne at jeg ikke kunne mer. Alle leger møter jo kvinner i overgangsalderen.

Snakker høyt om overgangsalderen

Uvitenheten skapte grobunn for å lære mer. Med det hektet hun seg på en ny bølge av kvinner som snakker høyt om overgangsalderen, inkludert internasjonale superstjerner som Halle Berry samt kjendiser her hjemme som Kathrine Sørland og Janne Formoe.

Som lege vet Natvik at kunnskap kan hjelpe mot plager. Det er en viktig grunn til å snakke høyt om overgangsalderen og alt den rommer:

– Forskning viser at hvis man kan litt om overgangsalderen, gjør det noe med holdningen vår til denne tiden, og man vet også litt om hva man kan forvente. Og at det går an å få hjelp, forklarer hun.

Hva er overgangsalderen?

Hva slags kunnskap kan komme til nytte? Både det å vite noe om hva slags symptomer overgangsalderen kan gi, og hva man gjøre med det, er verdifullt, mener Natvik.

Men først det grunnleggende: Hva er overgangsalderen?

– Overgangsalderen er den tiden i en kvinnes liv der kjønnshormonene begynner å endre seg, og eggstokkene begynner å gå tomme for egg-anlegg. Man får sjeldnere eggløsning og lavere nivåer av hormoner, hovedsakelig østrogen og progesteron, forklarer legen.

For mange kvinner skjer dette i 45 til 55 års-alderen, men det kan også skje tidligere. Og bare for å rydde opp i eventuell forvirring først som sist: Overgangsalder og menopause er ikke det samme:

– Ordene overgangsalder og menopause brukes ofte om hverandre. Men menopause er en dato, datoen for kvinnens siste menstruasjon. Overgangsalderen er tiden rundt menopause, der mange opplever endringer i kroppen fordi hormonene endrer seg, forklarer Natvik.

Fra ingen plager til mye plager

Natviks egen søken etter kunnskap resulterte i boka «Overgangskraft. Kunnskap, egenmestring og en god dæsj overgangsoptimisme!», som kom på markedet i fjor. Noe av det hun er opptatt av å få fram, er at overgangsalderen kan bli erfart på veldig ulike måter.

For selv om alle kvinner kommer i overgangsalderen før eller senere, kan opplevelsene spenne vidt.  Grovt sagt så får om lag 1/3 av kvinner daglige, plagsomme symptomer, mens rundt 1/3 får lite symptomer i overgangsalderen. Den siste tredjedelen kan sies å ligge et sted midt mellom.

Som formidler av overgangsalderen balanserer Natvik hensynet til alle disse gruppene. Hun vil få ut kunnskap om hva som kan skje i overgangsalderen, samtidig som hun vil være tydelig på at plager ikke trenger å ramme alle.

– Det er viktig å si at overgangsalderen kan være sånn at man sklir gjennom den omtrent uten plager, sier hun.

Marianne Natvik

Men ofte hører vi ikke så mye fra den tredjedelen som blir lite plaget, hverken i den offentlige samtalen eller i hverdagssamtalene. Forskning viser at de det gjelder ikke alltid snakker så høyt om at de ikke blir plaget, forteller Natvik.

– Kanskje for å ikke provosere eller være uhøflige mot andre som opplever mye plager.

Vi trenger alle typer historier om overgangsalderen, mener hun. Derfor heier hun også på alle som deler sine historier om egen overgangsalder. Å høre historier som man kan kjenne seg igjen i, styrker følelsen av fellesskap og at man ikke står alene.

– For de som har mye plager kan overgangsalderen virkelig prege livskvaliteten. For noen kan det innebære å falle ut av jobb. Det er en problemstilling man må ta på alvor, understreker hun.

Stress kan forverre plagene i overgangsalderen

Blant de som får plager er hetetokter det vanligste. Fire av fem opplever dette, men det er store forskjeller i hvor ofte man opplever det eller hvor mye man blir plaget.

Hetetoktene skyldes hormonendringer, som forstyrrer kroppens naturlige termostat, og gjør at man plutselig kan oppleve å bli rød og varm. Mange opplever at hetetoktene kommer hjemme i senga på natta, og forstyrrer søvnen. Men det kan like gjerne skje midt i et viktig møte på dagen.

Plagsomme til tross, å oppleve hetetokter gjør det i det minste lettere å vite at man er i overgangsalderen. Flere av symptomene man kan få i overgangsalder er vanskeligere å hekte på overgangsalderen, fordi de også kan ha årsaker. For eksempel kan konsentrasjonsvansker og irritabilitet skyldes både stress og overgangsalder.

Hun viser til at mange kvinner starter overgangsalderen midt i et liv med hjemmeboende barn og hektiske dager. Står man midt i et travelt liv kan det også være lett å overse symptomene.

Natvik anbefaler å ta en legesamtale hvis man for eksempel sliter med plager som preger livskvalitet, som søvnløshet, konsentrasjonsvansker eller andre plager som kan skyldes overgangsalderen.

– Da kan man kartlegge sammen: Sortere i hva kan disse symptomene skyldes? Hva handler om hormonendringer, hva knyttes til travelt liv og hva kan handle om annen sykdom eller helseutfordringer. Stress for eksempel, kan gi symptomer som ligner de man får i overgangsalderen. De kan også forverre plagene, sier hun og fortsetter:

– Og på denne måten også se på strategier som kan hjelpe. Det er viktig å vite hvor viktig livsstil er for hvordan man opplever overgangsalderen. Det å ha hatt en sortering med legen på vei inn eller ut av overgangsalderen, kan hjelpe en å ta tak i livet.

Alkohol kan gi mer hetetokter

Livsstilsrådene for overgangsalder ligner de vanlige helserådene for folkehelse:

– Det er ikke noen revolusjonerende råd. Det er å spise sunt, sove nok og å trene. Gode relasjoner, stressmestring og å finne aktiviteter som gjør deg glad. Mindre alkohol og unngå røyking. Det er klassiske råd som har vært viktige før overgangsalderen, men som blir enda viktigere nå, sier legen.

Natvik anbefaler rene råvarer og mindre ultraprosessert mat, og å generelt være mer bevisst på hva man putter i kroppen. For eksempel er det noen som opplever at kaffe og sterkt krydret mat er triggere som kan gi mer hetetokter og dårligere søvn.

– Det er en periode der man kan bli utfordret litt. Der det før har vært helt greit å jobbe på, og gå på fest uten problemer, er det nå viktigere å hente seg inn. Det er viktig å la kroppen få nok søvn, ta pauser og å være bevisst hvordan man bruker tiden.

Uroen eller søvnløsheten som kan følge med overgangsalderen kan også gjøre at alkoholen frister mer for noen. Psykolog Hedvig Montgomery skrev nylig om hvordan hun som ung psykolog stusset over hvor mange kvinner på 50+ som kom til henne med et for høyt alkoholforbruk. Da hun selv passerte 50 forsto hun mer av uroen som måtte døyves, skriver hun i Aftenposten, og utdyper: «Den indre uroen, opplevelsen av å bli usynlig, hukommelsen som svikter, følelsen av at kroppen blir et lite atomkraftverk av varme og rastløshet. Plutselig kjente jeg selv hvor deilig det var med et glass vin som dempet det hele».

Lege Marianne Natvik har også møtt kvinner som kjenner på en uro i overgangsalderen. Uroen kan bli døyvet med ulike ting, og for noen kan det være alkohol. Da kan det være verdt å vite at alkoholen faktisk kan gjøre plagene verre:

– Alkohol kan gi mer hetetokter. Og generelt dårligere søvn, understreker hun.

Hormonbehandling: For noen, men ikke alle

Hvis man har mye plager, kan man sammen med sin fastlege vurdere om man kan ha nytte av hormonbehandling.

– Hormonbehandlingen hjelper mot hetetoktene og nattesvetten, og kan gjøre at man sover bedre. Det kan også hjelpe humør og uro, og føre til at man fungerer bedre på dagtid. I tillegg beskytter det mot benskjørhet og tarmkreft, oppsummerer Natvik.

Med mindre symptomer, blir det lettere å hjelpe seg selv også med gode livsstilsgrep. Hun understreker at selv om hormonbehandling vil være til nytte for kvinner med mye plager, anbefales ikke hormonbehandling til alle. Men for alle er det klokt å ta noen livsstils-grep midt i livet. Det kan også være kjekt å vite at legene har medisiner man kan bruke i overgangsalderen, som ikke inneholder hormoner som hjelper mot hetetokter. Det finnes også helsekostprodukter med planteøstrogener som har en østrogenlignende effekt i kroppen som hjelper noen. Sistnevnte finnes det ikke mye forskning på, som gjør det vanskelig å si sikkert om vil hjelpe. Natvik legger til at man uansett alltid bør snakke med legen sin om dette. Planteøstrogener skal man for eksempel ikke ta om man har hatt brystkreft.

Overgangsalderen som en ny frihet i livet

De siste årene har Natvik snakket med mange kvinner på vei inn i, midt i eller på vei ut av overgangsalderen. Hun har møtt de i sin tidligere jobb som fastlege, i forbindelse med arbeidet med boka, og i sine nåværende jobber, der hun er delvis forsker på overgangsalderen, formidler av den og møter kvinner i konsultasjoner om overgangsalder på klinikk.

Noe av det hun har lært av disse møtene, som også har overrasket henne, er at mange kvinner også snakker om det positive ved overgangsalderen.

«Frihet» er et ord hun liker å bruke om denne tiden. Friheten rommer både frihet fra og frihet til.

– Fri fra menstruasjonsrelaterte plager.  Fri fra prevensjon. Fri fra en redsel for å bli gravid. Fri fra hormoner og kaoset det kan gi. Og frihet til å leve det livet vi ønsker oss, oppsummerer hun.

«Midtlivsvekst» og «overgangskraft» er ord hun selv løfter frem. For i overgangen fra en livsfase til en annen ligger òg en mulighet til å vokse og finne seg selv på ny. Natvik viser til at mange i denne alderen har landet mer i seg selv:

– Mange av de jeg snakker med sier at de går over i en fase av livet der de ikke bryr seg så mye om hva andre tenker om dem. De snakker mer om det positive de opplever. Overgangsalderen er en tid som kan gi rom til å tenke: Hva slags liv vil jeg ha? Hvem vil jeg være?

Overgangsalderen er heller ikke lenger like assosiert med aldring som tidligere. Før kunne man kanskje tenke på overgangsalderen og se for seg «en sur, gammel dame». Nå kan det gjerne være bildet av skuespiller Halle Berry (59) som stråler på rød løper man forestiller seg, påpeker Natvik og sier:

– Vi blir ikke gamle fordi vi er i overgangsalderen. Det eneste som er over er at vi ikke kan få barn. Vi skal leve omtrent like lenge en gang til og vi kan påvirke dette livet, velge å sette oss selv på agendaen og nyte veien videre.