Historier fra virkeligheten: Barnas opplevelser med alkohol i julen
– Hos mor pyntet jeg juletreet i stua alene. Mens hun satt timevis i telefonen, med vin forkledd som eplejuice.
Nesten 1 av 10 barn i Norge vokser opp i hjem der mamma eller pappa drikker for mye alkohol. For mange barn kan julen være ekstra vanskelig.
Hvert år får Av-og-til høre mange historier fra mennesker som i dag er voksne, men som i oppveksten opplevde at mamma eller pappas alkoholproblemer ble deres problem. Her kan du lese noen av historiene – som barna helst vil glemme. Klikk under hvis du ønsker å hoppe til en historie.
- Magisk julemorgen – Kristine
- Lillebror og jeg – Isabelle
- Valgte alkohol foran familien – Amalie
- Holder pusten og blir utslitt – anonym
- Jul hos mor og jul hos far – Ingrid
Magisk julemorgen
Å våkne på julaften var alltid spennende. Ikke fordi det kanskje hang en julestrømpe på peisen, eller lå to gaver under treet. Men fordi det kanskje lå en fremmed og sov på sofaen, og et veltet juletre på gulvet. Og antakeligvis lå mamma dødtrukken i sengen, umulig å vekke.
Den mest magiske morgenen i året.
På julaften sto mamma sent opp, og satte raskt i gang med forberedelsene. Hun ville alltid være alene på kjøkkenet, med matlaging, Bjørn Eidsvåg på cd-spilleren, og den store rødvinsdunken på kjøkkenbenken.
Og jo nærmere julekvelden vi kom, desto fullere ble hun. Maten ble ødelagt, stemningen var trist og desserten var ikke til å spise.
Mamma ble skuffet over oss fordi vi pirket i maten. Så ble hun frekk og kvalm i språket. Når det endelig nærmet seg julenisse og pakkeåpning, fikk jeg ofte høre at jeg ikke hadde vært snill nok. Og hvis nissen mot formodning dukket opp så sjanglet han, snøvlet og luktet brennevin.
Mamma sovnet til slutt i godstolen sin. Jeg slukket de levende lysene, stumpet røyken hennes, og kjempet for å få henne i seng.
Når mamma endelig var lagt kunne jeg bære de fine presangene mine inn på rommet, og glede meg til denne dagen var over. Men dessverre varte jula veldig lenge. For hver dag frem til nyttårsaften skulle feires. Men alt jeg gledet meg til var å begynne på skolen igjen, og til å lyve om hvor stas det har vært med juleferie.
I fjor jul døde mamma. Og en dag håper jeg at jeg kan huske de få, men fine opplevelsene fra barndommen. Hvor god og snill hun egentlig var, og hvor mye jeg savner henne.
Denne julen skal jeg besøke graven hennes på julaften. Jeg skal tenne et lys, og sette en dompapp på steinen hennes. For det vet jeg hun hadde elsket.
– Kristine –
Lillebror og jeg
Det er snart jul. Julemusikken spilles av på kjøpesenteret, ribba er kjøpt, pinnekjøttet er lagt i vann.
Og pappa må på polet.
Det blir ikke jul uten akevitt og eggelikør. Rødvin til middagen, og juleøl ikke minst!
Og ja, også kaffen da. Man må da ha cognac.
Første ølen sprettes mens ribba forberedes. Foreløpig er det en rolig formiddag, men både jeg og broren min vet, vi vet hva som kommer.
Håpet om en jul med voksne som er der for barnas del, knuses under middagen. For da drikkes det rødvin. Flere flasker med rødvin. Kanskje det stopper der? Siden vi har besøk?
Det er snart klart for pakker. De voksne tar med juleøl, cognac og likør inn i stua. Pakker er gøy, og gir et friminutt fra å passe på de voksne, fra å overvåke situasjonen. Et avbrekk fra å skjerme lillebror.
Etter pakkene er det lurt å rydde gavene inn på rommet, og det er lurt å bli der. Det kan jo være fint. Utforske de nye lekene, klærne, i ro. Så lenge det varer. For snart vil musikken bli høy, og de voksne vil tøffe seg for barna. Vi skal høre på hvor fint det er med jul.
Vi vet, lillebror og jeg, at dette er det siste stoppestedet før julaften slutter å være trygg.
Historier som er ment for de voksnes ører blir delt med oss, og vi blir bedt om å ha meninger om voksne temaer. Vi er ikke lengre barn, men et publikum.
Jeg vet, at når stemmene blir høye, er det skummelt. Når stemmene blir høye blir lillebror redd.
Da går vi, lillebror og jeg, inn på rommet for oss selv, og venter på at natta skal bli dag igjen.
– Isabell –
Valgte alkohol foran familien
To dager før jul, da jeg var rundt 16 år, hadde mamma drukket veldig mye. Mamma og pappa begynte å krangle, og mamma dro alene på hytta. Etterpå fikk hun valget mellom å kun drikke to enheter lørdag og søndag, eller ikke komme hjem igjen i julen. Hun valgte alkoholen. Foran oss. Det ble en trist og rar jul.
Etter at mamma og pappa gikk fra hverandre har vi aldri feiret jul med mamma igjen, fordi hun fortsatt nekter å legge fra seg alkoholen.
-Amalie-
Holder pusten og blir utslitt
Jeg har vokst opp med en far som er alkoholiker, og som voksen er det ofte triggende å være sammen med andre som drikker, særlig om de drikker mer enn et par enheter.
I høytiden er det enda vanskeligere. Med ekstra vonde minner, savnet av det jeg ikke fikk og aldri vil få, og generelt masse forventninger.
Jeg blir sittende å telle hvor mange enheter folk drikker. Holder pusten og blir utslitt. Dessverre gjør det at jeg i dag ikke klarer å feire jul med min søster. Fordi hennes familie og svigerfamilie har et større fokus på alkohol enn jeg orker å forholde meg til.
Det er vondt at andres alkoholinntak skal få ødelegge julen for meg, både som barn og som voksen.
-Anonym-
Jul hos mor og jul hos far
Jeg er oppvokst som enebarn med skilte foreldre og en mor som er alkoholiker. Som mange andre barn prøvde jeg å skjule min mors avhengighet. Det ble derfor ikke oppdaget så tidlig som det burde.
Hverdagen var preget av mye alkohol, og julen var intet unntak. Julen hos far var varm, leken og fylt med kjærlighet og glede. Julen hos mor var ensom og utrygg. Hos far pyntet vi alltid juletreet sammen lille julaften. Sto opp dagen etter i pysj, med fyr i peisen og tegneserie på tv. Hos mor pyntet jeg juletreet alene, mens hun satt timevis i telefonen, med vin forkledd som eplejuice. Det var kaldt å stå opp på julaften. Jeg måtte selv fyre i peisen og likte ikke å se på tegneserier i stua, siden lukten av gårsdagens fyll og sigaretter satt i putene.
Julekvelden hos far var fin. Vi feiret sammen med søskenbarn, tanter, onkler og bestemor. Vi lekte, pakket opp gaver og beundret hverandres finstas.
Julekvelden hos mor var annerledes. Den var som regel fin en stund, før den ikke var det lengre. Det var ingen andre barn der og utover kvelden ble vinen byttet ut med brennevin. Jeg fikk alltid masse gaver, likevel var jeg aldri lykkelig hos mor på julekvelden.
Det pleide hun også å påpeke: hvor utakknemlig jeg var. Jeg fikk jo så mange gaver! Men det var ikke gaver jeg ønsket meg. Jeg ville byttet all verdens gaver mot å kunne feire julen på samme måte som hos pappa hvert eneste år. Kjenne på varmen, tryggheten og kjærligheten.
Det beste med julen hos mor, var tanken på at jeg skulle slippe å være der neste år.
-Ingrid-
Alkohol skaper utrygghet for barna
Generalsekretær Ragnhild Kaski i alkovettorganisasjonen Av-og-til sier at historiene beveger henne.
– Dette er en viktig påminnelse om hvor viktig det er at vi alle tenker over hvordan vi drikker rundt barn i jula og tør å ta grep dersom vi ser voksne som drikker for mye rundt barn. Det kan bety enormt mye om du tør ta grep, sier Kaski.
Barn merker raskere at voksne forandrer seg når de drikker alkohol enn det de voksne tror. Etter noen glass kan det være vanskelig for voksne å bedømme hvordan de oppfattes av de små.
– Når barn og unge er tilstede kan det derfor være en god idé at du tenker deg ekstra godt om når det gjelder alkoholbruk. Vi anbefaler null, ett eller maks to glass når du er sammen med barna, avslutter Kaski.
Alle historiene i artikkelen er gjengitt med anonyme navn og med tillatelse fra dem som har fortalt historien selv.
