For mange nordmenn er håndball en like viktig førjulstradisjon som pepperkaker, gløgg og Mariah Carey. Ole Erevik er på plass som håndballekspert på Viaplay når det norske kvinnelandslaget spiller i VM fra 26. november.

– Håndballjentenes medaljejakt er en del av førjulstiden. Jeg så selv på da jeg var yngre, og vi har utrolig mange seere i desember. I mange hjem står TV-en på mens folk pakker inn gaver, baker og pynter.  

Men Erevik vet at julen kan romme noe annet enn sport og gledesrus.

Julen var en utfordring

– Jul var alltid en utfordring da jeg vokste opp. Det var ting jeg håpet ikke skulle skje. Mange følelser var knyttet til spørsmålet: Hvor galt kommer det til å gå denne gangen?

Selv om han beskriver oppveksten som trygg og god på mange områder, er han åpen om at alkoholmisbruk i nær familie har satt sine spor. I dag er han tobarnsfar og bosatt i Danmark.

– Jeg kan ta et glass øl eller vin til maten, men min kone og jeg passer på at barna ikke utsettes for noe de kan oppleve som ubehagelig. Det betyr også litt ekstra koordinering de gangene vi feirer jul i Norge.

Trygghet skal være viktigst

Erevik beskriver hvor sterkt lyder kan knyttes til ubehag. Suset fra en ølboks som åpnes. Et barskap som åpnes og lukkes, etterfulgt av en kork som skrus av.

Den tidligere landslagskeeperen ønsker ikke å innta rollen som dommer. I mange hjem går det helt fint at de voksne drikker øl til maten eller deler en flaske vin, mener han. Men julen er en tid der alkohol skaper vansker for mange.

Trenger alkoholen være i sentrum av alt som skjer mellom 22. og 26. desember, undrer Erevik.

– Hvis juleølen får høyere prioritet enn tryggheten til dem du er sammen med i julen, da har du et problem.

Åpenhet som en del av løsningen

Etter rundt ti år som proff ble Erevik syk med depresjon. 

– Det var de berømmelige dråpene som fikk glasset til å renne over. Jeg løp inn i veggen i hundre kilometer i timen og trengte hjelp til å bli stablet på beina igjen.

Etter god hjelp fra psykolog og Norges håndballforbund vendte han tilbake til håndballbanen og var blant annet med da herrelandslaget hentet hjem VM-sølvet i 2017. Men behandlingen førte også til en annen verdifull utvikling:

– Jeg lærte meg å sette ord på det jeg har opplevd, og å være mer åpen om utfordringene i familien. Jeg burde ha snakket om det mye tidligere.

Å skjule problemene gjorde ham ikke godt.

Skeptisk til alkohol på tribunen

44-åringen har bodd mange år i Danmark, der alkohollovgivningen er betydelig mer liberal enn i Norge.

– Du kan kjøpe alkohol døgnet rundt på bensinstasjonen, bedrifter reklamerer med fredagsbar som et tegn på godt arbeidsmiljø, og det er vanlig at voksne blir servert øl eller vin i barnebursdag.

Alkohol serveres også på alle idrettsarrangementer – noe som tidvis trekkes fram som en mulighet også i Norge. Erevik synes i utgangspunktet det er en dårlig idé.

– Jeg forstår ønsket om å ta en øl som en del av stemningen på tribunen, men vi må være klar over at det kommer med en pris.

Mange lever allerede med et overforbruk av alkohol, påpeker han. Å åpne for skjenking på tribunen bør derfor gjøres med åpne øyne.

– Håndballbanen var min trygge arena

Håndball har vært en del av Ereviks liv helt siden han som liten gutt fikk bli med faren, tidligere SIF-spiller, i hallen. Han spilte først for SIF, fortsatte i Stavanger Håndball da de slo seg sammen med Viking, og ble proff i 2004.

– Jeg husker at jeg var ganske vill. Det var en trygg arena der jeg både kunne få ut frustrasjonene mine og distansere meg fra ting hjemme som var vanskelig.

Noen av hans nærmeste venner i dag stammer fra håndballmiljøet i Stavanger. Erevik har også tenkt mye på hvordan banen fungerte som et fristed i oppveksten.

– Håndball er fortsatt en stor del av livet, både på jobb og i fritiden. Jeg synes fortsatt at både idretten og miljøet er fantastisk.