Julehistorier fra virkeligheten: Minnene barna helst vil glemme
– Julen føltes alltid så lang. Full av helligdager; ingen skole eller barnehage – og nabobarna var opptatt med familien. Hos oss var julen preget av fyll og høylytt krangling. Og vi kom oss ikke unna.
Julen er en tid for tradisjoner, for å være sammen og å skape gode minner som varer livet ut. Men for de aller minste kan julemagien ødelegges av de voksnes alkoholbruk. 90.000 barn i Norge vokser opp i hjem der mamma eller pappa drikker for mye alkohol, og julaften kan være ekstra vanskelig.
Hvert år får Av-og-til høre historier fra mennesker som i dag er voksne, men som opplevde at mamma eller pappas alkoholproblemer ble deres problem i oppveksten. Her kan du lese noen av juleminnene, som de helst vil glemme.
Hvilken mamma får vi på julaften i år?
Som liten var julen en tid preget av usikkerhet og bekymring. Hvilken utgave av mamma får vi i år?
Før jul var det tid for å vaske, handle og lage mat. Kvelden før kvelden pyntet mamma juletreet, slik at det skulle stå klart til vi barna våknet på julaften. Da endelig kunne mamma senke skuldrene. Endelig kunne hun jekke korken. For julen var også en tid for grenseløst alkoholbruk.
Når vi våknet på julaften, var spenningen stor. Hva ville vi der nede i stua?
Vi listet oss ned. Noen år fant vi mamma kollapset i stua, andre ganger hadde hun kommet seg i seng. Da var det «trygt», og vi kunne se på tv og spise godteri fra julestrømpa.
Julen føltes alltid så lang. Full av helligdager; ingen skole eller barnehage – og nabobarna var opptatt med familien. Hos oss var julen preget av fyll og høylytt krangling. Og vi kom oss ikke unna.
Mitt forhold til jul har vært ambivalent. Jeg har hatt så veldig lyst til å glede meg! Men som voksen orket jeg ikke å feire på mange år, og tilbrakte heller julaften alene – det var for mange vonde minner.
Først nå, da jeg har fått egne barn, ser jeg frem til jul. Ser frem til å se forventningene og gleden i de små kroppene. Ser frem til en alkoholfri jul fylt med kjærlighet og varme. Det motsatte av hva jeg selv opplevde som barn.
-Anonym
Full fra første slurk
Jeg vokste opp i et respektabelt hjem. Alkoholbruk opplevde jeg ukentlig i mange av mine oppvekstår. Også i i julefeiringen fikk alkoholen stor plass. Mor og mormor og hennes samboer forsynte seg grovt av akevitt, øl, rødvin og likør til kaffen. Da de voksne var mer eller mindre fulle ble det ofte krangel mellom dem. Jeg og mine tre søsken følte på tomhet og utrygghet. Jeg kunne merke med mors første slurk av alkohol at hun ikke var edru. Det var en vond følelse å høre at hun ble full. Jeg unner ingen barn å oppleve dette.
-Anonym
Hør Christine lese historien her:
Endelig fri!
For nøyaktig syv år siden så tok jeg et valg. Det ble ikke av og til, men aldri. Aldri mer skulle jeg røre alkohol. Og det var ikke på grunn av meg selv, det var på grunn av min trolovede.
Jeg visste at hen slet med et alkoholproblem. Men for hen var det dog aldri et problem. Nei, det var naboen, huseieren eller andre som gjemte tomme ølbokser i skapet.
For syv år siden på julaften var jeg nybakt mamma. Min trolovede drakk og drakk. Jeg husker godt at hen tok tak i meg mens jeg hadde mitt nyfødte barn i armene. Jeg var livredd.
Håret mitt ble dratt ned mot bakken, jeg ga etter for å sikre barnet. Og så løp jeg. Jeg løp og hamret på nærmeste dør. Der sto jeg, halvnaken, med en bitteliten baby i armene.
De tok meg inn i varmen og ringte til politiet. Selv husker jeg svært lite av hva som skjedde etterpå, utenom at hen ble arrestert. Og jeg, jeg som burde ha rømt langt av sted – jeg dro til arresten og plukket hen opp. På selveste julaften. Der ga jeg hen et valg: Alkohol eller familie. Valget var tydeligvis enkelt: familie.
Det tok fem år før jeg forsto at dette var løgn. Jeg brøt, barna brøt. Endelig.
Høytider har alltid vært vanskelig for meg. Det skjer alltid noe; alkohol, bråk, krangling.
Men ikke nå mer. Jeg er fri! Jeg er ute! Nå elsker jeg jul!Jeg later i hvert fall som. For meg selv, mine barn og alle andre rundt. For alle elsker julen, gjør de ikke?
-Anonym
Blir julen avlyst igjen?
Jeg vokste opp med en far som var alkoholiker. Om han begynte å drikke på selve julekvelden ble det alltid merkelig stemning. For hvordan skulle kvelden bli? Ble han sint? Skulle han krangle med mor?
Men om han begynte å drikke allerede 22. eller 23. desember, da visste vi ungene at julaften var avlyst. For mor orket ikke. Da satt far i stuen og drakk og så på tv, og vi barna måtte ut eller være på rommet.
-Anonym
Null, ett eller maks to glass sammen med barna
Når barn og unge er tilstede kan det være en god idé at du tenker deg ekstra godt om når det gjelder alkoholbruk. For barn påvirkes før du gjør det. Vi i Av-og-til anbefaler null, ett eller maks to glass når du er sammen med barna.
Alle historiene i artikkelen er gjengitt med anonyme navn og med tillatelse fra dem som har fortalt historien selv.