Julen er en tid for tradisjoner, for å være sammen og å skape gode minner som varer livet ut. Men for de aller minste kan julemagien ødelegges av de voksnes alkoholbruk. 90.000 barn i Norge vokser opp i hjem der mamma eller pappa drikker for mye alkohol, og julaften kan være ekstra vanskelig.

Hvert år får Av-og-til høre historier fra mennesker som i dag er voksne, men som opplevde at mamma eller pappas alkoholproblemer ble deres problem i oppveksten. Her kan du lese noen av juleminnene, som de helst vil glemme.

Knekk, tshh… lyden som ødela jula

Da jeg var liten var julen alltid todelt. Jeg gledet meg selvsagt til gaver, god mat og juleselskaper. Men den andre delen av meg hadde en uggen følelse. Jeg visste jo innerst inne at mamma kom til å ødelegge stemningen. På julaften våknet vi barna til et nydelig pyntet hus, gaver under et perfekt juletre og julemusikk fra høyttaleren. Vi fikk spise godteri til frokost og se på julefilmer på TV. Mamma begynte å tilberede middagen litt utpå formiddagen.

Og det var da vi hørte den mest skremmende lyden som fortsatt hjemsøker meg og får det til å knytte seg i magen min – knekk, tshh…. ølboks nr 1.

Utover dagen ble mamma mer og mer ulik seg selv. Og før middagen ble servert hadde hun fått i seg 12 øl. Hun hadde ikke pyntet seg før gjestene kom og unnskyldte seg snøvlete med at det var fordi hun hadde jobbet hele dagen uten noe hjelp. Pappa ble stille. Han visste også hva som nå kom til å skje. Mamma gikk inn på badet og kastet på seg en kjole og sminket seg, mens hun drakk enda litt til.

Vi satte oss endelig til bords, og alle skrøt av den gode middagen. Men der, midt i servering og sending av fat, skjenking av julebrus til barn og samtaler – så glemte pappa å skryte av mamma. Og det svartnet i blikket hennes. Hun gikk fra bordet i sinne og ned i kjelleren. Vi nærmeste visste at hun gikk ned dit for å helle i seg enda en øl. De andre rundt bordet oppfattet ikke denne lille endringen i mamma, men barn og mann visste at nå måtte vi gjøre alt for å bygge opp stemningen igjen.

Hun kom tilbake og ga pappa mange stygge kommentarer om at han ikke hadde på seg pent nok slips eller at han var lat som ikke hadde vasket gulvet ordentlig. Vi barna sa til mamma mange ganger at maten var god og at det var koselig i huset. Vi takket og bukket, men stemningen var ødelagt. Hun svarte oss ikke da vi snakket til henne.

Åpningen av julegaver var forferdelig. For hver gave hun åpnet, sa hun stygge ting om det hun fikk og latterliggjorde personen som hadde gitt det til henne. Gaven fra pappa kastet hun på han og ropte at det var det styggeste hun hadde sett. Gjestene dro hjem og vi satt igjen med mamma. Da begynte den virkelig høylytte ropingen hennes. Vi barna gikk på hvert vårt rom og gråt og håpet at julegavene våre ikke ble ødelagt der inne på stua.

Det verste var at ingen av gjestene turte å si noe. Ingen ringte dagen etter for å høre hvordan vi hadde det. Som barn trodde jeg at dette var normal oppførsel fra mamma siden ingen voksne reagerte. Vi barna fikk også ofte skylden for mammas drikking.

365 dager i året kunne folk spørre meg om hvordan det egentlig var hjemme. Men det såret kanskje aller mest på selveste julaften.

I dag er jeg forelder selv. Jeg gruer meg innerst inne til julaften hvert år, men jeg prøver likevel å lage fine minner for barna mine.

Hvilken mamma får vi på julaften i år?

Som liten var julen en tid preget av usikkerhet og bekymring. Hvilken utgave av mamma får vi i år?

Før jul var det tid for å vaske, handle og lage mat. Kvelden før kvelden pyntet mamma juletreet, slik at det skulle stå klart til vi barna våknet på julaften. Da endelig kunne mamma senke skuldrene. Endelig kunne hun jekke korken. For julen var også en tid for grenseløst alkoholbruk.

Når vi våknet på julaften, var spenningen stor. Hva ville vi der nede i stua?

Vi listet oss ned. Noen år fant vi mamma kollapset i stua, andre ganger hadde hun kommet seg i seng. Da var det «trygt», og vi kunne se på tv og spise godteri fra julestrømpa.

Julen føltes alltid så lang. Full av helligdager; ingen skole eller barnehage – og nabobarna var opptatt med familien. Hos oss var julen preget av fyll og høylytt krangling. Og vi kom oss ikke unna.

Mitt forhold til jul har vært ambivalent. Jeg har hatt så veldig lyst til å glede meg! Men som voksen orket jeg ikke å feire på mange år, og tilbrakte heller julaften alene – det var for mange vonde minner.

Først nå, da jeg har fått egne barn, ser jeg frem til jul. Ser frem til å se forventningene og gleden i de små kroppene. Ser frem til en alkoholfri jul fylt med kjærlighet og varme. Det motsatte av hva jeg selv opplevde som barn.

-Anonym

Hør Alex lese historien her:

Endelig fri!

For nøyaktig syv år siden så tok jeg et valg. Det ble ikke av og til, men aldri. Aldri mer skulle jeg røre alkohol. Og det var ikke på grunn av meg selv, det var på grunn av min trolovede.

Jeg visste at hen slet med et alkoholproblem. Men for hen var det dog aldri et problem. Nei, det var naboen, huseieren eller andre som gjemte tomme ølbokser i skapet.

For syv år siden på julaften var jeg nybakt mamma. Min trolovede drakk og drakk. Jeg husker godt at hen tok tak i meg mens jeg hadde mitt nyfødte barn i armene. Jeg var livredd.

Håret mitt ble dratt ned mot bakken, jeg ga etter for å sikre barnet. Og så løp jeg. Jeg løp og hamret på nærmeste dør. Der sto jeg, halvnaken, med en bitteliten baby i armene.

De tok meg inn i varmen og ringte til politiet. Selv husker jeg svært lite av hva som skjedde etterpå, utenom at hen ble arrestert. Og jeg, jeg som burde ha rømt langt av sted – jeg dro til arresten og plukket hen opp. På selveste julaften. Der ga jeg hen et valg: Alkohol eller familie. Valget var tydeligvis enkelt: familie.

Det tok fem år før jeg forsto at dette var løgn. Jeg brøt, barna brøt.  Endelig.

Høytider har alltid vært vanskelig for meg. Det skjer alltid noe; alkohol, bråk, krangling.
Men ikke nå mer. Jeg er fri! Jeg er ute! Nå elsker jeg jul!Jeg later i hvert fall som. For meg selv, mine barn og alle andre rundt. For alle elsker julen, gjør de ikke?

-Anonym

Null, ett eller maks to glass sammen med barna

Når barn og unge er tilstede kan det være en god idé at du tenker deg ekstra godt om når det gjelder alkoholbruk. For barn påvirkes før du gjør det. Vi i Av-og-til anbefaler null, ett eller maks to glass når du er sammen med barna.

Alle historiene i artikkelen er gjengitt med anonyme navn og med tillatelse fra dem som har fortalt historien selv.