– Jeg kan nesten ikke huske at det var jul

Det finnes noen ”hvem vet” og ”hva hvis” i alle liv, men for Wally Elisa står nok de to spørsmålene sterkere frem enn hos mange andre. De seks første årene av livet bodde hun i et hjem preget av vold, alkohol og lite mat. Hun og de to søsknene var mye alene, og ble også låst ute av hjemmet flere ganger.

Laget en illusjon

– Jeg har tenkt mye på det, særlig de siste årene. Da jeg gikk til sak mot barnevernstjenesten i 2017 fikk jeg innsyn i saksmappen min. Der sto det mye jeg ikke var klar over. Historien jeg hadde laget om familien min stemte ikke.

Wally Elisa husker at de hadde det vanskelig hjemme på Sotra. Hun husker at faren drakk mye og at han var mye borte.

– Men jeg trodde at det var en sorgreaksjon, at han begynte å drikke fordi moren min døde. Jeg husket ikke at moren min også slet med alkohol. Jeg hadde laget en illusjon av hvordan ting hadde vært, men denne ble ødelagt av det som sto i sakspapirene.

Kastet ut juletreet

Det var jul da moren døde av kreft i 1992, etter å ha vært syk i to år. Wally Elisa kan huske at moren døde, husker henne i sykesengen. Men hun husker ikke om det var den samme julen faren raserte juletreet og kastet det ut.

– Julen som liten var ikke en god tid. Egentlig kan jeg nesten ikke huske at det var jul i det hele tatt. Bare at min far drakk mye.

«Et eneste kaos»

Da Wally Elisa var seks år, ble hun og søsknene på åtte og ti hentet av politiet. Da var det gått fem år siden barnevernet i Fjell kommune (nå Øygarden) fikk det første varselet om familien. Mange hadde reagert i årene som var gått. Naboer tok barna inn, vasket dem og ga dem mat. Skolen og sykehuset sendte bekymringsmelding.

Da barnevernvakten hos politiet skulle beskrive huset den natten barna ble hentet, valgte vedkommende disse ordene: «Husets samtlige rom var et eneste kaos. Et kaos av klær over alt og på alle gulv. Matrester, boss, skitt, klister over alle gulv og møbler. Møbler var knust og ødelagt. Dør til badet var knust. Tomme øl og vinflasker over alt. Renhold må ha opphørt for flere måneder siden».

Perfekt norsk jul

Wally Elisa har bodd i flere beredskapshjem, fosterhjem og på barnevernsinstitusjoner. Likevel har hun hatt et sted å komme hjem til i ferier.

– Jeg har flyttet mye. Men fra jeg var ni til jeg var ti år bodde jeg hos dem som jeg fortsatt kaller mamma og pappa. Hos dem var det perfekt norsk jul, med juletre, fine klær og pyntet hus. Selv om jeg har bodd mye på barnevernsinstitusjoner, har jeg alltid feiret jul hos dem. Det var fint, det ble et fristed.

– Har vært heldig

I dag bor hun i Sandnes sammen med to adopterte katter og tre andre som hun har i fosterhjem. Til daglig jobber hun som veileder i NAV.

– På en måte har jeg vokst opp med barnevernspedagoger og sosionomer, så yrkesretningen min er nok påvirket av det. Men jeg har alltid trivdes med mennesker. I NAV er jeg opptatt av å opptatt av å møte andre med respekt og verdighet.

I flere perioder har Wally Elisa vært syk med behov for behandling og innleggelse. Likevel har hun klart seg bra, alt tatt i betraktning.

– Jeg tenker at jeg har vært heldig. En av grunnene er kanskje at jeg tok skolen lett. Selv når jeg hadde det dårlig, var det lett å hente inn igjen det tapte skolearbeidet. Jeg fikk studiekompetanse og har studert ved universitetet.

Ikke bitter på faren

At hun var minst i søskenflokken kan ha fungert som beskyttelse, tror Wally Elisa.

– Jeg ble kanskje skjermet for det verste? Fikk sikkert ikke alltid skylden og unngikk vold på den måten. Jeg tenker også at søsknene mine kan ha beskyttet meg, men ikke hverandre.

Hun har ingen kontakt med søsknene, som begge er rusmisbrukere.

– Jeg klarer meg, men jeg har to søsken som overhodet ikke har klart seg. Men jeg er ikke bitter på min far. Alkoholisme er en sykdom og jeg har aldri tenkt at dette var hans feil. Han viste ikke interesse for å ville ha kontakt med meg, men det er vel sånn det blir. Årene går, sier hun.

Faren til Wally Elisa Algrøy døde i vinter. I februar ble barnevernet i Øygarden, tidligere Fjell kommune, dømt i Bergen tingrett til å betale 1,3 millioner korner i erstatning til Wally Elisa. Kommunen anket saken og ble i oktober frifunnet i Gulating lagmannsrett.

Foto: Steinar Figved/Vestnytt

Relaterte saker

– Jeg ønsket meg trygghet

Tre familier forteller: – Slik er jula hos oss

Historien om Emma (7) sin julefeiring