Familieterapeut: – Du er superviktig for ungdommen din

Det kan være utfordrende å snakke med ungdommen sin om vanskelige tema. Her får du tips fra familieveileder Harald Morten Sørensen om hva du som forelder kan være oppmerksom på for å ha en god og utviklende dialog med ungdommen din gjennom tenårene.

Aktive og tilstedeværende foreldre er viktige for å skape en trygg og god ungdomstid, men det kan være utfordrende.  Som forelder kan man tenke at man har utspilt sin rolle, og at det man sier ikke lenger har noen betydning.

– Når vi tenker tilbake, så kan vi kanskje huske at vårt eget ungdomsprosjekt var å bli mer og mer selvstendig. Det betydde ikke at foreldrene våre ble mindre viktige for oss, men det ble vanskeligere å vise at vi trengte dem, sier familieveileder Harald Morten Sørensen.

Han jobber ved Barne- og familiehjelpen i Bergen, og holder veiledningskurs for foreldre med ungdommer som er henvist av barnevernet fordi det er knyttet bekymring til omsorgssituasjonen. Kurset er basert på Trygghetssirkelens gruppemodell (Circle of Security).

– Det er ikke bare ungdommen som er i endring fra barn til voksen, men vi som omsorgspersoner kan også kjenne på at vi endres fra å være foreldre med barnet tett på, til å skulle tåle mer avstand, sier Sørensen.

Han tror at foreldre kan oppleve at det er mindre behov for dem i ungdomstiden og at mange tenker at jobben er gjort. Han mener at det i den fasen handler om å åpne for at ungdommen vår trenger oss på en annen måte enn tidligere.

Her er Sørensens tips til hvordan du kan bli den viktigste støttespilleren for ungdommen din:

1. Vær nysgjerrig på ungdommens nysgjerrighet.

Når ungdommen har tanker om alkohol, fest eller andre ting, kan du si «dette hører jeg du har tenkt mye på, kan du fortelle litt om det?». Vent med egne meninger, og tillat deg å være opptatt av ungdommens meninger. Antakelig har ungdommen også tenkt noe om alkohol. Kanskje du kan være nysgjerrig på det?

2. Skill på følelser og fornuft.

Når vi blir opprørte, er det ikke alltid fornuft og løsningsforslag vi ønsker oss. Det er lettere å ta imot gode råd om noen blir nysgjerrige på vår opplevelse og på de følelsene som berører oss. Anerkjennelse av ungdommens følelsesmessige reaksjoner, hjelper dem til å kjenne at det er logisk at de føler som de føler, og åpner opp døren for å tåle forslag om løsninger, eller øke kompetansen til selv å finne dem.

3. Påpek tilstedeværelse av kompetanse, heller enn fraværet av dette hos ungdommen.

Si for eksempel «du som er så god til å ta hensyn til andre» eller «du som alltid får meg til å le». Tenk etter om det er mulig å tillegge ungdommen din positive intensjoner, selv når det er vanskelig å finne disse. Kan man snu det at ungdommen alltid er forsinket til å handle om at ungdommen er opptatt av å finne gode klær og for å ønske å vise seg fra sin beste side? Hvis man gjør dette vil de oppdage deg som en støtte i selvstendighetsprosjektet sitt. Husk at hvordan ungdommen blir sett av deg, er med på å bygge ungdommens forståelse av seg selv.

4. Ungdom trenger å kjenne at de alltid er velkommen hos deg.

Selv når de er opprørte og har voldsomme uttrykk er det viktig at ungdommen føler at de er velkomne. Øv deg på å se gjennom «innpakningen» og let etter grunnfølelsen bak uttrykket. Ofte er redsel, usikkerhet og forvirring pakket inn i sinne, og når man er lei seg er det trøst man trenger. Det kan høres ut som en floskel, men det er en sannhet i at «når du minst fortjener min omsorg, er når du trenger det mest».

5. Vær bevisst på egne følelser.

Vær tålmodig med deg selv som forelder, og vær bevisst på at det er i de nære relasjonene at de største følelsene utspiller seg. Det er få andre du blir så redd for, skremt av eller sint på som ditt eget barn. Samtidig er det ingen andre du kjenner så enorm fryd og glede over som når barnet ditt lykkes med noe. Gi deg selv tid til å kontrollere egne følelser knyttet til ungdommens handlinger, slik at du kan finne noen gode strategier for å finne ut hva ungdommen din trenger fra deg.

6. Vær et godt forbilde, og still opp for ungdommen din.

Ungdommen er mer opptatt av det du gjør, enn det du sier. Vi har en tendens til å tillegge det vi sier en større mening, men om vi gjør noe annet enn det vi sier kan det komplisere det for ungdommen. Voksne som stiller opp på henting og kjøring og har klar mat til de kommer hjem, forteller at det er viktige øyeblikk hvor gode samtaler oppstår.