Terapeuten Elisabeth Tverrli (38) beskriver seg selv som en «late bloomer» når det gjelder alkohol. Men alt er relativt.

Hun kommer fra Notodden i Telemark, «som jo er kjent for å være rånehovedstaden i Norge, på en måte», legger hun til, så med late bloomer mener hun at hun var 15 år første gang hun smakte en kork med 96 prosent hjemmebrent.

– Det gikk rett i fletta, minnes hun.

– Så etter det var jeg lenge veldig forsiktig med alkohol. Det var noe med å miste kontrollen som jeg syntes var vanskelig.

– Vi må ikke glemme hva som er bra og sosialt og potensielt nytelsesskapende med rus, heller. For å være litt klisjé-sexolog her, så kan alkohol være et sosialt glidemiddel.

Gode kroppslige opplevelser

Elisabeth Tverrli er utdannet psykolog og har erfaring fra både privat og offentlig praksis, men har videreutdannet seg innen såkalt kroppsorientert terapi, og det er også på det feltet hun har profilert seg mest – i «Lars Dehli med gjester», podkasten til den populærvitenskapelige forfatteren og psykologen, hvor hun er en tilbakevendende gjest, har hun blitt introdusert som «Norges råeste sexolog».

– Det er mye god helse i nytelse. Som sexolog er det min brannfakkel.

– Vi må huske på at nytelse ofte gjør at kroppen vår slapper av og får det bra. Men når jeg snakker om nytelse, er det ikke nødvendigvis alkohol, men gode kroppslige opplevelser.

– Det kan være å løpe en tur. Det kan være å danse. Og hvis du er i kontakt med kroppen din, vil du også klare å få mer seksuell nytelse.

Kontakten er afrodisiakumet

Alkohol kommer imidlertid ofte opp som et tema i hennes praksis som parterapeut.

– Jeg jobber jo mye med par som har barn og travle jobber. Og når de er sånn: «Hva skal vi gjøre for å piffe opp sexlivet, oppi alt dette?», så begynner jeg gjerne med å spørre hva de gjør sammen, som er hyggelig, som ikke handler om seksualitet?

– Og for mange er det date night, sier hun.

– Der kommer alkoholen inn, ikke sant. Som kan være supert, det. Hvis man er stresset i kroppen, av hverdagens kjas og mas, så trenger folk å regulere seg ned før de regulerer seg opp.

Hvis nervesystemet er i overaktivitet, vil man ikke klare å få noen som helst form for tenning.

– Mens hvis man kan sette seg og spise et godt måltid, slappe av sammen, så har man jo koblet seg på hverandre. Kontakten er afrodisiakumet i det. Hvis du går ut med kjæresten din, forventer du at det blir en god kveld.

Men Elisabeth Tverrli mener også at det er utfordringer med å tenke sånn.

– For det første er det mange som føler på press – å, nå er det date night, nå må vi ligge sammen. Og drikker du alkohol, så fjerner du deg litt fra deg selv og mister kontakt med kroppen din.

– Men hvis det er glasset du gleder deg til, og ikke kontakten med partneren din, så begynner vi kanskje å komme dit at vi må se på hva det er som gjør at du drikker.

Forspill og familieferie

Man må huske på at «forspillet varer hele tiden», pleier Elisabeth Tverrli å minne om, altså alle andre dager og netter også.

– Folk glemmer å vie oppmerksomhet til partneren og dedikere seg til energien i parforholdet. Ofte er det sekundært til jobb og barn. Det gjelder å passe på at man også er et par.

Hun tenker ofte – særlig nå som det nærmer seg sommerferie, med alle mulighetene og utfordringene det gir – på en småbarnsfamilie som satt på seteraden foran henne, da hun var på flyet hjem fra en helgetur til København i påsken.

– De hadde to ganske små barn, kanskje på to og fire. Og så hadde de kjøpt seg hver sin småflaske cremant, sånn grønn flyflaske. Og så drakk de, mens de hadde barna der. Og de hadde så god stemning – de var i kommunikasjon med barna, det virket ikke som om de syntes det var ubehagelig.

Og hvis barn ser at foreldrene har det gøy sammen, er lekne sammen, og det ikke eskalerer … Jeg ble helt sånn: Dette går an, altså.

– Jeg bare syntes det paret var så fint. Jeg fikk lyst til å prate med dem. Unnskyld meg, hvordan får dere til det her?

Liv og lære

Hun klarte å holde seg fra å spørre, for ordens skyld.

Men av og til opplever Elisabeth Tverrli at praksisen og privatlivet hennes går over i hverandre likevel.

– Jeg hadde en gang en time med et par mot slutten av uka, og sa til dem: «Til helga så gjør dere noe skikkelig gøy. Gå ut og kos dere litt», minnes hun.

Idet Elisabeth Tverrli strekker seg mot de høyeste tonene i sin tolkning av Whitney Houston og hennes versjon av Dolly Partons «I Will Always Love You», locker hun eyes, som hun sier, med et kjærestepar i hjørnet av karaokebaren.

Det er paret fra terapitimen.

– Først har de sittet med en person som har masse meninger om dem som par, og nå står jeg her. Å, det var så kleint. Jeg fikk helt panikk for at de tror jeg holder på sånn hele tiden, for det gjør jeg absolutt ikke, sier Elisabeth Tverrli.

– Men da de kom tilbake uka etter, sa de bare: «Det var deilig å se at du er et menneske også.»