Frem til hun var syv år, bodde de sammen i bygården: Kristin, moren, faren og etter hvert lillebroren. Årene var turbulente med mye uro knyttet til faren, som hadde store alkoholproblemer.

Etter at foreldrene ble skilt, flyttet Kristin og broren ut sammen med moren. Samværet med faren forble ustabilt.

Nydelig og vond jul

– Han hadde det vanskelig og lovet ting han ikke holdt. Usikkerheten preget oppveksten min veldig. Jeg hadde alltid håpet, samtidig som han skuffet og skuffet.

Julefeiringer ble planlagt og avlyst. For å verne barna, besluttet moren etter hvert at Kristin og broren kun skulle feire jul med hennes side av familien.

– Det var nydelige juler sammen med besteforeldre, onkler og tanter, hele storfamilien. Jeg kjenner meg heldig som hadde dem. I dag har jeg sterke juletradisjoner som jeg også har bragt videre til mine egne barn.   

Men julen var også vond, forteller hun.

– Faren min hadde det ekstremt vanskelig rundt jul. Jeg tenkte alltid mye på ham, forestilte meg hvordan han satt alene. Det ga meg mye dårlig samvittighet.

– Han hatet jul og så ned på folk som var opptatt av juletradisjoner. Det var vondt for meg, som gledet meg sånn til jul.

En lettelse å kutte kontakt

Mens moren og hennes nettverk utgjorde en stabil og trygg ramme i Kristins liv, var besøkene hos faren preget av uforutsigbarhet og bekymringer. Hun kjente et stort ansvar for ham.

– Det var veldig vanskelig å være der. Samtidig følte jeg at jeg måtte se hvordan han hadde det, og håpet nok også at mitt nærvær gjorde at han hadde det litt bedre.

Da Oudmayer selv ble mor i midten av 20-årene, brøt hun med faren.

– Det var lettere å sette grenser når det gjaldt døtrene mine. Jeg ønsket ikke den ustabiliteten som en del av livet deres.

Bruddet var ikke et dramatisk oppgjør, men en forståelse av at hun hadde et valg, sier hun.

– Vi må snakke mer om at det er lov å velge seg selv. Å påvirke sin egen situasjon, leve sitt eget liv. Det var noe jeg burde gjort lenge før. Jeg kjente på en enorm lettelse.

– Vær den ene

Som direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge, ledet Oudmayer prosjektet «Du kan være Den ene». Hun har også skrevet flere bøker om temaet, blant annet håndboken «Du er viktigere enn du tror».

Budskapet og oppfordringen om å være ‘den ene’ har hun også med seg i sin nåværende rolle som generalsekretær i organisasjonen Ly (tidligere Barn av rusmisbrukere).

– Du trenger ikke være ekspert for å hjelpe noen. Noen ganger trengs det bare et øyeblikk fra noen som bryr seg. Det kan endre noens dårlige dag, noens uke, eller til og med et liv.

Trygghet i bygården

Selv om hun var få konkrete minner fra de første årene av livet, minnes Oudmayer følelser og stemninger. Den ulykkelige moren og den trykkende stemningen hjemme – og den gode følelsen av en bygård med åpne dører.

–  Det var alltid steder jeg fikk komme inn og bare være. Jeg minnes den gode følelsen av å høre til.

I voksen alder er hun kommet i kontakt med flere av dem hun fikk komme inn til som barn. De visste at det var vanskelig hjemme hos Kristin og familien, uten at de formidlet det til henne den gang.

– Det er fint å tenke på hvordan de tok vare på meg. For dem var det en selvfølge å slippe meg inn. De skjønte at jeg trengte et fristed.

Jul og nyttår er verst

Organisasjonen Ly driver blant annet en chattetjeneste der barn og unge kan ta kontakt anonymt og fortelle hvordan de har det. De fleste som søker støtte, er i alderen 13 til 23 år.

– Det er økt trykk rundt jul, nyttår og 17. mai, derfor utvider vi åpningstidene våre på røde dager.

Det som går igjen i samtalene, er en følelse av uforutsigbarhet knyttet til voksnes alkoholbruk. Uro og aggresjon, utrygghet rundt foreldre som snakker og ler høyere, eller uønsket oppmerksomhet med klein nærhet det er vanskelig å beskytte seg mot.

Det er vondt å lytte til hvordan lojale barn forsøker å tilpasse seg situasjonen, sier generalsekretæren.

– Mange barn undertrykker egne behov for å ta ansvar for de voksne. Dette er normalen for dem. De vet det kommer og forbereder seg så godt de kan.

Hos Ly møter barn og unge «chattere» med god tid. De stiller åpne spørsmål, lytter og forstår. Mange av dem har egen erfaring med lignende utfordringer.

– Jeg har stor respekt for de frivillige som vil bruke tiden sin på å hjelpe. 

Julaften uten alkohol

Kristins to døtre er blitt 25 og 27 år. Likevel serveres det ikke alkohol på julaften, forteller hun.

Tradisjoner har de imidlertid mange av.

– Døtrene mine vil at alt skal være slik det pleier, selv om de flyttet ut for mange år siden. Det skal være samme kaker, samme pynt, juletre og full pakke.

– Det gleder og rører meg at tradisjonene betyr så mye for dem. Det bekrefter også at de har gode minner.

Det samme ønsker hun for andre.

– Mitt juleønske er at barn skal få være barn. At de skal få kjenne på varme, glede og fellesskap, alt det fine julen kan være. Og at de har voksne som passer på.

Kjenner på omsorg

Etter over 20 år uten kontakt, ringte faren for å fortelle at han var alvorlig syk. En dag overrasket hun ham med et besøk.

– Vi fikk en dag sammen. Han hadde kjøpt seg egen leilighet og fortalte at han hadde vært rusfri de siste årene.

Noen uker senere døde han.

– Jeg var så glad for at jeg dro dit. Det var godt å se og vite at livet hans ikke var en kamp helt til det siste.

– Det er trist å tenke på hvor vondt han hadde det. Jeg skjønte jo ikke det som barn, men som voksen kan jeg kjenne på en omsorg. Jeg synes oppriktig synd på ham.