Prevensjonsparadokset

Hvorfor forebygge de som drikker minst?

De fleste forventer at alkoholforebygging dreier seg om å få storkonsumenter til å drikke mindre eller å få alkoholikere til å slutte å drikke. Når flere, som for eksempel AV-OG-TIL, velger å sette søkelys på hvordan og når folk flest drikker alkohol, er det fordi det er summen av skadene blant disse som er størst i samfunnet vårt.

En del av problemene som oppstår på grunn av alkoholbruk, går ut over de som drikker spesielt mye. Dette gjelder særlig kroniske sykdommer man får av å drikke mye alkohol over lang tid, for eksempel skrumplever. Hvor mye det er av slike helseproblemer, kommer an på hvor mange personer i samfunnet som drikker mye alkohol over lang tid.

Men den største delen av skadene som skjer på grunn av alkoholbruk, kommer ikke på grunn av mye drikking over veldig lang tid. De fleste skadene skjer med de som drikker mer moderat. Dette er fordi de mer akutte skadene som skyldes alkohol skjer som følger av måten man drikker på. Så lenge det er slik at en stor del av det vi drikker i Norge drikkes i situasjoner med fyll, vil de akutte skadene, uroen og volden, familieproblemene og så videre, være en konsekvens av hvor mye vi gjennomsnittlig drikker i samfunnet.

Fordi det er så mange flere personer som drikker forholdsvis moderat enn det er folk som drikker svært mye, og fordi også de som drikker relativt moderat drikker seg beruset og opplever problemer i forbindelse med sitt forbruk av alkohol, vil summen av alkoholproblemene for de som drikker mer moderat være større enn summen av problemene for storforbrukerne.

Derfor bør alkovett gjelde alle i samfunnet som drikker alkohol, og ikke bare de få med åpenbare alkoholproblemer. Og dette er det såkalte prevensjonsparadokset eller forebyggingsparadokset.