Helt typisk norsk

I alle samfunn bruker befolkningen alkohol på «sin» typiske måte. Drikkingen foregår for eksempel til spesielle anledninger, det kan være spesielle vaner knyttet til hvordan det drikkes, og det varierer hva som er «vanlig» eller «godtatt» fra ett samfunn til et annet.

I land nord i Europa er det til dels godtatt at man kan drikke seg full, rusen er aksepterte og den spiller en viktig rolle i mange sosiale lag. I land i Sør-Europa er det mer forventet at man tar et glass vin til maten. Mens det i afrikanske land ikke er veldig utbredt at kvinner drikker – for å ta noen eksempler. Drikkemønsteret kan endre seg etter påvirkning av andre ting som skjer i samfunnet, som globalisering, kultur, nye trender, likestilling, økonomi og så videre. Endringer tar lang tid, og skjer gjerne over år.

På samfunnsnivå sier vi at vi har et drikkemønster – mønsteret forteller oss noe generelt om vår felles alkoholbruk på samfunnsnivå, og passer ikke helt på hver enkelt av oss. Når vi snakker om en person sin bruk av alkohol, kaller vi det ofte for alkoholvane.

Det norske drikkemønsteret

Det mest typiske som har skjedd i løpet av de siste tiårene, er at det har blitt mer vanlig å drikke øl og vin, mens det ble mer uvanlig å drikke brennevin – øl har overtatt for brennevinet. Og for kvinners del har det vært en enda større økning i vindrikkingen enn i øldrikkingen. Dette har skjedd etter at kvinnene i befolkningen i større grad har begynt å drikke alkohol, noe som var mer uvanlig for bare et par generasjoner siden.

Fra 1980-årene til 1990-tallet ble det også mer vanlig å drikke seg beruset på øl og – særlig blant kvinner – vin. Før det, så var det heller brennevin man drakk for å bli beruset. Generelt sett drikker menn seg oftere fulle enn kvinner gjør, men det har vært en tendens til at kvinner også drikker seg fulle oftere.

Demografiske faktorer som alder, utdanning og hvor man bor har mye å si for hvordan og hva vi drikker. Her er noen fakta om hva som er vanlig alkoholbruk i Norge:

Vi foretrekker å drikke

  • Vin og rusbrus er vanligere blant kvinner, mens øl, brennevin og hjemmebrent er vanligere blant menn. Yngre velger oftere øl og rusbrus, enn hva eldre folk gjør.
  • Jo lengre utdanning du har, jo større er sjansen for at du har drukket vin og også hjemmelaget vin, og jo mindre er sjansen for at du har drukket brennevin og hjemmebrent.
  • Det typiske er også at vin og øl drikkes i byområder, mens brennevin, hjemmebrent og hjemmelaget vin drikkes på landsbygda.

Det vi drikker i løpet av ett år

  • Vårt årlige alkoholforbruk, særlig forbruket av vin og øl, øker jo høyere utdannelse og inntekt vi har.
  • Folk i byer drikker mer alkohol i løpet av et år, enn folk på landet. Alkoholforbruket er særlig høyt i Osloregionen.
  • Forbruket vårt har økt over de siste tiårene. Det har vært en økning i øl, men særlig har det vært en økning i hvor mye vin det drikkes i løpet av året.

Fyllevanene våre

  • Det er når det drikkes brennevin og øl, gjerne ute på byen eller på fest hos andre, det er aller mest vanlig å drikke seg full.
  • Yngre folk drikker seg oftere full enn eldre gjør, og folk med kort utdannelse drikker seg oftere fulle enn folk med lang utdannelse.
  • Det har blitt vanligere å drikke seg full oftere, det er mer sannsynlig at festdeltakere i dag drikker seg fulle, enn det var for festdeltakerne på 1960-tallet.
  • Helgene, og særlig lørdag, er den dagen hvor det er mest vanlig å drikke seg full.
  • Hvor mye vi drikker øker gjerne med hvor mange som er med – jo flere vi er sammen, jo fuktigere blir det. Få oppgir i undersøkelser at de drakk alene siste gang de drakk alkohol, men dette er noe vanligere blant eldre. Det er også slik at kvinner drikker sjeldnere alene enn menn gjør.

De lange linjene når det gjelder drikkemønsteret i Norge, er at er blitt mer tilgjengelig og flere opplever alkohol som en naturlig del av hverdagen. Stadig flere drikker alkohol, og særlig har vinforbruket økt betydelig. Økningen i alkoholforbruket fra rundt 1960-tallet og fremover skyldes at nye generasjoner har drukket mer enn det generasjonene før dem gjorde da de var på deres alder. Dette mønsteret er det tendenser til at brytes nå, ved at de aller yngste nå oppgir å drikke mindre.

Les mer om nordmenns drikkevaner i kronikken Nordmenn er eksperter på 2:5-dietten.