Er det bra for helsen å drikke litt?

Hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og diabetes har flere årsaker, og det er godt dokumentert at alkohol er en av årsakene til disse sykdommene.

En del av den norske befolkningen har et skadelig høyt inntak av alkohol. Det gjelder utvikling av sykdom (for eksempel skrumplever), mellommenneskelige forhold og negative ringvirkninger for pårørende til de som drikker svært mye. Vedvarende og høyt alkoholinntak øker risikoen for sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og leversykdom. Risikoen for å drikke på seg skader på indre organer øker klart hvis du gjennomsnittlig drikker mer enn tre alkoholenheter, for eksempel tre glass vin hver dag.

Forskning på yngre folk har ikke påvist noen mulige gunstige helsevirkninger av alkohol. For personer eldre enn 40-50 år er det i studier satt fram hypoteser blant annet om at litt alkohol på jevnlig basis kan være gunstig mot å utvikle hjerte-karsykdommer.

Kritikken mot disse studiene går ut på at de ikke er egnet til å si noe om årsak-virkning av alkohol på sykdom. Det har de siste årene kommet stadig mer forskningsbasert kritikk av disse studiene. I media refereres det ofte til at forskningen har slått fast at litt alkohol er sunt, men dette er ekspertene langt fra enige om.

Verdensbefolkningen og alkohol som risikofaktor

Verdens helseorganisasjon har sett på risikofaktorer for den globale folkehelsen, og i Norge er alkoholforbruk den nest viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, bak røyking.

På verdensbasis er det beregnet at alkoholbruk for menn er den tredje største risikofaktoren i den totale sykdomsbyrden, og for kvinner kommer alkohol som risikofaktor på åttendeplass. For Vest-Europa ligger alkoholbruk rangert som fjerde viktigste risikofaktor, etter røyking og passiv røyking, høyt blodtrykk og overvekt.  Ser vi på kun Norge kommer alkohol som risikofaktor på åttendeplass, etter kosthold, røyking, høyt blodtrykk, fedme, lite fysisk aktivitet, høyt kolesterol og høyt blodsukker.

Det finnes omfattende statistikk fra 1990 til 2010, globalt, regionalt og for 187 enkeltland. Statistikken viser tall på dødelighet, sykelighet og risikofaktorer, blant annet som følge av alkoholbruk. Sentralt her er de såkalte ikke-smittsomme sykdommene som oppstår på grunn av livsstil, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Det globale sykdomsbyrdeprosjektet (Global burden of disease) er en viktig del av Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt arbeid, og har på oppdrag av Verdensbanken kartlagt den globale folkehelsen.

Her kan du lese mer om grensen for helseskadelig storforbruk