Det er menneskelig å ha det vanskelig

Det er lett å utvikle en dårlig drikkevane når du er sårbar. Ikke første gang det ikke er din uke med barna. Ikke første gang kravene vokser deg over hodet. – Men første gang du drikker for å slippe fri fra følelser og tanker, kan du spørre deg selv: Drikker jeg mer enn av og til?

Det er menneskelig å ha det vanskelig. Som når det ikke er din uke og tomheten gjaller i barnerommet. Når det ikke er noe å rekke. Andre ganger er det bare for mye av alt. Jobb, barn, alt du skulle ha gjort, overskuddet du ikke har, tanker som ikke slipper tak, en taus mobil, søvnen som ikke kommer. Du vet du bør hente deg inn, men ender med å ta den helt ut.

Å ty til alkohol når det butter imot, er en velkjent og utbredt strategi. Men faren er stor for at man utvikler et drikkemønster som verken er godt for helsa eller vil gjøre situasjonen bedre. Når man er nedfor, trenger man å være rustet for de daglige utfordringene. Alkoholen tar oppmerksomheten bort fra det man har å gjøre, og problemene er ofte av en slik karakter at de ikke løser seg selv. Samtidig vil alkohol kunne forsterke allerede negative følelser dersom man er sliten eller lei seg.

Effekten av det første glasset kjennes gjerne umiddelbart. Mange tror at alkohol har en oppkvikkende effekt, men det som faktisk skjer er at man bedøves. Den første avslappende følelsen man kan få av en øl eller drink skyldes blant annet de umiddelbare kjemiske forandringene som skjer i hjernens nerveceller. Siden det er hjernens hemmende funksjoner som bedøves først, føler man seg lett til sinns, impulsiv, man tenker ikke på konsekvenser. Man opplever gjerne bedre selvfølelse og redusert sosial angst.

Etter hvert som man drikker mer, påvirkes de delene av hjernen som styrer følelser og koordinasjon. Humøret forandres og dømmekraften, hukommelsen og evnen til å konsentrere seg svekkes. De psykoaktive stoffene bedøves i tillegg til at hjernens naturlige belønningssystem blir stimulert. Mens man fortsatt drikker alkohol vil kroppens nervesystem jobbe for å gjenopprette balansen ved at hjernen frigjør mindre egenproduserte molekyler. Når leveren bryter ned etanolen oppstår det et underskudd og man kommer i ubalanse. Det tar om lag et halvt døgn før nervesystemets normaltilstand er gjenopprettet etter at man har drukket. I perioden før dette opplever man den såkalte fylleangsten. Man blir nervøs og skjelven, nærtagende og folkesky, man har dårlig samvittighet og angrer. Noen opplever også en sterkere depressiv reaksjon. Alkohol ikke er med andre ord ingen spesielt god strategi for å løse en vanskelig og utfordrende hverdag.

Alkovett er å ikke fylle på med mer når det er litt for mye.

Fakta

  • Alkohol påvirker søvnen din. Selv om det kan føles enklere å sovne etter et glass vin eller to, vil kvaliteten på søvnen bli dårligere.
  • Alkohol forsterker gjerne de følelsene man har i utgangspunktet.
  • Det er vanlig å oppleve angst og depresjonssymptomer dagen etter at du har drukket.
  • Alkohol påvirker immunforsvaret og gjør kroppen mer utsatt for sykdom.