Alkohol kan forsterke psykiske plager
Flere bruker alkohol for å dempe psykiske problemer. På kort sikt kan det hjelpe, men på lang sikt kan alkohol både forsterke plagene og utløse nye.
- Omtrent 30 prosent av befolkningen har en psykisk lidelse i løpet av et år. Mest utbredt er angstlidelser og depresjon.
- Psykiske lidelser og ruslidelser opptrer ofte samtidig. Bruk av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen.
- 10-20 prosent av befolkningen vil få en ruslidelse.
Angstlidelser, depressive lidelser og alkoholmisbruk er de tre vanligste gruppene psykiske lidelser i den norske befolkningen. Forekomsten av angstlidelser, depressive lidelser og spiseforstyrrelser er høyere hos kvinner, mens rusrelaterte lidelser er vanligere hos menn. Alt i alt har kvinner mer psykiske lidelser enn menn.
En norsk undersøkelse viser at elever på videregående skole med depresjon og angst har større alkoholforbruk enn jevnaldrende uten slike plager. Jenter med angstproblematikk er særlig utsatt.
Å drikke alkohol etter en slitsom dag, for å koble av, føle seg bedre eller for å mestre en sosial situasjon er vanlig. Men, for noen kan dette være starten på en karusell som ikke stopper av seg selv.
har drukket alkohol for å dempe personlige problemer (Ipsos 2021).
Alkohol og psykisk sykdom
Bruken av rusmidler er vanligere blant personer med psykiske lidelser enn ellers i befolkningen, og personer som har ruslidelser sliter oftere med psykisk sykdom. Kombinasjonen ruslidelse og psykisk sykdom har fått kortnavnet ROP-lidelser. De påvirker hverandre gjensidig og krever spesiell oppmerksomhet.
En studie fra Folkehelseinstituttet viser at risikoen for tidlig død dobler seg dersom man har psykiske problemer og drikker mer enn to glass vin per dag i gjennomsnitt.
Alkoholbruk kan gi kortvarige atferdsproblemer eller psykiske problemer. Hos noen kan det være at man opplever at man «trenger» et glass vin eller flere for å komme seg gjennom en anledning eller for å lette en negativ følelsesmessig tilstand.
«Jeg ser på meg selv som opplyst, og jeg visste at alkoholen kunne føre til angst, depresjoner og andre psykiske og fysiske plager. Likevel skjønte jeg ikke at mine egne symptomer var en konsekvens av drikkingen. Det kan jeg fortsatt forundre meg over, men jeg ville kanskje ikke skjønne det. Isteden brukte jeg alkoholen som et middel for å dempe de ulike plagene.»
– Sitat fra selvbiografien Hei jeg heter Lars… En alkoholikers dobbeltliv, skrevet av Lars Kittilsen
Til tross for at alkohol på kort sikt kan virke positivt på enkelte symptomer ved angst og depresjon, vil den på lengre sikt kunne bidra til å opprettholde eller forsterke dem. Det er ikke uvanlig å oppleve og utvikle symptomer på psykiske lidelser som en følge av alkoholbruk. Eksempler her er nedsatt stemningsleie, engstelse, nervøsitet, dårligere selvfølelse, lavt energinivå, uro og rastløshet.
Et høyt alkoholforbruk eller alkoholavhengighet har sammenheng med flere typer psykisk sykdommer:
- Stemningslidelser
- Alvorlig depresjon
- Bipolar lidelse
- PTSD
- Schizofreni
- Personlighetsforstyrrelse
- ADHD
Alkohol som selvmedisinering
Det er velkjent at noen bruker alkohol til selvmedisinering for mentale problemer. Personer som ikke benytter medisiner, terapi, endrer livsstil, eller har en konkret diagnose, bruker kanskje alkohol til å selvmedisinere følelsen av stress, depresjon eller angst.
Flere pasienter som allerede er i behandling opplever at den hjelpen de får ikke er tilstrekkelig, og forsøker å bøte på med alkohol for å takle plagene. Det fører ofte til at man øker mengden alkohol for å oppnå ønsket resultat. Da hender det ofte at det virker mot sin hensikt, og at de psykiske lidelsene heller blir forsterket.
Høna eller egget?
Det er usikkert om det er alkoholmisbruket eller de psykiske lidelsene som kommer først.
- Noen forskere har ment at pasienter med affektiv lidelse som opplever plagsomme symptomer forsøker å linder plagene med alkohol. I disse tilfellene blir alkoholen en form for selvmedisinering.
- Den andre muligheten er at alkoholmisbruket er der før symptomene – og at pasienter som drikker mye har økt risiko for depresjon.
- Det fins også en tredje mulighet, nemlig at symptomer på psykiske lidelser og alkoholmisbruk begge kan utløse hverandre.
Alkohol og psykisk uhelse, Skjøtskift, Svein, Overlege, Avd. for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus.
Anxiety and depression symptoms and alcohol use among adolescents – a cross sectional study of Norwegian secondary school students. BMC Public Health, Espen Lund Johannessen, Helle Wessel Andersson, Johan Håkon Bjørngaard, Kristine Pape, 2017.
Association of coincident self-reported mental health problems and alcohol intake with all-cause and cardiovascular disease mortality: A Norwegian pooled population analysis. PLoS Med 17(2): e100303, Degerud E, Høiseth G, Mørland J, Ariansen I, Graff-Iversen S, Ystrom E, et al., 2020.
Helsetilstanden i Norge 2014, Folkehelserapporten, 2014.
Rus og psykiatri (ROP-lidelse), Norsk Helseinformatikk (NHI), 2021.
Selvmedisinerer seg til alkoholavhengighet, Sissel Drag, Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), 2013.