Hvordan står det til i norsk arbeidsliv?

En stor andel av alkoholforbruket i Norge foregår i tilknytning til arbeidslivet. Selv om mange opplever det som positivt, har det også flere negative konsekvenser. Slik er alkoholens tilstedeværelse i norsk arbeidsliv.

De fleste nordmenn oppgir at de drikker. Det varierer hvor mye og hvor ofte og hvilke typer alkohol de drikker, men alkohol er på et eller annet vis til stede i de flestes liv. Og ofte gjennom jobben. For alkohol serveres på julebordet og sommerfesten. På konferanser og seminarer. Ved feiringer, jubileum og hytteturer. Og deles ut som gaver og belønning for god innsats.

Alkoholen er med på å smøre det sosiale maskineriet på arbeidsplassen. Det er ikke problemfritt.

Vi drikker i stadig flere situasjoner

Over tid har det skjedd en økning i de antall og typer anledninger vi godtar alkohol, og vi har mer liberale holdninger til bruk av alkohol i tilknytning til arbeid nå enn før. Økt reisevirksomhet, mer representasjon gjennom tettere forretningssamarbeid og en globalisering av arbeidslivet bidrar til denne utviklingen. Faktisk viser et anslag fra Folkehelseinstituttet at hvert femte glass vi drikker, drikkes i jobbrelaterte situasjoner.

Norsk drikkemønster

I Norge drikkes det lite i arbeidstiden. Vi drikker ikke vin til lunsj som i mer sydlige strøk, og det er bred enighet om at alkoholen får vente til arbeidsdagen er omme. Mye av drikkingen i jobbsammenheng skjer derfor i jobbens gråsoner. Det vil si i fritiden sammen med kolleger, ved sosiale arrangement i regi av jobben, under arbeidsreiser, og i forbindelse med kurs, seminarer og representasjon. Dette er situasjoner der skillene mellom jobb og privatliv blir uklare. Det er også slike situasjoner som skaper de største utfordringene for ledelsen.

For selv om kolleger også kan være gode venner, vil hendelser som skjer under alkoholpåvirkning følge med tilbake til arbeidsplassen, og kunne skape utfordringer i jobbhverdagen.

Utfordringer for samholdet

Når vi drikker får vi færre hemninger. Vi har lettere for å si ting vi tenker, og mangler noen ganger et nødvendig filter. I tillegg skjer det lettere at man trer over grenser, noe #Metoo-kampanjen ga oss flere eksempler på. Ansatte opplever jevnlig uheldige hendelser i jobbrelaterte situasjoner hvor det drikkes alkohol. Derfor er drikking med kollegene langt ifra en privatsak.

Kostbar jobbfyll

Alkoholbruk koster bedrifter og det offentlige store summer hvert år, både gjennom sykefravær og redusert effektivitet grunnet fyllesyke. Økt forbruk av alkohol i arbeidslivet fører til flere beruselsesepisoder, økt korttids- og langtidsfravær, flere med problematisk alkoholforbruk og økt forekomst av kroniske skader.

Hvor går grensen?

Det å tilbringe tid sammen med kolleger utenfor jobb har en positiv effekt på samholdet. Det kan likevel være lurt for både arbeidsgivere og ansatte å tenke over hvordan drikking kan ha en negativ innvirkning på bedriftens omdømme og effektivitet. Bruk av alkohol kan også virke ekskluderende på de som ikke drikker. Derfor kan det være nyttig å ta en prat om hvordan dere vil ha det med alkohol på arbeidsplassen, og nedfelle noen regler for hva som er greit og hva som ikke er det. Vår veileder for alkoholpolicy kan være et godt sted å starte.