Hvor mange barn har foreldre som sliter med alkohol?

Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at 90.000 har en mor eller far som har slitt med alkohol det siste året. Det tilsvarer nesten 1 av 10 barn. 

Mange faktorer kan spille inn når man skal beregne hvor mange barn som opplever foreldres drikking som problematisk. Hvor går egentlig grensen for at man har et alkoholproblem? Hvor mange sliter med alkohol? Og hvor mange barn har de som sliter med alkohol?  

Det er mange usikkerhetsmomenter og det finnes anslag mellom 50.000 og 230.000 barn. Derfor forsøkte Folkehelseinstituttet i 2011 å gjøre en oppsummering av forskningen som finnes på feltet, og finne et kvalifisert anslag. Det er denne rapporten som per i dag har de nyeste og mest oppdaterte tallene. 

Mange opplever ubehagelig drikking 

I Folkehelseinstituttets anslag ser man kun på det diagnostiserbare alkoholmisbruket. Det handler om drikking som går ut over den daglige funksjonen til den som drikker. Det kan for eksempel bety at man får helseskader eller at man sliter med å fungere sosialt. Det betyr ikke nødvendigvis at barna merker foreldrenes alkoholproblemer, men de kan gjøre det. 

Samtidig finnes det mange som har opplevd at det var ubehagelig at foreldrene drakk mye alkohol, selv uten at foreldrene rent objektivt oppfylle kriteriene for å ha et diagnostiserbart alkoholmisbruk.  

Med dette som bakgrunn anslår Folkehelseinstituttet at 90.000 har minst en forelder som har misbrukt alkohol det siste året. Dette tilsvarer 8,3 prosent av alle barn under 18 år.  

Flere opplever problematisk alkoholbruk i løpet av oppveksten 

Hvordan kom man frem til disse tallene? Anslaget har man kommet fram til gjennom å sammenstille en rekke ulike studier og statistikker.  

Tallene fra Folkehelseinstituttet inkluderer kun barn som har opplevd at minst en av foreldrene har misbrukt alkohol i løpet av det siste året. Det betyr at om man heller ville se på andelen barn som opplever foreldres alkoholmisbruk gjennom hele oppveksten, så ville anslaget trolig vært høyere. 


Kilde: Folkehelseinstituttet