Dette bør du gjøre hvis du er urolig for et barn

90.000 barn lever i et hjem hvor foreldrene drikker for mye. Oftest er det vanskelig å vite hvem disse er.

– Det viktigste når du er urolig for et barn er at du tar magefølelsen din på alvor, sier Younas Mohammad-Roe.

Younas jobber som leder for Barnevernvakten i Oslo. På fritiden er han engasjert som trener og lagleder for et barnebasketlag. Etter mange år i arbeid med barn og unge i krise, har han lang erfaring i å snakke med barn som har det vondt.

Han er opptatt av den viktige rollen voksenpersoner utenfor hjemmet kan ha for barna.

– Barna våre er avhengig av at vi voksne rundt bryr oss, sier han.

Younas har fem tips til hvordan du går frem hvis du er urolig for et barn.

1. Se barnet

Barn og unge forteller oftest om vonde opplevelser indirekte gjennom handlinger. Det kan være måten de leker på, eller noe i væremåten deres som skiller seg ut på en eller annen måte.

– Kanskje er ungdommen overaktiv og har vanskeligheter med å styre egne følelser, eller er alt for passiv. Det kan også være det stille barnet, det som trekker seg unna og kan virke ensomt. Se også etter fysiske tegn i form av merker og skader på kroppen, understreker han.

2. Vær tilgjengelig og skap trygghet

Har du med større grupper barn og unge å gjøre, for eksempel som trener i et idrettslag? Fortell allerede første gang du møter barna at du er en som ønsker at alle barn og unge skal ha det trygt og godt.

Vær tydelig på at du er en voksen de unge kan gå til hvis de har det vanskelig.

– Skap en trygg tilværelse for barna slik at de får en god relasjon til deg. Dette gjør du ved å være omsorgsfull, lydhør og ivaretakende overfor barna. Spør om de har hatt en fin helg, om de skal noe spesielt i ferien – vis interesse, sier Mohammad-Roe.

3. Snakk med barnet

Hvis du får en dårlig magefølelse eller blir urolig, er det viktig at du snakker med barnet eller ungdommen det gjelder.

Start samtalen med hva du har sett eller hørt som gjør deg urolig. Det kan være ”Jeg ser at du ofte står alene under treningen. Hvordan går det med deg?” Eller: ”Jeg hørte du sa til vennen din at du ikke har det bra hjemme. Fortell meg om det!”

– Si og vis at du bryr deg og vil hjelpe. La barnet fortelle hvis det ønsker. Hvis barnet ikke vil snakke, si at du er tilgjengelig hvis det skulle være noe, råder Mohammad-Roe.

4. Snakk med andre

Hvis du blir bekymret etter samtalen med barnet, er det viktig at du ikke sitter alene med bekymringen. Snakk med en kollega, foreldre, en lærer eller andre viktige personer for barnet. Husk å informere barnet om dette.

– Hvis du er usikker på om du kan snakke med foreldre, kan du alltid drøfte anonymt med en fagperson på Alarmtelefonen for barn og unge.

5. Vær forberedt

Husk at barnet kan velge akkurat deg å åpne seg opp for. Vær forberedt på dette.

– Se for deg hvordan en slik samtale med et barn vil være. Vær bevisst på at det kan være barn rundt deg som ikke har det trygt og godt. Da blir det enklere for deg når du først står i situasjonen, påpeker Mohammad-Roe.