Alkohol og nedkjøling i vann

Når du har drukket kjøles kroppen ned langt raskere enn ellers. Det kan fort bli farlig om du havner i vannet.

Når du drikker utvider blodkarene i huden seg og gir huden større gjennomstrømming av blod. Derfor blir varmetapet større, og du blir fortere kald. Den samme effekten gjør at alkohol gir en følelse av at kroppen er varmere enn den faktisk er. Med andre ord har du ikke like sterk radar på at kroppen har blitt for kald. Disse to tingene kombinert øker sannsynligheten for at svømmeturen ender skikkelig ille.

Promille reduserer overlevelsestiden

Er du i vann reduseres kroppsvarmen fortere enn om du er på land, og overlevelsestiden reduseres betraktelig. Det er ingen god idé å bade når du har drukket alkohol, hverken frivillig eller om du ramler over bord på båtturen.

Utover nedkjølingen gjør promillen at du blir dårligere på selvberging. Svømmetakene blir slappere, evnen til å løse utfordringer dårligere, og du har lettere for å miste bevisstheten. Derfor kan berusede svømmetak være livsfarlige.

Medisinsk defineres en person som nedkjølt (hypoterm) når kjernetemperaturen er under 35 °C.

Hypotermi deles inn i

Mild (35–32 °C)                                                Er ved bevissthet, men skjelver

Moderat (32–28 °C)                                       Svekket bevissthet, skjelver muligens

Alvorlig (<28 °C) hypotermi.                       Bevisstløs, men vitale tegn som pust og puls er til stede

 

Kilde: Havarikommisjonens rapport 2019 – Kartlegging av fritidsbåtulykker

Ikke bare farlig om vinteren

I Norge kan de aller fleste svømme, og mange har nok lett for å tenke at man vil klare å svømme til land dersom noe skulle gå galt. Men er det kaldt i vannet påvirker det vår evne til selvberging. Den trusselen er tilstede i Norge både på vinteren og på sommeren, da vi har lave gjennomsnittlige havtemperaturer gjennom hele året. Da er det kanskje heller ikke så rart at nedkjøling er en medvirkende årsak i omtrent halvparten av alle sakene med omkomne i Havarikommisjonens rapport.[1]


Kilde: Havarikommisjonens rapport 2019 – Kartlegging av fritidsbåtulykker