Kronikk: Ser du barna?

Nesten 1 av 10 barn lever med en forelder som sliter med alkohol. Ser du dem?

Av: AV-OG-TIL

Av Randi Hagen Eriksrud (generalsekretær i AV-OG-TIL) og Frid A. Hansen (psykologspesialist)

Du treffer dem i nabolaget, på skolen og i idrettslaget: Barna som lever med en forelder som drikker på måter som oppleves belastende.

Vi vet at idretten kan være viktig for disse barna. De trenger trenere og idrettsledere som ser dem, hjelper dem og gir dem et etterlengtet friminutt fra det vonde som følger av foreldrenes alkoholbruk hjemme.

Ingen merkelapp

For å se disse barna, må du utfordre egne forestillinger. En forelder som strever med alkohol ser oftest ikke ut som den rusmiddelavhengige på hjørnet. De ser ut som alle andre. Og de er ofte gode på å skjule problemet.

Barna bak tallet har heller ingen merkelapp. De er både gutter og jenter, store og små og ekstroverte og introverte. De er lojale mot foreldrene sine og verdensmestere i å late som at alt er greit.

Men barna merker det problematiske ved foreldrenes alkoholbruk lenge før foreldrene får en diagnose. Noen ganger får det utløp i ting vi kan merke oss.

Ligger våkne på natten

Barna bak tallet kan ofte være trøtte og slitne. Og det er ikke så rart, for de har ligget våkne om natten og ventet på at bråket snart skal slutte.

Barna bak tallet har gjerne vondt i hodet eller magen, eller har muskelsmerter. Det er ikke så rart når de bærer på en stor bekymring for hvordan alt er der hjemme og hvordan det skal gå med dem og deres familie.

– Hvis de er for sene til trening, trøtte og slitne, eller ikke har gjort skuddtreningen som avtalt, da er det gjerne en grunn til det.

Barna bak tallet kan streve med konsentrasjonsvansker eller være veldig urolige. Heller ikke det er rart, når hodet er fullt med tanker om hvordan de skal passe på en mamma eller pappa som er fanget av rusen.

Barn ønsker å være flinke, og lykkes hvis de kan. Hvis de er for sene til trening, trøtte og slitne, eller ikke har gjort skuddtreningen som avtalt, da er det gjerne en grunn til det.

Det skal ikke så mye til

Som trener kan du bety en forskjell for barnet, bare ved å se litt nærmere. Ved å snakke med barna, og undre deg sammen med dem når du ser noe som ikke stemmer.

Bare det å se et barn som er trøtt og slitent på trening kan hjelpe. Da kan du for eksempel spørre «Er du så trøtt i dag? Var det noe som gjorde at du ikke fikk sove i går?»

Bare det at de får høre «så flott at du kom», kan gjøre ting bedre. For det er ikke alltid en selvfølge at de kan forlate en forelder som drikker, for å dra på trening. Eller at bagen er riktig pakket, så de har utstyret de trenger for å delta.

Du vet ikke mer enn du ser

Men husk at du ikke vet mer enn du ser. Ikke legg forklaringer i spørsmålene. Husk å være tålmodig. Mange barn av foreldre som sliter med rus, har lært seg gjennom gjentatte skuffelser at de voksne ikke er til hjelp for dem. Da betyr det mye om du viser deg som en som ønsker å se, og som ønsker å hjelpe.

93 prosent av norske ungdommer har deltatt i organisert idrett. Noen av dem som kommer på trening har med seg en mørk hemmelighet. Som trener har du et viktig oppdrag, i tillegg til å lære dem finter og spilleforståelse. Du kan se dem og være den støtten de trenger i en vanskelig hverdag.

Du kan utgjøre en stor forskjell.