Nytt år, nye muligheter. For mange av oss betyr dette forsetter om sunnere livsstil og et håp om et lykkeligere og bedre liv.

Særlig er det å gå ned i vekt et mål for mange og i media blir vi bombadert med kostholdstips, dietter og raske løsninger for å få en smalere livvidde. Årets trend er den såkalte 5:2-dietten hvor man faster i to dager og resten av uken kan spise hva man vil.

(Innlegget var først på trykk på NRK Ytring)

Hvis vi setter det på spissen, er det å veksle mellom å avstå fra goder for så å fråtse, noe som ligger naturlig for oss nordmenn. For hvis vi snur 5:2-begrepet på hodet, så kan det på mange måter beskrive det typiske norske drikkemønsteret.

Vi drikker lite i ukas første fem dager og så lar vi det stå til de resterende to. Denne formen for drikkediett kaller vi på folkemunne «helgefylla» og vi har alle erfaringer med den på godt og vondt. Etter en lang arbeidsuke strømmer folk ut på byen og hygger seg. Baksiden av medaljen er at mange går for langt og drikker seg for fulle. På denne måten utsetter de både seg selv og andre for ubehageligheter og farlige situasjoner. Høy promille øker risikoen for helseskader og ulykker. Derfor vet legevakt og politi at når helgen kommer gjelder det å brette opp ermene. De samfunnsmessige kostnadene som følge av alkoholbruk er estimert til å ligge på mellom 18 og 19,6 milliarder kroner.

Hva synes folk flest?

Vi i kampanjeorganisasjonen Av-og-til er hele tiden interessert i forstå mer av hvordan vi forholder oss til alkohol. Derfor har vi spurt folk flest hva de synes om denne 2:5-dietten. Undersøkelser viser at 64 prosent av befolkningen mener at nordmenn har en dårlig drikkekultur. Merkelig nok mener 77 prosent at de har godt alkovett. Problemet tilhører med andre ord alle andre enn oss selv.

Ettersom det er januar og vi likevel gjør opp regnskap, la oss tygge på noen flere tall som viser konsekvensene av drikkemønsteret vårt.

  • 1 av 2 av alle nordmenn sier at de har venner eller familie som de synes drikker for mye.
  • 1 av 2 sier at de har blitt plaget på offentlig sted av en beruset person.
  • 9 av 10 forteller at de har opplevd uttrygghet på grunn av andres drikking.
  • 1 av 10 sier at de har blitt fysisk skadet av en beruset person.

Drømmen om Italia

Så hva betyr dette? Vi kan i allefall fastslå at de aller fleste av oss har ambivalente følelser rundt hvordan vi i Norge forholder oss til alkohol. Det er som om vi ikke vil vedkjenne oss dette 2:5-mønsteret. Vi vil helst være noen andre.

Vi vil kanskje aller helst være som italienerne?

For vi liker jo å tro at vi her til lands de siste årene har har gått bort i fra våre mjøddrikkende vikingrøtter og utviklet et «kontinentalt drikkemønster» med et jevnt, lavt inntak av vin til måltider. Men det er få av oss som drikker hvitvin til fiskebollene på en tirsdag. De gangene vi drikker til maten, tar vi gjerne med oss vinglasset opp i godstolen eller sofaen etterpå (noe som sant og si ikke er særlig kontintalt i det hele tatt ettersom franskmenn og italienere i stor grad rydder bort vinen når middagen er over).

Som en kuriositet kan vi nevne at 2,3 millioner nordmenn har den heller ukontinentale vanen å drikke foran TV-en på fredagskvelden. Det er uvisst om dette handler om at kvaliteten på Skavlan har sunket, eller om det ligger andre årsaker bak.

Det er ikke slik at vi som befolkning har gått bort fra å drikke mye i helgene for å gå over til å nippe forsiktig til et rødvinsglass daglig. Vi gjør begge deler. I sum betyr dette at vi drikker nesten dobbelt så mye nå som for 50 år siden. De siste årene har det registerte alkoholkonsumet ligget på over seks liter ren alkohol. Dette tilsvarer nesten 67 flasker vin per person over 15 år i Norge. Dette er et høyt tall.

De minste og svakeste

Årsaken til at dette er utfordrende handler ikke bare om den enkeltes ve og vel, men også om de som står rundt. Selv om alkoholbruken kan virke uskyldig for den som drikker, er det vanskelig å vite hvordan andre opplever situasjonen.

Det største problemet er uten tvil at det ofte går ut over de minste og svakeste. Bak statistikken skjuler det seg mange barn, som til daglig må forholde seg til voksne som ikke kan gi dem trygge rammer. Barn som ønsker seg en mamma eller pappa som oppfører seg som de pleier og ikke endrer oppførsel fordi de drikker, men som blir skuffet gang på gang. Barn som sitter på skolen eller i barnehagen med en vond klump i magen fordi de ikke vet hvordan kvelden eller helgen kommer til å bli.

Vi i Av-og-til jobber ikke for at du skal slutte å drikke alkohol. Vi har ingen skummel moralsk agenda. Vi driver heller ikke med snikkontinentalisering for å få nordmenn til å konventere til italiensk drikkediett. Vi jobber for å redusere alkoholbruken som er skadelig eller kan gå ut over andre. Dette handler først og fremst om sunn fornuft og godt alkovett.

Det er opp til hver og en av oss hvilke drikkediett vi velger å følge i 2014. Det viktigste er å ha et bevisst forhold til eget forbruk. Derfor bør årets nyttårsforsett inkludere en liten fotnote hvor vi vurderer hvordan alkoholforbruket vårt påvirker trivselen til de rundt oss.