«Kommunen må snakke mer om alkohol»

– I kommunen kan de negative effektene av alkohol forebygges. Men gjør din kommune jobben godt nok?, spør Randi Hagen Eriksrud i denne kronikken.

Av: Randi Hagen Eriksrud

Denne kronikken ble opprinnelig publisert i en forkortet utgave i Kommunal Rapport 20/9-18.

De aller fleste er klar over at alkohol kan føre til fysisk ubehag og fylleangst dagen derpå. Men er folk i din kommune klar over hvordan alkoholbruk påvirker helsa vår?  

I slutten av august ble det publisert en studie i det medisinske tidsskriftet The Lancet, som så på alkoholbruk i 195 land. Konklusjonen er tydelig: All alkoholbruk innebærer en risiko. Det bør få konsekvenser for hvordan vi jobber med informasjon om alkohol lokalt.

Alkohol skader flere enn deg selv

Alkoholens skadevirkninger handler ikke bare om helsen til de som drikker. Høyt alkoholkonsum påvirker også andre i stor grad. Rus er medvirkende årsak til 23 prosent av dødsulykkene på veiene.  Og mange barn har en oppvekst sterkt preget av at mamma eller pappa drikker for mye alkohol.

I forebyggingsarbeidet vet vi at folk må møte det samme budskapet på ulike arenaer og med ulike avsendere for at det skal ha effekt. Det betyr at enda flere av oss må tørre å bryte tausheten, og stille de vanskelige spørsmålene

Vet folk i din kommune at nesten 1 av 10 barn voksner opp i et hjem der mamma eller pappa drikker for mye? Og at det de barna ønsker mest av alt, er at noen ser dem, noen bryr seg om dem og ønsker å hjelpe dem med å få en tryggere oppvekst? Vet folk at barn kan synes det er ubehagelig med såkalt «normaldrikking»? At det vi voksne synes er positive effekter av alkohol, at vi blir mer avslappet, morsommere og mister hemningene våre, oppleves utrygt for mange barn? Vet folk hvor mange glass deres barn tåler?

De fleste av oss forbinder alkohol med fest, kos og avslapning. Men når man oppsummerer effektene av alkoholbruk på samfunnsnivå, er dommen dyster: Risikoen for sykdom, skader og sosiale problemer øker i takt med bruk av rusmidler. Alkohol er en viktig årsak til omsorgssvikt, arbeidsledighet, psykiske lidelser, samlivsbrudd og vold.

Forebyggende arbeid der du bor

Rus er et nasjonalt problem som trenger en lokal løsning. Kommunene har en unik mulighet til å komme i direkte dialog med befolkningen i ulike faser av livet, i tillegg til at kommunen håndhever alkoholloven. Godt og effektivt forebyggende arbeid i kommunene kan redde liv.

I forebyggingsarbeidet vet vi at folk må møte det samme budskapet på ulike arenaer og med ulike avsendere for at det skal ha effekt. Det betyr at enda flere av oss må tørre å bryte tausheten, og stille de vanskelige spørsmålene. Jordmødre og helsesøstre må tematiserer alkohol i svangerskapsomsorgen og i oppfølging på helsestasjon. Fastleger må spørre om alkoholbruk når pasienten forteller om dårlig søvn, svekket hukommelse eller beskriver en hverdag som er tung å takle. Politiet må være ute og fortelle om risikoen ved promillekjøring, og gjennomføre kontroller. Lærere og fotballtrenere må spørre seg selv om feil innhold i treningsbaggen og laber innsats handler om forholdene hjemme, ikke uvilje hos barnet. Og arbeidsgivere må sørge for gode retningslinjer for bruk av alkohol i ulike jobbsettinger, og vite hvordan de tar tak når en av deres ansatte utvikler et alkoholproblem.

I kommunen finnes mange enkeltpersoner, grupper og institusjoner som har en naturlig rolle i forebyggingsarbeidet. Effektiv forebygging handler om å mobilisere disse og få de til å samarbeide. Det alkoholforebyggende arbeidet må være en gjennomgående del av kommunens arbeid og tjenestetilbud.

Når vi vet hvor skadelig alkoholbruk er, har vi i et folkehelseperspektiv rett og slett ikke råd til å la være.