– Jeg tok ansvar jeg ikke var voksen nok til å håndtere

Alt for mange barn opplever at julestemningen drukner i voksnes alkoholbruk. Disse historiene viser hvor viktig det er å snakke sammen om drikking i julen.

Av: Sigbjørn P. Kiserud

Julen er en høytid som vekker høye forventninger blant barna. Desember er også måneden der det kjøpes mest alkohol i Norge. Dette byr på noen utfordringer.

–  Det er viktig å huske på at den hyggelige stemningen alkoholen kanskje gir oss, ikke alltid oppleves på samme måte av barna. De liker best når de voksne oppfører seg som de pleier og ikke endrer oppførsel fordi de har drukket for mye, forteller fungerende generalsekretær i AV-OG-TIL, Elise Nyborg Eriksen.

Trenger du noen å snakke med? Noen av de vi samarbeider med tilbyr hjelp til barn og voksne som har opplevd eller opplever alkohol- eller annen rusmisbruk i familien. Ta en titt på tilbudene til Organisasjonen Barn av rusmisbrukereKompasset, Kors på halsen, Ja, det nytter! og Alarmtelefonen for barn og unge 116 111.

Det er viktig å huske på at barn merker virkningene av alkoholen på de voksnes atferd raskere enn de voksne selv gjør det.

Mange vil dele sin historie  

I førjulstiden har mange delt sine personlige historier fra julefeiringer preget av alkohol med AV-OG-TIL.

– Det er hjerteskjærende å lese igjennom historiene som folk deler med oss. Men jeg håper at det å dele disse historiene kan bidra til at flere voksne bruker alkovett i jula. Det handler om å tenke over om man skal drikke og når man skal stoppe, sier hun.

Her er noen av historiene AV-OG-TIL har fått inn:

«Jeg gruet meg alltid til julekvelden. Jeg visste om bråket som alltid kom, plutselig og uten forvarsel. Så jeg gjorde meg usynlig – sa ikke stort, i tilfelle jeg skulle komme til å si noe galt.»

***

«Min far var periodealkoholiker. Han drakk oftest et par uker i strekk, og så klarte han å holde seg i noen måneder. Jeg ble vant til å måtte åpne utgangsdøra hjemme når noen av kundene hans kom. Si at far dessverre var syk. Den følelsen sitter fortsatt i meg.
 Far drakk alltid i jula. Selv om jeg nå er godt voksen, gruer jeg meg alltid til denne høytiden. Aldri ellers opplevde jeg at far ville ha fysisk kontakt, men i jula måtte jeg ligge på armen hans i sofaen. Det var så skremmende og merkelig, og gjør at jeg fortsatt synes det kan være ubehagelig med fysisk kontakt.»

***

«Jeg og min tre år yngre søster vokste opp med foreldre som drakk mye, og jula var enda verre enn ellers. Jeg husker at jo eldre vi ble jo mer begynte vi å skjønne at det var alkoholen som gjorde at de ble så ubehagelige – så ustabile og svingete i humøret. De fineste minnene har jeg fra julemorgenen, da jeg og min søster var alene. Det var alltid bare oss fire, og etter noen år tok vi mot til oss og spurte om de kunne la være å drikke på julaften. Svaret var alltid det samme; hvorfor er det så fælt at de voksne koser seg litt når det er ferie?»

***

«Det var så vondt at de valgte alkoholen, og ikke forstod hvorfor vi var så triste og sinte, hvorfor det ble trykket stemning hver gang alkoholen kom på bordet. Vi fortalte det ikke til noen, synes det var flaut å ikke glede seg når alle andre gledet seg så mye til julen. Fra utsiden så alt normalt ut – vi hadde foreldre som var tilstede og fikk finere gaver og høyere ukelønn enn mange andre. Men det materialistiske ble en kortvarig trøst når alt vi ønsket oss var en jul uten alkohol.»

***

«Mamma ble sint, men jeg skjønte aldri hvorfor. Hun ble sint på samboeren sin, på meg, på naboen, hele verden. Hun kunne sitte i timevis å legge ut om ting hun hadde opplevd som liten jente. Jeg lyttet, time etter time. Hvis det kunne hindre nok en kveld i krangel, var det vel verdt det. Jeg var mye utrygg – lærte meg raskt at man ikke kan stole på andre. Man må lære seg å overleve, lage sin egen lille verden hvor ingen får slippe inn. Jeg lærte meg å ta ansvar jeg slett ikke var voksen nok til å håndtere. Jeg lærte meg å lyve og så folk rett i øynene, for å dekke over hva som skjedde hjemme.»

***

«Det var først da jeg flyttet for meg selv at jeg klarte å like julen. Som barn visste jeg aldri hva som ventet.
 Det verste var det året alkoholen tok overhånd lille julaften. Bråket og kranglingen var jeg vant til, men dette året var stemningen verre enn normalt. Morgenen etter våknet vi ikke til et julepyntet hus slik vi pleide, treet stod fortsatt i strømpe ute på terrassen og det var knust glass overalt.
 Vi reiste bort på julemiddagen. Da Sølvguttene sang julen inn, satt jeg med vondt i magen. De voksne hadde tydeligvis glemt det der de hevet glass med øl og aquavit til skål. Jeg var liten, men, men hadde ikke glemt det jeg hørte kvelden før.
 Selv i dag har jeg fortsatt ikke glemt, og er fremdeles bekymret for familiens alkoholinntak i julen. Jeg sier ifra hvert år i god tid før julaften, men jeg er visst bare ‘prippen og overbeskyttende for eget barn’. I julen skal man følge tradisjonen og nyte med alt det innebærer.»