«Jeg prøvde å gi blikk for å vise at jeg trengte hjelp»

Men Henriette måtte vente i 16 år før noen tok grep. – Ei dame på ferie i Spania sendte en bekymringsmelding til barnevernet. Det reddet meg, sier Henriette (27) i dag.

Av: Sigbjørn P. Kiserud

Hun flakker med blikket, som om hun leter etter ordene.

– Dette er ikke noe jeg har fortalt høyt til så mange før. Men jeg ønsker jo at min historie kan hjelpe andre, sier Henriette.

Hun hadde en ganske vanlig oppvekst, men samtidig ganske annerledes. Henriette vokste opp med en mamma som slet med alkohol, og er ikke alene. Anslag fra Folkehelseinstituttet viser at nesten 1 av 10 barn vil oppleve i løpet av oppveksten at mamma eller pappa drikker for mye alkohol.

For mange er sydenferien ekstra utfordrende:

– Man er så tett på hverandre. Det går ikke an å rømme fra hverandre da, sier Henriette og ler oppgitt.

Følte stort ansvar

Henriette hadde alltid store forventinger før ferien.

– Sol, bading og de greiene der. Jeg tenkte gjerne at vi skulle være den normale familien. Men sånn ble det ikke.

Hun forteller om ferien som et «evig håp» om at alt skulle bli bra. Men hun merket raskt at moren drakk alkohol.

– Mamma kunne si sånt som «Una cerveza, por favor», og trodde at vi ikke forstod hva hun sa. Og noen ganger ville hun bestille vodka, men sa «to cola», og hviska «Vodka! Vodka!» til kelneren. Da ble jeg ofte irritert. «At du ikke klarer det denne ene gangen når vi er på ferie», tenkte jeg.

– Jeg tenkte at hvis jeg sladrer, blir det lille vi har borte. Men jeg hadde mye indre sinne, fordi jeg følte meg hele tiden lurt.

Hun minnes spesielt en historie fra en charterferie, da hun selv var 10-12 år:

–  Når mamma en kveld sa «gå ned å spill biljard, du», var jeg splittet. Skulle jeg dra å være sammen med de andre barna, eller skulle jeg bli for å passe på.

Henriette valgte å gå, og ble borte noen timer. Det var blitt sent, og allerede i lobbyen på hotellet hørte hun gråting.

– Da jeg tok heisen opp hørte jeg gråten sterkere etter hver etasje. Da den stoppet i vår etasje var jeg sikker på at det var min søster som gråt. Jeg så ut av heisen og bortover gangen og så min mor ligge bevisstløs og tydelig beruset, med min lillesøster på sin arm. Hun hadde prøvd å åpne hotellrommet uten hell. Hotellkortet og vesken hennes lå rundt dem begge.

Der stod Henriette, alene med en toåring som måtte legges.

– Jeg hadde ikke peiling, men jeg fikk blandet sammen noe morsmelk eller noe sånt. Jeg fikk lagt søsteren min. Mamma tror jeg ble liggende fordi det ikke var noe liv å få i henne. Jeg prøvde å vekke henne, men hun var helt ute.

Varslet i «Syden»

Hun forklarer at barn som opplever at mamma eller pappa drikker for mye, ofte blir veldig lojale.

– Du vil ikke sladre på moren din. Jeg tenkte at hvis jeg sladrer, blir det lille vi har borte. Men jeg hadde mye indre sinne, fordi jeg følte meg hele tiden lurt. Jeg kunne lukte at hun hadde gjemt bort alkoholen med hvitløk, eller gjemt det i en shampooflaske.

– Søkte du noen gang hjelp?

– Jeg kunne løfte armene mine til andre, eller gi blikk og kroppsspråk. Det var ingen som så det.

– Da jeg tok heisen opp hørte jeg gråten sterkere etter hver etasje. Da den stoppet i vår etasje var jeg sikker på at det var min søster som gråt.

Men en kvinnelig barnevernspedagog på ferie i Spania ble deler av redningen for Henriette.

– Hun bodde på samme resort som oss, og hadde sett at mamma hadde ligget en stund i en busk. Hun var skikkelig på grøftefylla, mens vi barna var alene.

Kvinnen varslet barnevernet, og 16 år gammel ble Henriette «plukket opp» av barnevernet.

– Jeg føler meg så heldig for at den damen så oss.

– Snakk med noen

Henriette har ett tydelig råd til barn som opplever at mamma eller pappa drikker for mye:

– Prøv å dele noe at det du har opplevd med noen du stoler på, sier hun.

– Jeg vet at det er tøft å sitte med dette alene. Og synes du det er vanskelig å si noe, kan du kanskje prøve med et blikk eller å bare ta på noen.

I dag jobber Henriette som frivillig i Barsnakk, som er en chattetjeneste drevet av organisasjonen Barn av rusmisbrukere (BAR).

– Hvis du synes det er vanskelig å si det til noen ansikt-til-ansikt, kan du prøve å chatte på nettet. Det er mange som vil hjelpe, sier hun.