Av og Til

Utviklingen i Europa

Sammenligner vi oss med andre europeere, drikker vi mindre. Salg av både brennevin, vin og øl er mye lavere i Norge enn i andre land. Men tendensen er at alkoholforbruket i Europa har samlet seg mer, vi drikker mer mens andre befolkninger drikker mindre.

Den totale alkoholomsetningen per innbygger i Norge har i årene etter 2001 vært den laveste i Europa. Faktisk har det tradisjonelt vært lavere alkoholomsetning per person i Norden enn for resten av Europa. Utviklingen i de nordiske landene har likevel vært økende, noe som har bidratt til at forskjellene mellom de europeiske landene er mindre enn tidligere.

Den totale omsetningen i en del søreuropeiske land som Frankrike, Italia og Portugal, som tradisjonelt har hatt en høy omsetning, gikk kraftig ned fra 1970 til 2000. Etter det har det ikke vært like markant nedgang, men fremdeles er det en tendens til at omsetningen går noe ned i disse landene.

Omsetning i Europa er basert på ulik nasjonal statistikk, og omfatter registrert omsetning eller beskattet forbruk av alkohol i de forskjellige landene. Det uregistrerte alkoholforbruket, som hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer inngår ikke

Kontinentalt drikkemønster

I media skrives det ofte om at vi i Norge er i ferd med å få et såkalt kontinentalt drikkemønster. Kontinentalt drikkemønster betyr en drikkemåte der vin drikkes til dagens middag, slik det for eksempel gjøres i Italia.

Sånn sett er nok ikke den norske drikkemåten blitt særlig kontinental. Kun én eneste prosent av den norske befolkningen oppga i 2004 at de vanligvis drakk vin til middag på hverdager, mot 36 prosent i Italia.

Det er mer riktig å si at det er blitt flere vanlige eller godtatte drikkesituasjoner i den norske kulturen. Det har blitt vanligere og mer legitimt å drikke i hverdagen, for eksempel når man sitter med ei bok, ser på TV, eller prater med venninnen som er innom en tur. Noe som i tilfelle ikke har noe å gjøre med kontinentale matvaner å gjøre.